BJØRN CHRISTIANSEN | Photographer

foto: Bjørn Christiansen, modell: Martine Lein Skrove

Her er et portrett jeg tok av Martine Lein Skrove som går i klassen min på Norsk Fotofagskole. Portrettet er lyssatt med tre blitser og en reflektor, ikke veldig forskjellig lysoppsett som jeg hadde på portrettet jeg tok av Sascha Njaa tidligere i vinter. På portrettet av Martine er det to blitser ca 45 grader bakfra som peker mot midten med en 70-reflektor målt til blender f/11. Over og forfra henger det en blis med en beauty dish med en styrke på f/8 og under er det en sølvreflektor for å lyse opp skyggepartiene under haka. Lyset gir dybde og fin dynamikk i kontraster. Siden bakgrunnen ikke er lyssatt blir denne grå av lyssølet fra beauty dishen, reflektoren og de to blitsene bakerst. Om man skal lage helt svart bakgrunn må man flagge ut alle lysene og kjøre en høyere lukkerhastighet (1/250). Kamerainnstillingene var forsåvidt ISO200, f/8.0 og 1/125 i lukker.

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio

foto: Bjørn Christiansen, filmkassetten på en 4x5-tommer storformat

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio

foto: Bjørn Christiansen, Madeleine Nilsson og Sascha Njaa med Sinar F2 i studio. Bjørn Tore Økland tok turen innom og sa hei.

Her er noen bilder bak kulissene til opptaket Sascha Njaa og Madeleine Nilsson hadde med storformatkamera Tirsdag 20. April. Oppgaven var å fotografere en pappsylinder med Sinar F2 og et 210mm objektiv, helst på blender f/22-f/45 for å få mest mulig dybdeskarphet. Siden storformatfilmen vi bruker er på ISO100 ble lukkerhastighetene på godt og vel fire sekunder. Ganske lite aktuelt å bruke dette kameraet under sportsfotografering med andre ord.
Etter at Madeleine og Sascha var ferdig med sine opptak stakk jeg opp og ladet en kassett med to filmer og fikk skutt både pappsylinder og portrett av Madeleine Nilsson.

Til uka skal vi fotografere mitt gamle læringssted Realfagsbygget på NTNU Gløshaugen med samme kamera, 90mm objektiv. Det kommer nok til å bli et kjært gjensyn med nye øyne for arkitektur.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Rasmus Kongsøre

foto: Bjørn Christiansen, modell: Madeleine Nilsson

Dette er de to første portrettene jeg har tatt med Sinar F2 (4×5″), storformat-kamera. Portrettene er fotografert i sammenheng med kurset arkitetkfotografering og utprøving av hvordan et storformatkamera fungerer på Norsk Fotofagskole. Hovedsaklig skulle vi lære oss å lade kameraet med 4×5″ negativ-film, sette opp kameraet og stille det inn for å fotografere et papprør, men jeg hadde litt lyst til å se hvordan det fungerte å fotografere mennesker med.
Mest kjente fotografen som brukte storformat var fotografen Richard Avedon (1923 – 2004) med sin mest kjente portrettserie “In The American West”.
Storformat-kameraet bruker en 4×5″ stor film som settes inn parvis i en kassett, som deretter settes inn i bakstykket på kameraet. Hele kameraet består av bakstykke, kassett, et rør som kan forlenges for å justere for- og baksatsene, samt en belg, trekkspill eller tøy, og objektivet. Bortsett fra at dagens digitalkamera bruker en bildebrikke til å tegne bildet fremfor storformatkameraet som bruker film er dybdeskarpheten en stor, vesentlig forskjell. En blender f/11 vil på storformat være to blendere lavere (f/22) for å tegne et like skarpt området. Den største blenderen på en storformat er f/5.6, noe som betyr igjen at man må bruke lengre lukkertider for å få samme dybdeskarphet. En annen forskjell er også det som kalles tilt-shift hvor man kan velge selektivt fokusplan.

Portrettene over er av to klassekamerater, Madeleine Nilsson og Rasmus Kongsøre og er skutt ganske på måfå uten veldig mye planlegging. Begge bildene ble også en smule overeksponert. Det man bruker for å justere utsnitt er mattskiven som ligger helt bakerst i bakstykket. Den tegner bildet både speilvendt og opp-ned (akkurat som på mellomformat, Hasselblad) og kan være litt svimlende å venne seg til i første omgang, men jeg kan se for meg at dette blir et ganske morsomt kamera å jobbe med på senere opptak, både arkitektur og portrett/fashion.
På bildet av Rasmus Kongsøre har jeg prøvd å legge en selektiv fokus på øynene, skutt på med vinduslys på f/11, ISO100 og lukker på ett sekund. Portrettet av Madeleine Nilsson er skutt med innstillingslyset på en broncolor, f/5.6, ISO100 og en lukker på 2 sekunder. Blenderen er en av grunnene til at det meste av kroppen hennes er skarpt, mens ansiktet som er litt nærmere kameraet fremstår som uskarpt. Å stille fokus med et storformat-kamera er ikke gjort på en-to-tre, (les: manuell fokus, opp-ned og speilvendt).
Det jeg har lært av dette er å få sterkest mulig lys (f/22) slik at hele personen jeg skal portrettere fremstår som skarp. De svarte stripene rundt kantene kommer av filmkassetten / holderen som holder på plass filmen.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Sascha Njaa

Under kurset Farge og Estetikk på Norsk Fotofagskole i starten av Mars 2010 fotograferte jeg dette portrettet av Sascha Njaa (Saschas hjemmeside). Hovedsaklig er dette bare et testbilde for å se hvordan lyset kom til å falle på modellen min i etterkant, men jeg ble såpass fornøyd med det at jeg hadde lyst til å dele det med dere.

Strobistinfo

foto: Bjørn Christiansen, Strobistinfo

Over ser dere en liten skisse over hvordan jeg har satt lyset til portrettene. Jeg har brukt en grå bakgrunn som er belyst av en lampe (f/11). Denne lampen hadde muligheter for å få byttet ut fargefilter. Grunnen til at jeg har brukt grå og ikke hvit eller sort bakgrunn er for å få en kraftigere fargemetning i selve bakgrunnen. Hvis jeg hadde brukt grå bakgrunn hadde fargen blitt for uren og blass, med sort bakgrunn hadde fargen heller ikke blitt like skarp som jeg ønsket å få bildene.
De to blitsene med grid målt til f/16 fungerer som kantlys og separerer modellen, i dette tilfellet Sascha Njaa, fra bakgrunnen. Å kjøre separasjonslys / kantlys på denne måte gir bildet en følelse av dybde og avstand. Blitsen som er målt til blender f/9.0 (beautydish) har montert en grid på seg. Dette er gjort for å få retning på lyset og for å unngå lys-søl på bakgrunnen slik at fargemetningen ble beholdt. For å unngå tunge skygger under øynene er det brukt en sølv-reflektor fra undersiden av ansiktet. Dette ser man kanskje også godt i øynene. Slik belysning er populært kalt “butterfly lighting”, sommerfugl-belysning på grunn av skyggetegninga man får under nesen.

Her er portrettene jeg brukte i leveringa mi. Serien er litt inspirert av Fam Irvoll og tegneserieskurker.

foto: Bjørn Christiansen, The Villains

Fra venstre: Miriam, Kristianne og Sascha.

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Elisabeth Bolme

Dette portrettet ble tatt i mai 2008 med en Nikon D200 og en Sigma 17-70 f/2.8-4.5, på Reina 8. Reina 8, eller Hypersentret som det også heter er bygningen hvor jeg instruerer kickboxing. Om jeg ikke husker helt feil var dette ett av de første portrettene jeg fotograferte av Elisabeth Bolme. På den tiden var jeg veldig bevisst på meg selv at jeg ville få frem irisen og fargene i øynene, og at disse skulle fremstå som det skarpeste i bildet. Kanskje det har med at jeg på den tiden jobbet for Fovea AS som barnehage- og skolefotograf og at de hadde innprentet dette i tankegangen min sammen med det å fylle formatet. Bildene jeg tar nå om dagen bærer fremdeles preg av at fokuspunktet mitt ligger på øyet (vinduet til sjelen?), og at når jeg tar bildet tenker jeg ofte på at formatet skal fylles helt ut fremfor å beskjære det noe i ettertid.

Uansett, det jeg har gjort her er å fotografer Elisabeth på en grå tøybakgrunn fra lastolite, tre blitser rett forfra, en modifisert med en oktal softboks og to med hvite paraplyer for å få en slags high-key effekt. I etterbehandlingsprosessen har jeg dratt ned fargemetningen i hudtonene som gjør at øynene står frem ekstra mye og får den fokusen jeg vil ha.

Fotograf: Bjørn Christiansen, modeller: Ann-Linda H og Nicolas Elvemo

Klokka har såvidt passert midnatt. Snøen som falt tidligere på dagen har forvandlet seg fra et hvitt pudder til en lysbrun, kald blanding av is og vann. En eller annen sjåfør der ute i natten leker tøffing og ruser bilen sin som om liv skulle stått på spill. Motoren på den lille, røde Peugeot Partneren gjør ett par døende host før motorduren stopper opp. Døra går opp og en sliten fotograf nærmest ramler ut av bilen. Løsner stroppene som har holdt på plass ett hvitt bakgrunnspapir fra taket før han åpner opp bagasjedørene på bilen. Lemper ut noen kofferter fulle av utstyr brukt i løpet av dagen. Med alt pakket på ryggen, skuldrene og i hendene subber han trøtt og sliten mot inngangsdøra, låser seg inn og går opp trappene til leiligheten. Vel inne og utstyret på plass åpner han lokket på den bærbare datamaskina og ser på bildefilene som har blitt produsert i løpet av ti timers intens fotografering.

Godt over femtenhundre bilder på Reina i dag! Trettienpersoner ble portrettert av portrettert, sekstifire boller ble fortært og et ukjent antall liter kakao, te og kaffe ble drukket. Stemmen min er helt gåen, knærne er møre av nærmere elleve timer på betonggulv i sokkelesten og John Blund med sanda si er farlig nære. Men var det verdt det? Ett organisatorisk lite helvete på forhånd med å få plassert folk riktig i timeplanen, svare på spørsmål om beliggenhet, hva man skal ha på, hvordan man skal posere, og ikke minst alt etterarbeidet som må gjøres i ettertid; sette opp brukergalleri, signere, scanne og sende kontraktene og passord, finne ut hvilke bilder hver person liker og til slutt sende inn søknad til Norsk Fotofagskole. Selvfølgelig var det verdt det. Ikke bare liker jeg å finne utsnitt, bygge ett bilde i forhold til lys, plassering av motiv og posering og til slutt trykke på utløserknappen på kameraet mitt. Det er noe rundt hele fotograferingen. Jeg hadde på følelsen av at det var god stemning i gangen før folk fikk komme inn, folk ble litt kjent og jeg fikk hilst på gamle venner jeg ikke har snakket med siden videregående eller på ett par uker eller timer. Jeg vil med dette takke alle som stilte opp for meg på Reina i dag og håper dere blir fornøyde med resultatet.

Over har jeg postert en liten smakeprøve fra to av tre helsepersonell som var på fotograferinga i dag, Ann-Linda H, sykepleier og ambulansesjåfør under utdanning og Nicolas Elvemo, medisinstudent.

Her er ei midlertidig liste over når folk skal møte opp på torsdag 26. februar. Vil du legges til i lista, send meg en melding på facebook eller i en kommentar under innlegget. Fotograferingen vil skje på Reina 8, hypersentret i 2. etasje i en garderobe der. Send meg ei melding om du ikke finner frem. Her finner du en lenke til www.gulesider.no/kart med veibeskrivelse.

Jeg gleder meg skikkelig til å fotografere dere alle sammen! Vel møtt!