BJØRN CHRISTIANSEN | Photographer

Liten introduksjon og oppsummering

Da er uka mi som lakto-ovo-vegetarianer over og en kjapp førstekonklusjon er at det ikke blir noen vegetaruke 10. De første dagene var plankekjøring med pannekaker og stekt ris. Det ble også et lite besøk på Persilleriet i Trondheim hvor jeg fikk en indiskinspirert kulinarisk opplevelse med kikerter, bønner, lefse og noe mer. Påfølgende dager ble lettvindtmiddag med Findus wokblandinger, Toro-suppe, speilegg og brødskiver.
Å handle inn middag og engasjere seg for å være kreativ i matlaginga uten kjøtt krevde litt ekstra innsats. Men heldigvis var jeg ikke så, ironisk kalt blod-vegetarianer , at jeg ikke kunne spise egg og melkeprodukter. Som tidligere nevnt ble det både blomkålsuppe og pannekaker fortært under uka, noe som ga meg litt friere tøyler.

Forandringer fysiologisk sett

Å gå fra å spise kjøtt hver dag til å ikke innta kjøtt i det hele tatt var en stor utfordring både mentalt og fysiologisk sett. Jeg hadde en pakke salami i kjøleskapet og noen skiver laks i fryseren som lå i bakhodet og ropte på meg hele uka. Jeg måtte også finne ut av en del ting som jeg ikke kunne ta til meg, eksempelvis tran. Tran er noe jeg har fått inn som en slags morsmelkerstatning i og med at jeg er adoptert. Tran er rik på omega-3 som visstnok er veldig sunt, godt for hjerneutvikling og hjertet og de greiene der. Alternativet til å helle i meg fiskeolje, ja, for tran er laget av fisk, som igjen har puls, var å drikke noen desiliter med solsikke- eller olivenolje. Ikke veldig fristende.
Søken etter alternative næringskilder fikk meg til å titte litt nærmere på glassmanter og meitemarker. Førstnevnte består av 90% sjøvann som i grunn ikke gir så mye næring og man blir veldig tørst av. Sistnevnte har to pulsårer og går under definisjonen kjøtt. Seriøsiteten av vurderingen min kan tas med en klype salt, men personlig føler jeg at jeg har lært noe nytt og nyttig om faunaen i Norge.
Fysiologisk sett gikk jeg rundt og var sulten konstant. Spesielt etter middagsbesøket mitt på Persilleriet og grønnsaksmiddagen min var sulten den jeg slet mest med. En til to timer etter matinntaket rumlet magen min igjen. Dette resulterte i hyppigere mellommåltider med frukt og brødskiver med hvitost og honning.
Før vegetaruka 09 veide jeg 78 kilo, kanskje ideelt for en person på 173 centimeter, mandagen etter veide jeg meg igjen og var nede på 75 kilo, som er ei vekt jeg har holdt meg på i ukene etter. Nå tror kanskje folk at jeg har kjørt på med militærtreningsprogram bare for å bevise at avholdenhet fra kjøtt fører til vektreduksjon, men den gang ei. Fem treningsøkter, som normalt under hele vegetaruka 09, tre kickboxingøkter og to styrkeøkter. Dog med lavere prestasjon enn normalt.
Liten konklusjon
Det har vært litt læringsrikt å være vegetarianer og de siste dagene ble gjennomført mest på trass for å motbevise mine planteetende venner at jeg faktisk kunne greie å avstå fra kjøtt ei hel uke, og å overleve det. Jeg vil verken råde folk til å bli vegetarianere eller fraråde de. Er det på grunn av enkelte uhumane slaktemåter, vannskjøtsel av dyr eller for å redusere utslipp av klimagasser så kan det være en grei politisk sak og sultestreike, ja for det er sånn jeg opplevde uka, så er det greit over en kortere periode. Men for å bli vegetarianer av kosmetiske årsaker, vektreduksjon, vil jeg på det sterkeste fraråde det. Protein i kjøtt, nærmere bestemt fisk, er det beste proteinet man får i seg og den beste måten å gå noen kilo ned i vekt på er å trene og spise skikkelig. Skal man bare spise grønnsaker blir det cirka like dyrt i lengden, prisen på grønnsaker og frukt er kanskje noe lavere per kilo, men man må spise oftere, som igjen veier opp utgiftsmessig sett i forhold til kjøtt.
Jeg minner om at jeg ikke har noen som helst faglig bakgrunn for å uttale meg ernæringsfysiologisk sett eller biologisk sett. Dette er personlige erfaringer. Vegetarianer eller ei, lykke til med trening og matlaging!

Den siste dagen i mitt lille personlige helvete startet rundt tre søndag formiddag etter en fuktig kveld på byen for å feire ei venninnes bursdag. Det ble hverken kebab eller falafel på byen til nattmat, men en vegetarisk panini med mozarella og tomat. Kanskje ikke den mest næringsrike kosten, men det funka.

Søndag ettermiddag ble det inntatt en banan, en liten kasserolle med spaghetti og egen krydderblanding i olje som saus, samt litt ost oppå toppen. Etter en film med Helene gikk vi Ladestien fra Rotvoll og hjem og rett over tolv, natt til mandag gikk en skive med hamburgerrygg ned svelget mitt. Kjøtt har aldri smakt så godt tidligere.

En kort konklusjon og oppsummering av vegetaruka 09 kommer i morgen.

 

foto: Bjørn Christiansen, modell: Silje R

Vegetaruka 09, dag 6 er snart over. En dag igjen og jeg har faktisk greid å holde meg unna kjøtt såpass lenge at jeg overrasker meg selv igrunn. Dagen startet med to skiver italiensk salat, en med hvitost og noen glass vann. Etter en times tid var jeg sulten igjen og kvælte nedpå ei skål med frokostblanding. Til lunsj, etter trening ble det nok ei skål med frokostblanding før jeg stakk på Reina 8 og hadde fotoshoot med Silje R (bilde over).
Til middag ble det to speilegg med brødskiver under og noen skiver ost opp. Jeg gleder meg virkelig til å få tygge på noe skikkelig kjøtt igjen.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

foto: Bjørn Christiansen, Findus-ett-eller-annet

Jeg kan se for meg at helgen blir en litt større utfordring en en vanlig hverdag. Av og til hender det seg at jeg tar meg ett glass øl eller flere og havner litt utpå, og dømmekraften blir også deretter. Og som regel ender det med litt nattmat ute på byen eller ostesmørbrød når man kommer hjem. Vi får bare krysse fingrene og håpe på at det blir falafel og ostesmørbrød uten salami i helga.

Litt hektisk start på dagen medførte at jeg glemte hele matpakken hjemme. Tre skiver hvitost, to skiver med kokt egg og en med bare smør til den vegetariske, italienske salaten. Det ble forsåvidt to skiver med italiensk, vegetarisk salat til frokost, ett stort glass vann og en kaffe på ferga. Resten av arbeidsdagen vurderte jeg en liten stund å stikke nedi fjæra å plukke noen glassmaneter, men etter litt konsultasjon på facebook ble vi på en måte enige om at glassmaneter har både nervesystem og kjønnsorgan, og kan derfor ikke benyttes som mat i en lunsjsammenheng. Strengt tatt er vel glassmaneter noen å 90% saltvann og ville kanskje ikke vært det mest næringsrike og sunne kosttilskuddet / den ideelle lunsjerstatteren. Heldigvis kom en av lærerne og kontaktpersonene på skolen jeg var på med en kopp kaffe og to biter Toblerone, nok til å overleve frem til jeg kom hjem og fikk i meg noe skikkelig mat. Middagen ble de brødskivene med diverse pålegg jeg hadde lagt igjen hjemme om morgenen.
Etter å ha spist opp stakk jeg på litt styrketrening, karta nedpå en proteinshake og det siste kokte egget fra i går på en brødskive. Får si meg fornøyd med dagens matinntak. Kanskje det blir en banan eller pære ikveldinga før jeg legger meg.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

foto: Bjørn Christiansen, Blomkål og brokkolisuppe

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Dag 2 startet ganske rolig med inntak av 2 pannekaker fra gårsdagens kveldsmatlaging, bacon ble erstattet med blåbærsyltetøy i rikelige porsjoner. Videre etterfulgt av ett eple og en gulerot og to kopper kaffe, en hjemme og en på fosenferga. Til lunsj ble det fortært resterende 3 pannekaker uten noe på, en banan og tre kopper kaffe.

For at jeg faktisk skulle prøve noe annet enn pannekaker og stekt ris med egg tok jeg turen innom persilleriet og bestilte dagens eksotiske middag. En indisk-noe med noe lilla-rosa, noe som så ut som en kjøttkake med noe oppå, ei lefse med salat inni, kokt ris med en rød, sterk, kryddersaus og ei skål med noe med erter oppå. Velsmakende var det, men ble sulten igjen etter en drøy time. Så det siste måltidet i dag ble nok en pannekake med blåbærsyltetøy og ett glass vann.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Tran er laget av fisk.

Før jeg helte i ei spiseskje tran og slurpa i meg denne styrkedrikken av en omega-3-bombe, kom jeg til å tenke på om jeg faktisk kom til å bryte av vegetarianer-prosjektet mitt. Etter å ha gjort litt “grundigere” research på hva tran er (www.mollers.no), har jeg da funnet ut at tran faktisk er fisk i flytende form (Man bør kanskje ta noe av det jeg skriver med ei klype salt). Så skal jeg leve som vegetarianer ei uke, med de premissene om at jeg ikke skal spise noe som ikke har puls, må jeg nok styre unna og ta en pause fra den grønne flaska og heller prøve å finne noen andre kilder til omega-3.

Pannekakeoppskrifta jeg går etter når jeg er som følger:

• 3 egg
• noen desiliter melk
• noen desiliter mel
• ett glass blåbærsyltetøy
• litt salt og litt smeltet margarin

Fremgangsmåte: Rør inn melet og saltet i melka, samt litt smelta margarin. La det hele svelle noen minutter mens du sitter på facebook eller leser dagbladet.no. Varm ei stekepanne til middels temperatur, ha i litt margarin i stekepanna og øs litt røre oppi. Den første pannekaka blir som regel helt deformert og lite pen å se på, denne egner seg best som prøvesmakepannekake og kan spises mens resten av røra blir magisk forvandlet til andre, penere pannekaker. Serveres med sukker, syltetøy eller bacon (for de som ikke er vegetarianere).

Dag 1 i vegetarianeruka mi starta relativt bra. Til frokost ble det tre skiver med hvitost og paprika, to med kokt egg og en med Nugatti. Samt to kopper kaffe og en halv liter vann. Siden jeg skulle på Fosen å fotografere en skole der ble det også en kopp kaffe på ferga og en i bilen. Til lunsj ble det to bananer, ett eple, to kopper kaffe og en halv liter vann til. Da jeg kom hjem stekte jeg noen risrester fra gårsdagens asiatiske take-away-mat, sammen med to egg, erter, mais og gulerøtter. Etter to timer på kickboxingtrening blir det en proteinshake og etter dusjen blir det å handle litt melk og fikse pannekakerøre til pannekaker i kveld og i morgen tidlig. Kjøttsuget har ikke helt rukket å få fotfeste i meg, men det kommer nok smygende etterhvert.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Vegetarianeruke, modell: Kaktus

I uke 19 skal jeg utsette meg for den verste påkjenningen kroppen min noen sinne har opplevd. Å avstå fra all slags form for kjøttprodukter ei hel uke og bare spise kaninfôr kan bli mentalt utfordrende og til tider hardt for magen, som til vanlig er vant med å få heftige doser med kjøtt og lite grønt.

Hele idéen startet som et lite tankeeksperiment for godt og vel ett år siden etter å ha sett et eller annet program på TV om kjøttproduksjon og miljøet vårt, CO2. Så for å bidra til å senke CO2-utslippene bestemte jeg meg for å avstå fra kjøtt ett par dager, ikke at det ville ha noen betydelig innvirkning på det generelle utslippet, men for å få en slags selvgodfølelse, mitt lille miljøbidrag. Nå virker det som jeg prøver å fremstå som det miljøsvinet, men realiteten er at jeg faktisk kildesorterer papp- og metallembalasje og skrur av lyset i de rommene jeg ikke oppholder meg i. Jeg har til og med bytta ut alle lyspærene i leiligheten min med sparepærer. Dog merker jeg ikke særlig stor forskjell på strømregningene av den grunn.

Det ble ikke noe av vegetaruka mi i fjor, så etter å ha blitt kjent med en vegetarianer som jobber på Persilleriet i Trondheim, har hun gitt meg et litt videre spekter på hvilken mat man som vegetarianer putter i munnen. Det viser seg at alle mine fordommer om at vegetarianere var løvetannspisende, utsulta, bleike, kortvokste mennesker med underutviklet hjerne ikke helt stemmer. I sine gynge-sko er Helene, som vegetarianeren min heter, godt over hodet høyere enn meg, heller ikke så utsultet, bleik og underutviklet heller. Og på tross av at jeg ga henne en løvetann til lunsj ble ikke den fortært som et herremåltid. Småhånlige kommentarer om at jeg kommer til å sprekke etter tre dager har gitt meg viljestyrke til å våge meg utpå å påstå at jeg kan holde ut ei uke med kaninfôr, om jeg klarer det står det en tallerken med spare ribs til meg på Bare Blåbær på Solsiden i Trondheim påfølgende mandag.

Jeg står ovenfor tre valg, enten å gjennomføre med stil og leke kanin ei uke eller ta den anti-voldelige måten, å trekke meg som er nokså fislete, og å avstå fra inntak av annet enn vann ei hel uke. Planen er ihvertfall å prøve meg på det første alternativet. Å gjennomføre noe sånt og ikke falle tilbake til gamle vaner denne uka krever litt planlegging. Jeg må for eksempel kvitte meg med alt kjøtt jeg har i kjøleskapet, som fortiden er en ny pakke salami, hamburgerrygg, tre kyllingfiléter, fem laksefiléter, to pakker kjøttdeig, pytt i panne og en svinekotelett. Herregårdsmåltid denne uka med andre ord.

Reglene er som følger:

• Fra mandag 4. mai klokka 00:00 til Søndag 10. mai klokka 23:59:59 har jeg ikke lov til å putte i meg noe som er laget av kjøttprodukter
• Det inkluderer fjærkre, kveg, gris og fisk. Samt gelé og andre gelatinprodukter; eksempelvis seigmenn og seigdamer.
• Jeg må spise minst fire måltid om dagen og loggføre hva jeg har spist.

Forhåpentligvis har min kokkevenn Kim fra Bare Blåbær kommet tilbake fra de sydligere strøk og er såpass oppegående at han kan servere meg Spare ribs på Bare Blåbær når prosjektet er gjennomført.

Hypoteser om hva som vil skje i etterkant

Om jeg ikke kommer til å sprekke, noe både Helene og Kim er rimelig sikre på at jeg kommer til å gjøre, kan skjer det enten at jeg fortsetter å være vegetarianer. Magen har også greid å omstille seg fra å innta minst to kilo kjøtt i uka, til null-nix-nada. I det tilfellet har alle den full rett til å gi meg én slengkommentar om at jeg plutselig har blitt kanin eller noe i det kalibret. Hypotese 2 vil være at jeg kommer til å gjennomføre med stil, men kommer til å nyte spare ribsen så mye at dagen derpå er kjøleskapet mitt stappa fullt med mye godissnadder av dyr og jeg kommer til å se på denne uken som en epoke av livet mitt jeg ikke kommer til å vende tilbake til.

Hva skal man spise?

Sånn rent bortsett fra løvetann og salatblader, har jeg blitt introdusert for en hel rekke kjøttimiterende produkter; nevner i fleng: hamburger, kebab (falafel), bacon og kjøttdeig. I følge min mann på innsida, Helene, smaker ikke hamburgeren så verst, falafelen prøvesmakte jeg under alkoholisert påvirkning, nedskylt med en god munn kjøttkebab og jeg tør ikke uttale meg på grunnlag av den ene erfaringa jeg gjorde meg der. Når det kommer til kjøttdeigen hadde jeg nærkontakt av tredje grad med den for godt og vel en uke siden hvor vi, Helene og jeg, mekka en pizza med Hälsans kök, vegefärs som hadde konsistens som kattemat og smakte deretter. Ikke at jeg kan påberope meg å ha smakt på kattemat, men smaksopplevelsen var ihvertfall forhåndsdefinert av utseende og konsistens. Planen er å starte dagen med enten frokostblanding og noen brødskiver med det vanlige pålegget, sett bort i fra salami, servelat, skinke og lignende. Til lunsj blir det enda flere skiver uten kjøttpålegg. Det er middagen som kommer til å bli den store utfordringen kan jeg se for meg. Kveldsmat går som vanlig i brødskiver uten kjøtt.

Jeg innser at dette kan bli ei litt slitsom uke og jeg gleder meg allerede til den er over. Ønsk meg lykke til!