Photographing portraits is what I have been doing most my time as a professional photographer. I started working in Fovea Skolefoto as a school portrait photographer also photographing kids in kinder garden all across the country. For two seasons I have been doing the same type of photography for a Trondheim based business called Iris Skolefoto. All this time I’ve doing portraits haven’t helped me gained technical experience, but rather experience communicating with the people I have been photographing. Learning different persuasion techniques for getting the facial expressions that I wanted to get, mostly smiling. You meet a lot of different people on the road, from the ones who are so shy wishing for a lightning to strike to those who can’t wait till it is their turn in front of the camera.
As you might have figured out, this is also a photo, a portrait, I shot during my years at Norsk Fotofagskole. This time the assignment was to make a CD-cover for a real or fictional band. And realistic enough, that is some of the projects I am working on today. The band I shot is called Hell Is Repetition. What my plan was was to photograph both portraits and some shots of the band together, the usual stuff you see.
A huge inspiration source for me and this particular shot was Richard Avedon, who you can read more about on his web page www.richardavedon.com. One of his techniques on photographing portraits was to have a big white sheet hung up in the shade and photograph them as they were right in front of it. This gave you plain, white backdrop which gave the subject the entire focus. Much like you see in family portraits and such today. I decided to go for this technique, bought a huge bed sheet and stretched it between two light stands and shot six portraits, two of each band member.
Inspiration is a good source for great ideas. Find some favorite photographers, try to make out what appeals to you in their work and try to replicate. Don’t do a blueprint of what they are doing but add some personal touches. My Richard Avedon-setup was quite cheap, you don’t really need light stands, but you can always tape the bed sheet to the wall.
This is part three of model test I had with Jennifer Hansen, Modelbureauet ModelBooking. Stylist of the photo shoot was Malene Micha Juhl, who did a fabulous job of preparing Jennifer for the different pictures. This part of the photo shoot is inspired by fashion photographer Richard Avedon and his airy jump-images, which is perhaps inspired by Henri Cartier Bresson’s picture in which a man jumping over a puddle. A good illustration of the theory behind “the decisive moment”. My thought behind this was that I had my shots of Jennifer posing static and now I wanted some movement. Her skirt was kind of wavy and letting her hair down enhanced the movement.
The technique I did to get these images the most sharp, in spite of a great movement was to lower the ambient light in the studio. Since this was a daglysstudio was a little difficult to cover the windows, but all the lights were turned off and setting the light of the flash was turned off. The camera was set to continuous focus, or AI Servo on Canon, an aperture of f/14 and a shutter speed of 1/200 second at ISO200. The reason that the aperture is set so low is to eliminate most of the ambient light and only let the flash freeze the picture. All three images are captured with just a flash.
Skolestart var sist fredag, men hele forrige uke var jeg opptatt med å skyte runway-bilder for RunwayPassport under Oslo Fashion Week. Helgens oppgave kom derfor litt sent for meg og det ble litt mye frem og tilbake med hvem som skulle fotografere hvem, men jeg endte i hvert fall til slutt opp med å portrettere førsteklassingen Tom-Olav Bøyum fra litt utenfor Oslo. I all hovedsak har jeg brukt det hvite fine lakenet jeg kjøpte i vår som både reflektor og bakgrunn, altså bare naturlig og tilstedeværende lys. Bildeserien er fotografert i Djupvika i Trondheim.
I løpet av uka skal vi starte å jobbe med dokumentarfoto og fotojournalistikk, noe jeg ser veldig frem til. I morgen blir det å fortsette redigeringa av bildene fra Oslo Fashion Week og om jeg rekker det noen av de andre opptakene fra i sommer.
Foto: Bjørn Christiansen, Hell is Repetition, Eirik Tiller, Christopher Iversen, Håvard Felberg
Foto: Bjørn Christiansen, Hell is Repetition, Eirik Tiller, Christopher Iversen, Håvard Felberg
Foto: Bjørn Christiansen, Hell is Repetition, Eirik Tiller, Christopher Iversen, Håvard Felberg
Foto: Bjørn Christiansen, Hell is Repetition, Eirik Tiller, Christopher Iversen, Håvard Felberg
Foto: Bjørn Christiansen, produktbilde av CD-Coveret
Foto: Bjørn Christiansen, produktbilde av CD-Coveret
Den siste oppgaven vi hadde på Norsk Fotofagskole gikk ut på at vi skulle lage et CD-Cover for et reelt, valgfritt band. Etter å ha tatt en kjapp prat med Eirik Tiller fra Trøndercore Records ble det til at jeg fikk fotografere bandet Hell is Repetition, bestående av Christopher Iversen, vokal, Håvard Felberg på gitar, Khalid Azam på bass og Eirik Tiller på trommer. På grunn av litt dårlig tid til planlegging ble diverse planer om å kjøre bildene i David La Chapelle-stil skrinlagt, inntil videre, og jeg kjørte en litt mer tilbaketrukket Richard Avedon- og Anton Corbijn-stil over bildene. Khalid lå dessverre hjemme og var syk under opptaket så han ble ikke portrettert denne runden. Selve oppgaven var ganske fri, det skulle leveres totalt fjorten bilder. Forside og bakside på booklet, bakside på cover og innsida av CD-coveret. Bookleten skulle også inneholde 12 bilder hvor det var portretter av alle i bandet eller artisten.
Jeg valgte å bygge opp bookleten min ved å kjøre to portretter av hver enkelt bandmedlem med et tilhørende produktbilde av instrumentet vedkommende spilte på. Bildene bør sees i sammenheng som en helhet på tross av at jeg hele tiden prøver å fotografere slik at bildene står sterkt også alene. Grunnen til at jeg har valgt å legge instrumentbildene i farger er for å gjøre bookleten mer spennende enn om de også skulle være i gråskala. Jeg måtte også legge inn to bilder i en liten film noir-stil på grunn av Kahlids fravær. Håper du liker bildeserien min.
Helt til slutt i oppgaven skulle vi også lage en liten musikkvideo. Siden jeg aldri egentlig har laget en hel musikkvideo og har veldig lite erfaring med dette ble resultatet heller dårlig. Bildene som ble brukt er fotografert av Sascha Njaa som et lite “Bak kulissene”-prosjekt og gir deg kanskje en liten forestilling om hvordan oppsettet på portrettene jeg fotograferte var satt opp.
Jeg håper jeg får tid til å gjennomføre en ny serie med bandet med inspirasjon fra moodboardet og den originale planen min i sommer.
Dette er de to første portrettene jeg har tatt med Sinar F2 (4×5″), storformat-kamera. Portrettene er fotografert i sammenheng med kurset arkitetkfotografering og utprøving av hvordan et storformatkamera fungerer på Norsk Fotofagskole. Hovedsaklig skulle vi lære oss å lade kameraet med 4×5″ negativ-film, sette opp kameraet og stille det inn for å fotografere et papprør, men jeg hadde litt lyst til å se hvordan det fungerte å fotografere mennesker med.
Mest kjente fotografen som brukte storformat var fotografen Richard Avedon (1923 – 2004) med sin mest kjente portrettserie “In The American West”.
Storformat-kameraet bruker en 4×5″ stor film som settes inn parvis i en kassett, som deretter settes inn i bakstykket på kameraet. Hele kameraet består av bakstykke, kassett, et rør som kan forlenges for å justere for- og baksatsene, samt en belg, trekkspill eller tøy, og objektivet. Bortsett fra at dagens digitalkamera bruker en bildebrikke til å tegne bildet fremfor storformatkameraet som bruker film er dybdeskarpheten en stor, vesentlig forskjell. En blender f/11 vil på storformat være to blendere lavere (f/22) for å tegne et like skarpt området. Den største blenderen på en storformat er f/5.6, noe som betyr igjen at man må bruke lengre lukkertider for å få samme dybdeskarphet. En annen forskjell er også det som kalles tilt-shift hvor man kan velge selektivt fokusplan.
Portrettene over er av to klassekamerater, Madeleine Nilsson og Rasmus Kongsøre og er skutt ganske på måfå uten veldig mye planlegging. Begge bildene ble også en smule overeksponert. Det man bruker for å justere utsnitt er mattskiven som ligger helt bakerst i bakstykket. Den tegner bildet både speilvendt og opp-ned (akkurat som på mellomformat, Hasselblad) og kan være litt svimlende å venne seg til i første omgang, men jeg kan se for meg at dette blir et ganske morsomt kamera å jobbe med på senere opptak, både arkitektur og portrett/fashion.
På bildet av Rasmus Kongsøre har jeg prøvd å legge en selektiv fokus på øynene, skutt på med vinduslys på f/11, ISO100 og lukker på ett sekund. Portrettet av Madeleine Nilsson er skutt med innstillingslyset på en broncolor, f/5.6, ISO100 og en lukker på 2 sekunder. Blenderen er en av grunnene til at det meste av kroppen hennes er skarpt, mens ansiktet som er litt nærmere kameraet fremstår som uskarpt. Å stille fokus med et storformat-kamera er ikke gjort på en-to-tre, (les: manuell fokus, opp-ned og speilvendt).
Det jeg har lært av dette er å få sterkest mulig lys (f/22) slik at hele personen jeg skal portrettere fremstår som skarp. De svarte stripene rundt kantene kommer av filmkassetten / holderen som holder på plass filmen.
Hi and welcome to my blog / portfolio. My name is Bjørn Christiansen I am a 29 year old and live in Trondheim where I currently I work as a freelance photographer shooting fashion, commercial, documentary and portraits. Enjoy my site!
