foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristina Steinset
foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristina Steinset
I helga fikk jeg et spørsmål fra Lene Borgersen om hvordan jeg hadde lyssatt et bilde slik at hele bakgrunnen ble svart. Lene er i oppstartsfasen når det kommer til foto, men håper jeg ikke snakker langt over hodet på henne av den grunn. Her kommer en liten mal på lysoppsettet jeg brukte på det spesifikke bildet hun spurte om. Om den ikke er helt korrekt i forhold til opptaksdagen, så er det i hvert fall slik jeg tenker de gangene jeg vil gjøre bakgrunnen helt svart.
Først kan det være litt lurt å lære seg litt om lysmodifisering, før man studerer lysdiagramet slik at man forstår hva jeg snakker om.
Lysmodifisering
- Bare bulb – NÃ¥r man ikke har modifisert et lys i det hele tatt kalles det en bare bulb, lyset blir spredt over alt og har liten retning.
- Blitsreflektor – Man kan sette pÃ¥ en reflektorhette pÃ¥ blitsen som gjør at man fÃ¥r en viss retning pÃ¥ lyset. Reflektorer kan variere i størrelser og “fokusering” akkurat som objektiv. En normal-zoom-reflektor kalles en 70-reflektor. Vil man ha et mer konsentrert lys gÃ¥r man opp i tallene.
- Grid / Raster РFor ̴ f̴ fokusert lyset enda mer og laget en form av lyset, sirkler o.l, kan man modifisere blitsen ved ̴ sette p̴ en grid. Det er et filter med sm̴ hull formet i den formen man vil at lyset skal ha n̴r den treffer motivet. Om man vil ha en oval ring p̴ bakgrunnen setter man p̴ en grid med sirkelform p̴ lyset som lyser opp bakgrunnen. En grid forhindrer ogs̴ at lyskjeglen sprer seg i rommet, men holder en retningen den er pekt i.
- Softboks – En softboks kommer i flere former, avlange, oktale, kvadratiske osv. med enten ett eller to hvite filter som lyset gÃ¥r igjennom. Størrelsen pÃ¥ softboksen endrer størrelsen pÃ¥ lyskilden og filtrene myker opp lyset og minsker kontrasten i overgangene. Desto lengre unna og mindre en lyskilde er, desto hardere kontrast blir det i skyggene. Og motsatt, desto nærmere motivet er en større lyskilde, desto mykere blir overgangen fra lyst til mørkt.
- Paraplyer Рreflekterte og shoot-through РParaplyer er greit ̴ ha med seg n̴r man skyter p̴ location. Fungerer litt som en softboks med litt mindre kontroll p̴ lysretningen.
- Beautydish РUten ̴ g̴ alt for mye inn p̴ fysikken i lysretningen gir denne en semi-mykt-hardt lys.
- LÃ¥vedører og flagg – LÃ¥vedører er noe man setter pÃ¥ blitsen for Ã¥ hindre at lyset treffer punkt man ikke ønsker Ã¥ ha lyssatt. Flagg kan være store isoporplater malt matt svart, reflektorens sorte side o.l. Disse modifikatorene har som oppgave Ã¥ suge til seg lys og begrense lyssøl i omrÃ¥der der man ikke ønsker lys.
- Reflektor РEn reflektor er en plate, skive, disk, eller noe lignende reflekterer lys. Man kan bruke alt fra profesjonfelt utstyr til flere tusen eller en hvit isoporplate. Hovedoppgaven til en reflektor er ̴ lyssette motivet med indirekte lys.
Lysoppsett for svart bakgrunn
Lysoppsett steg for steg
- Når man jobber i studio er det veldig viktig med lysmåling for å få lyset rett for å få til den effekten man er ute etter. En forståelse av lyset er også viktig å kunne. Hvordan lyset beveger seg, hva som skjer om man modifiserer blitser med grids, paraplyer og reflektorer. Å vite litt om lysmodifikatorer kan hjelpe til med videre komposisjon av bildet.
- Man vil gjerne bruke den mørkeste fotobakgrunnen man har for å gjøre bakgrunnen svart. Det beste valget her er å bruke en matt, svart bakgrunn av tøy. Grunnen er at tøy ikke reflekterer like mye som papir eller andre ting med glatt overflate, men heller absorberer lyset. Personlig etter å ha gått et år på Norsk Fotofagskole liker jeg at det er litt tegning i bakgrunnen for å gi bildet og motivet et snev av virkelighet siden det er sjeldent en person står i et helt tomt rom.
- Bestem deg for hvilken blender du vil skyte på. Blokker ut alt lys som treffer bakgrunnen enten med å bruke låvedører på blitsene eller svarte flagg o.l. mål det lyset som evt treffer bakgrunnen til minst 3 blendertrinn lavere enn hovedlyset.
- Blendertrinn eller blendersteg: f/1.0, f/1.4, f/2.0, f/2.8, f/4.0, f/5.6, f/8, f/11, f/16, f/22, f/32 osv
- Velger du Ã¥ skyte bildet ditt pÃ¥ f/11, mÃ¥ler du lyset som treffer bakgrunnen til maks f/4.0. Om det allikevel skulle komme noe “lyssøl” pÃ¥ bakgrunnen kan man modifisere hovedlyset med en grid for Ã¥ fokusere lyset ytterligere til Ã¥ treffe bare modellen.
- Avstanden mellom bakgrunnen og modellen spiller også en liten rolle for om bakgrunnen blir helt svart. Stiller du modellen helt oppe i bakgrunnen er det større sjans for å få lys-søl enn om modellen står 3-4 meter nærmere kameraet.
- Når man jobber i studio så har man veldig kontrollerte lysforhold. Lukkerhastigheten har i liten grad noe å si og man styrer eksponeringene sine hovedsaklig kun ved hjelp av å stille størrelsen på blenderen og ISO-verdien på filmen / i kameraet. Normalt synkroniserer kamera og blitser fint på 1/125 sekund og opp til 1/250-dels sekund. Det varierer fra kameraprodusent, blitsprodusent til kameramodell. For å være sikker på at man får fryst et øyeblikk anbefales det å ikke gå lavere enn 1/125-sekund.
- De to paraplyene på hver side av modellen er for å kante ut modellen slik at hun ikke forsvinner i bakgrunnen.
Et bilde fotografert med en lukker på 1/8-sekund. Jeg har lagt det ved for å illustrere hva som skjer om man har en for lang lukker i forhold til bevegelsesuskarphet. Dette er gjort for å få en bevegelseseffekt ved hjelp av det ambiente /tilstedeværende lyset. For å få skarp tegning i modellen er det også fyrt av en blits. Blenderen her er f/3.5. Grunnen til at jeg har valgt en så åpen blender er for å spare strøm i batteriaggregatet.
Foto: Bjørn Christiansen, modell: Hedvig Kristine Sundland, make-up og hår: Tina Larsen
Håper dette var nok forklarende om hvordan man får en svart bakgrunn i studio.
