foto: Bjørn Christiansen, modell: Martine Lein Skrove

Her er et portrett jeg tok av Martine Lein Skrove som går i klassen min på Norsk Fotofagskole. Portrettet er lyssatt med tre blitser og en reflektor, ikke veldig forskjellig lysoppsett som jeg hadde på portrettet jeg tok av Sascha Njaa tidligere i vinter. På portrettet av Martine er det to blitser ca 45 grader bakfra som peker mot midten med en 70-reflektor målt til blender f/11. Over og forfra henger det en blis med en beauty dish med en styrke på f/8 og under er det en sølvreflektor for å lyse opp skyggepartiene under haka. Lyset gir dybde og fin dynamikk i kontraster. Siden bakgrunnen ikke er lyssatt blir denne grå av lyssølet fra beauty dishen, reflektoren og de to blitsene bakerst. Om man skal lage helt svart bakgrunn må man flagge ut alle lysene og kjøre en høyere lukkerhastighet (1/250). Kamerainnstillingene var forsåvidt ISO200, f/8.0 og 1/125 i lukker.

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio

foto: Bjørn Christiansen, filmkassetten på en 4x5-tommer storformat

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio. Bjørn Tore Økland tok turen innom og sa hei.

Her er noen bilder bak kulissene til opptaket Sascha Njaa og Madeleine Nilsson hadde med storformatkamera Tirsdag 20. April. Oppgaven var å fotografere en pappsylinder med Sinar F2 og et 210mm objektiv, helst på blender f/22-f/45 for å få mest mulig dybdeskarphet. Siden storformatfilmen vi bruker er på ISO100 ble lukkerhastighetene på godt og vel fire sekunder. Ganske lite aktuelt å bruke dette kameraet under sportsfotografering med andre ord.
Etter at Madeleine og Sascha var ferdig med sine opptak stakk jeg opp og ladet en kassett med to filmer og fikk skutt både pappsylinder og portrett av Madeleine Nilsson.

Til uka skal vi fotografere mitt gamle læringssted Realfagsbygget på NTNU Gløshaugen med samme kamera, 90mm objektiv. Det kommer nok til å bli et kjært gjensyn med nye øyne for arkitektur.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Rasmus Kongsøre

foto: Bjørn Christiansen, modell: Madeleine Nilsson

Dette er de to første portrettene jeg har tatt med Sinar F2 (4×5″), storformat-kamera. Portrettene er fotografert i sammenheng med kurset arkitetkfotografering og utprøving av hvordan et storformatkamera fungerer pÃ¥ Norsk Fotofagskole. Hovedsaklig skulle vi lære oss Ã¥ lade kameraet med 4×5″ negativ-film, sette opp kameraet og stille det inn for Ã¥ fotografere et papprør, men jeg hadde litt lyst til Ã¥ se hvordan det fungerte Ã¥ fotografere mennesker med.
Mest kjente fotografen som brukte storformat var fotografen Richard Avedon (1923 – 2004) med sin mest kjente portrettserie “In The American West”.
Storformat-kameraet bruker en 4×5″ stor film som settes inn parvis i en kassett, som deretter settes inn i bakstykket pÃ¥ kameraet. Hele kameraet bestÃ¥r av bakstykke, kassett, et rør som kan forlenges for Ã¥ justere for- og baksatsene, samt en belg, trekkspill eller tøy, og objektivet. Bortsett fra at dagens digitalkamera bruker en bildebrikke til Ã¥ tegne bildet fremfor storformatkameraet som bruker film er dybdeskarpheten en stor, vesentlig forskjell. En blender f/11 vil pÃ¥ storformat være to blendere lavere (f/22) for Ã¥ tegne et like skarpt omrÃ¥det. Den største blenderen pÃ¥ en storformat er f/5.6, noe som betyr igjen at man mÃ¥ bruke lengre lukkertider for Ã¥ fÃ¥ samme dybdeskarphet. En annen forskjell er ogsÃ¥ det som kalles tilt-shift hvor man kan velge selektivt fokusplan.

Portrettene over er av to klassekamerater, Madeleine Nilsson og Rasmus Kongsøre og er skutt ganske på måfå uten veldig mye planlegging. Begge bildene ble også en smule overeksponert. Det man bruker for å justere utsnitt er mattskiven som ligger helt bakerst i bakstykket. Den tegner bildet både speilvendt og opp-ned (akkurat som på mellomformat, Hasselblad) og kan være litt svimlende å venne seg til i første omgang, men jeg kan se for meg at dette blir et ganske morsomt kamera å jobbe med på senere opptak, både arkitektur og portrett/fashion.
På bildet av Rasmus Kongsøre har jeg prøvd å legge en selektiv fokus på øynene, skutt på med vinduslys på f/11, ISO100 og lukker på ett sekund. Portrettet av Madeleine Nilsson er skutt med innstillingslyset på en broncolor, f/5.6, ISO100 og en lukker på 2 sekunder. Blenderen er en av grunnene til at det meste av kroppen hennes er skarpt, mens ansiktet som er litt nærmere kameraet fremstår som uskarpt. Å stille fokus med et storformat-kamera er ikke gjort på en-to-tre, (les: manuell fokus, opp-ned og speilvendt).
Det jeg har lært av dette er å få sterkest mulig lys (f/22) slik at hele personen jeg skal portrettere fremstår som skarp. De svarte stripene rundt kantene kommer av filmkassetten / holderen som holder på plass filmen.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Sascha Njaa

Under kurset Farge og Estetikk på Norsk Fotofagskole i starten av Mars 2010 fotograferte jeg dette portrettet av Sascha Njaa (Saschas hjemmeside). Hovedsaklig er dette bare et testbilde for å se hvordan lyset kom til å falle på modellen min i etterkant, men jeg ble såpass fornøyd med det at jeg hadde lyst til å dele det med dere.

Strobistinfo

foto: Bjørn Christiansen, Strobistinfo

Over ser dere en liten skisse over hvordan jeg har satt lyset til portrettene. Jeg har brukt en grå bakgrunn som er belyst av en lampe (f/11). Denne lampen hadde muligheter for å få byttet ut fargefilter. Grunnen til at jeg har brukt grå og ikke hvit eller sort bakgrunn er for å få en kraftigere fargemetning i selve bakgrunnen. Hvis jeg hadde brukt grå bakgrunn hadde fargen blitt for uren og blass, med sort bakgrunn hadde fargen heller ikke blitt like skarp som jeg ønsket å få bildene.
De to blitsene med grid mÃ¥lt til f/16 fungerer som kantlys og separerer modellen, i dette tilfellet Sascha Njaa, fra bakgrunnen. Ã… kjøre separasjonslys / kantlys pÃ¥ denne mÃ¥te gir bildet en følelse av dybde og avstand. Blitsen som er mÃ¥lt til blender f/9.0 (beautydish) har montert en grid pÃ¥ seg. Dette er gjort for Ã¥ fÃ¥ retning pÃ¥ lyset og for Ã¥ unngÃ¥ lys-søl pÃ¥ bakgrunnen slik at fargemetningen ble beholdt. For Ã¥ unngÃ¥ tunge skygger under øynene er det brukt en sølv-reflektor fra undersiden av ansiktet. Dette ser man kanskje ogsÃ¥ godt i øynene. Slik belysning er populært kalt “butterfly lighting”, sommerfugl-belysning pÃ¥ grunn av skyggetegninga man fÃ¥r under nesen.

Her er portrettene jeg brukte i leveringa mi. Serien er litt inspirert av Fam Irvoll og tegneserieskurker.

foto: Bjørn Christiansen, The Villains

Fra venstre: Miriam, Kristianne og Sascha.

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Elisabeth Bolme

Dette portrettet ble tatt i mai 2008 med en Nikon D200 og en Sigma 17-70 f/2.8-4.5, på Reina 8. Reina 8, eller Hypersentret som det også heter er bygningen hvor jeg instruerer kickboxing. Om jeg ikke husker helt feil var dette ett av de første portrettene jeg fotograferte av Elisabeth Bolme. På den tiden var jeg veldig bevisst på meg selv at jeg ville få frem irisen og fargene i øynene, og at disse skulle fremstå som det skarpeste i bildet. Kanskje det har med at jeg på den tiden jobbet for Fovea AS som barnehage- og skolefotograf og at de hadde innprentet dette i tankegangen min sammen med det å fylle formatet. Bildene jeg tar nå om dagen bærer fremdeles preg av at fokuspunktet mitt ligger på øyet (vinduet til sjelen?), og at når jeg tar bildet tenker jeg ofte på at formatet skal fylles helt ut fremfor å beskjære det noe i ettertid.

Uansett, det jeg har gjort her er å fotografer Elisabeth på en grå tøybakgrunn fra lastolite, tre blitser rett forfra, en modifisert med en oktal softboks og to med hvite paraplyer for å få en slags high-key effekt. I etterbehandlingsprosessen har jeg dratt ned fargemetningen i hudtonene som gjør at øynene står frem ekstra mye og får den fokusen jeg vil ha.