Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Helene Næss

Liten oppdatering om sykelulykken

Sist fredag, 12. juni, var jeg hos tannlege Marit Høye og fikk bygd opp begge fortennene som hadde knekt, dagen etter spiste jeg taco og presterte å knekke av den ene tannbiten jeg hadde fått bygd på, noe som har resultert i konstant ising i tennene og lite soving hele uka. Dog er jeg på bedringens vei. Skrubbsårene i ansiktet er så godt som helbredet og de på hendene er på god vei til å bli hele igjen. Dog blir jeg nok gående rundt med noen arr fremover. Alt i alt kostet sykeltryninga til sammen 1580 blanke kroner, 1380,- for å få fikset tennene og 200,- for kjøretur til St. Olavs Hospital i discobil. Ett lite tips til alle syklister verden over, sjekk alltid at forhjulet er ordentlig skrudd fast før man legger ut på korte og lange sykkelturer.

Bryllupsfotografering

I morgen starter den store sesongen med bryllups- og konfirmasjonsfotografering. Jeg har så og si bare to helger til ferie denne sommeren og det er i og for seg helt greit. I morgen skal jeg fotografere ett brudepar som skal gifte seg i Bakke Kirke i Trondheim for så å ta de med ut i bushen på Rotvoll for å ta takkekortbilder. Jeg både gleder og gruer meg litt, siden det er det første bryllupet som skal fotograferes i år.

Hovefestivalen 2009

Etter bryllupet går turen Orkdal og gjenforeningsfest med de jeg gikk på ungdomsskole sammen med. Søndag vender jeg nesen sørover, nærmere bestemt Arendal, Tromøya og Hovefestivalen 2009. Her skal jeg prøve å få tatt noen konsertbilder og av livet generelt på festival, samt å få med meg noen konserter; El Caco, The Prodigy, Disturbed, Franz Ferdinan, Slipknot og ikke minst Faith No More. Jeg ser frem til noen dager med mer sol og sommer enn det som har vært hittil i Trøndelag (13 grader og regn stort sett hele uka). Jeg drar forresten sammen med Helene Næss som jeg har portrettert (bilde over) på Mormors Stuer etter en litt fuktig tur på byen kvelden før. Helene jobber som tidligere nevnt på Persilleriet i Trondheim og vi skal visstnok ha med oss 200 kilo ris til mat-standen Persilleriet skal ha på Hove. Det som er litt morsomt er at jeg har vært på Hove og Tromøya mange år på rad, dog ikke på festivalen, men igjennom indonesiatreffet til søsteren min på slutten av åtti-tallet. Det blir kanskje litt rart å se igjen festivalområdet 20 år etter.

Illustrasjonsbildet mitt inngår i fotokonkurransen til ImageIt.

Da begynner jeg å komme i mål med gjennomgangen av bildene jeg tok på Reina 8 den 26. februar. Først ut har vi bildene til Ann-Linda Holte (sykepleier), Anna Ervik Johnsen (kickboxer) og Anne Siri Aamo (blå hettegenser).

Ann-Linda Holte

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Ann-Linda Holte

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Ann-Linda Holte

Da jeg fotograferte Ann-Linda sine bilder ville jeg prøve å portrettere henne som en småsprø og gal sykesøster på St. Olavs Hostpital anno 2014. Uten at jeg hadde sagt noe på forhånd så hadde hun i tillegg til å ta med seg en uniform, også tatt med seg ei sprøyte av besvimende dimensjoner. Dog ble det ikke tatt noen blodprøver der og da, så det røde i sprøyta er bare farge lagt på i etterkant.

Anna Ervik Johnsen

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Anna Ervik Johnsen

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Anna Ervik Johnsen

Anna har jeg trent kickboxing med i snart tre år på Trondheim Kickboxing Klubb. Ei utrolig morsom og glad jente, men på tross av dette ville jeg prøve å få frem litt bad-ass-babe-faktor i henne. Anna tok med en del av utstyret vi bruker i kickboxing, hansker, hjelm, håndbandasjer, foto- og leggbeskyttere. Vi droppet både hjelmen, tannbeskytteren og beskyttelse på føttene, og stod igjen med hansker.

Anne Siri Aamo

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Anne Siri Aamo

Den siste jenta, Anne Siri, er fra Orkdal og ble med Kristin Beate Sognli og søstera Monika Aamo inn til Trondheim for å se hvordan alt foregikk. Det var første gangen jeg hadde møtt henne så hadde ingen umiddelbare planer om hvordan jeg ville portrettere henne. Vi prøvde oss på noen poseringer og kom frem til dette portrettet.

Utstyret brukt på TFP-en

Jeg hadde nettopp gått til innkjøp av et nytt objektiv, Nikon Nikkor 24-120mm f/3.5-5.6 IF-ED AF-S VR, som du kan lese litt mer om på bytom.com. Hadde jeg visst da hva jeg visste nå, hadde jeg ikke benyttet meg av dette objektivet i det hele tatt på denne fotoshooten. Brennvidden er grei som et objektiv til bruk på sånn type arbeid. Jeg liker å kunne zoome litt ut og inn uten å forflytte meg så mange meter for å få det utsnittet jeg er ute etter. Jeg vurderte å bruke Sigma sitt 70-200 f/2.8 APO HSM objektiv, men siden jeg også vurderte helfigur på en del av bildene ble det ikke noe av. Kort fortalt om 24-120mm-eren til Nikon. Den har rask autofokus, grei brennvidde, men utrolig upresis. Over halvparten av bildene jeg tok ble uskarpe.

Fotograf: Bjørn Christiansen, modeller: Ann-Linda Holte og Nicolas Elvemo

Klokka har såvidt passert midnatt. Snøen som falt tidligere på dagen har forvandlet seg fra et hvitt pudder til en lysbrun, kald blanding av is og vann. En eller annen sjåfør der ute i natten leker tøffing og ruser bilen sin som om liv skulle stått på spill. Motoren på den lille, røde Peugeot Partneren gjør ett par døende host før motorduren stopper opp. Døra går opp og en sliten fotograf nærmest ramler ut av bilen. Løsner stroppene som har holdt på plass ett hvitt bakgrunnspapir fra taket før han åpner opp bagasjedørene på bilen. Lemper ut noen kofferter fulle av utstyr brukt i løpet av dagen. Med alt pakket på ryggen, skuldrene og i hendene subber han trøtt og sliten mot inngangsdøra, låser seg inn og går opp trappene til leiligheten. Vel inne og utstyret på plass åpner han lokket på den bærbare datamaskina og ser på bildefilene som har blitt produsert i løpet av ti timers intens fotografering.

Godt over femtenhundre bilder på Reina i dag! Trettienpersoner ble portrettert av portrettert, sekstifire boller ble fortært og et ukjent antall liter kakao, te og kaffe ble drukket. Stemmen min er helt gåen, knærne er møre av nærmere elleve timer på betonggulv i sokkelesten og John Blund med sanda si er farlig nære. Men var det verdt det? Ett organisatorisk lite helvete på forhånd med å få plassert folk riktig i timeplanen, svare på spørsmål om beliggenhet, hva man skal ha på, hvordan man skal posere, og ikke minst alt etterarbeidet som må gjøres i ettertid; sette opp brukergalleri, signere, scanne og sende kontraktene og passord, finne ut hvilke bilder hver person liker og til slutt sende inn søknad til Norsk Fotofagskole. Selvfølgelig var det verdt det. Ikke bare liker jeg å finne utsnitt, bygge ett bilde i forhold til lys, plassering av motiv og posering og til slutt trykke på utløserknappen på kameraet mitt. Det er noe rundt hele fotograferingen. Jeg hadde på følelsen av at det var god stemning i gangen før folk fikk komme inn, folk ble litt kjent og jeg fikk hilst på gamle venner jeg ikke har snakket med siden videregående eller på ett par uker eller timer. Jeg vil med dette takke alle som stilte opp for meg på Reina i dag og håper dere blir fornøyde med resultatet.

Over har jeg postert en liten smakeprøve fra to av tre helsepersonell som var på fotograferinga i dag, Ann-Linda Holte, sykepleier og ambulansesjåfør under utdanning og Nicolas Elvemo, medisinstudent.