BJØRN CHRISTIANSEN | Photographer

Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Helene Næss

Sist fredag, 12. juni, var jeg hos tannlege Marit Høye og fikk bygd opp begge fortennene som hadde knekt, dagen etter spiste jeg taco og presterte å knekke av den ene tannbiten jeg hadde fått bygd på, noe som har resultert i konstant ising i tennene og lite soving hele uka. Dog er jeg på bedringens vei. Skrubbsårene i ansiktet er så godt som helbredet og de på hendene er på god vei til å bli hele igjen. Dog blir jeg nok gående rundt med noen arr fremover. Alt i alt kostet sykeltryninga til sammen 1580 blanke kroner, 1380,- for å få fikset tennene og 200,- for kjøretur til St. Olavs Hospital i discobil. Ett lite tips til alle syklister verden over, sjekk alltid at forhjulet er ordentlig skrudd fast før man legger ut på korte og lange sykkelturer.

Bryllupsfotografering

I morgen starter den store sesongen med bryllups- og konfirmasjonsfotografering. Jeg har så og si bare to helger til ferie denne sommeren og det er i og for seg helt greit. I morgen skal jeg fotografere ett brudepar som skal gifte seg i Bakke Kirke i Trondheim for så å ta de med ut i bushen på Rotvoll for å ta takkekortbilder. Jeg både gleder og gruer meg litt, siden det er det første bryllupet som skal fotograferes i år.

Hovefestivalen 2009

Etter bryllupet går turen Orkdal og gjenforeningsfest med de jeg gikk på ungdomsskole sammen med. Søndag vender jeg nesen sørover, nærmere bestemt Arendal, Tromøya og Hovefestivalen 2009. Her skal jeg prøve å få tatt noen konsertbilder og av livet generelt på festival, samt å få med meg noen konserter; El Caco, The Prodigy, Disturbed, Franz Ferdinan, Slipknot og ikke minst Faith No More. Jeg ser frem til noen dager med mer sol og sommer enn det som har vært hittil i Trøndelag (13 grader og regn stort sett hele uka). Jeg drar forresten sammen med Helene Næss som jeg har portrettert (bilde over) på Mormors Stuer etter en litt fuktig tur på byen kvelden før. Helene jobber som tidligere nevnt på Persilleriet i Trondheim og vi skal visstnok ha med oss 200 kilo ris til mat-standen Persilleriet skal ha på Hove. Det som er litt morsomt er at jeg har vært på Hove og Tromøya mange år på rad, dog ikke på festivalen, men igjennom indonesiatreffet til søsteren min på slutten av åtti-tallet. Det blir kanskje litt rart å se igjen festivalområdet 20 år etter.

Illustrasjonsbildet mitt inngår i fotokonkurransen til ImageIt.

Liten introduksjon og oppsummering

Da er uka mi som lakto-ovo-vegetarianer over og en kjapp førstekonklusjon er at det ikke blir noen vegetaruke 10. De første dagene var plankekjøring med pannekaker og stekt ris. Det ble også et lite besøk på Persilleriet i Trondheim hvor jeg fikk en indiskinspirert kulinarisk opplevelse med kikerter, bønner, lefse og noe mer. Påfølgende dager ble lettvindtmiddag med Findus wokblandinger, Toro-suppe, speilegg og brødskiver.
Å handle inn middag og engasjere seg for å være kreativ i matlaginga uten kjøtt krevde litt ekstra innsats. Men heldigvis var jeg ikke så, ironisk kalt blod-vegetarianer , at jeg ikke kunne spise egg og melkeprodukter. Som tidligere nevnt ble det både blomkålsuppe og pannekaker fortært under uka, noe som ga meg litt friere tøyler.

Forandringer fysiologisk sett

Å gå fra å spise kjøtt hver dag til å ikke innta kjøtt i det hele tatt var en stor utfordring både mentalt og fysiologisk sett. Jeg hadde en pakke salami i kjøleskapet og noen skiver laks i fryseren som lå i bakhodet og ropte på meg hele uka. Jeg måtte også finne ut av en del ting som jeg ikke kunne ta til meg, eksempelvis tran. Tran er noe jeg har fått inn som en slags morsmelkerstatning i og med at jeg er adoptert. Tran er rik på omega-3 som visstnok er veldig sunt, godt for hjerneutvikling og hjertet og de greiene der. Alternativet til å helle i meg fiskeolje, ja, for tran er laget av fisk, som igjen har puls, var å drikke noen desiliter med solsikke- eller olivenolje. Ikke veldig fristende.
Søken etter alternative næringskilder fikk meg til å titte litt nærmere på glassmanter og meitemarker. Førstnevnte består av 90% sjøvann som i grunn ikke gir så mye næring og man blir veldig tørst av. Sistnevnte har to pulsårer og går under definisjonen kjøtt. Seriøsiteten av vurderingen min kan tas med en klype salt, men personlig føler jeg at jeg har lært noe nytt og nyttig om faunaen i Norge.
Fysiologisk sett gikk jeg rundt og var sulten konstant. Spesielt etter middagsbesøket mitt på Persilleriet og grønnsaksmiddagen min var sulten den jeg slet mest med. En til to timer etter matinntaket rumlet magen min igjen. Dette resulterte i hyppigere mellommåltider med frukt og brødskiver med hvitost og honning.
Før vegetaruka 09 veide jeg 78 kilo, kanskje ideelt for en person på 173 centimeter, mandagen etter veide jeg meg igjen og var nede på 75 kilo, som er ei vekt jeg har holdt meg på i ukene etter. Nå tror kanskje folk at jeg har kjørt på med militærtreningsprogram bare for å bevise at avholdenhet fra kjøtt fører til vektreduksjon, men den gang ei. Fem treningsøkter, som normalt under hele vegetaruka 09, tre kickboxingøkter og to styrkeøkter. Dog med lavere prestasjon enn normalt.
Liten konklusjon
Det har vært litt læringsrikt å være vegetarianer og de siste dagene ble gjennomført mest på trass for å motbevise mine planteetende venner at jeg faktisk kunne greie å avstå fra kjøtt ei hel uke, og å overleve det. Jeg vil verken råde folk til å bli vegetarianere eller fraråde de. Er det på grunn av enkelte uhumane slaktemåter, vannskjøtsel av dyr eller for å redusere utslipp av klimagasser så kan det være en grei politisk sak og sultestreike, ja for det er sånn jeg opplevde uka, så er det greit over en kortere periode. Men for å bli vegetarianer av kosmetiske årsaker, vektreduksjon, vil jeg på det sterkeste fraråde det. Protein i kjøtt, nærmere bestemt fisk, er det beste proteinet man får i seg og den beste måten å gå noen kilo ned i vekt på er å trene og spise skikkelig. Skal man bare spise grønnsaker blir det cirka like dyrt i lengden, prisen på grønnsaker og frukt er kanskje noe lavere per kilo, men man må spise oftere, som igjen veier opp utgiftsmessig sett i forhold til kjøtt.
Jeg minner om at jeg ikke har noen som helst faglig bakgrunn for å uttale meg ernæringsfysiologisk sett eller biologisk sett. Dette er personlige erfaringer. Vegetarianer eller ei, lykke til med trening og matlaging!

Dag 2 startet ganske rolig med inntak av 2 pannekaker fra gårsdagens kveldsmatlaging, bacon ble erstattet med blåbærsyltetøy i rikelige porsjoner. Videre etterfulgt av ett eple og en gulerot og to kopper kaffe, en hjemme og en på fosenferga. Til lunsj ble det fortært resterende 3 pannekaker uten noe på, en banan og tre kopper kaffe.

For at jeg faktisk skulle prøve noe annet enn pannekaker og stekt ris med egg tok jeg turen innom persilleriet og bestilte dagens eksotiske middag. En indisk-noe med noe lilla-rosa, noe som så ut som en kjøttkake med noe oppå, ei lefse med salat inni, kokt ris med en rød, sterk, kryddersaus og ei skål med noe med erter oppå. Velsmakende var det, men ble sulten igjen etter en drøy time. Så det siste måltidet i dag ble nok en pannekake med blåbærsyltetøy og ett glass vann.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Tran er laget av fisk.

Før jeg helte i ei spiseskje tran og slurpa i meg denne styrkedrikken av en omega-3-bombe, kom jeg til å tenke på om jeg faktisk kom til å bryte av vegetarianer-prosjektet mitt. Etter å ha gjort litt “grundigere” research på hva tran er (www.mollers.no), har jeg da funnet ut at tran faktisk er fisk i flytende form (Man bør kanskje ta noe av det jeg skriver med ei klype salt). Så skal jeg leve som vegetarianer ei uke, med de premissene om at jeg ikke skal spise noe som ikke har puls, må jeg nok styre unna og ta en pause fra den grønne flaska og heller prøve å finne noen andre kilder til omega-3.

Pannekakeoppskrifta jeg går etter når jeg er som følger:

• 3 egg
• noen desiliter melk
• noen desiliter mel
• ett glass blåbærsyltetøy
• litt salt og litt smeltet margarin

Fremgangsmåte: Rør inn melet og saltet i melka, samt litt smelta margarin. La det hele svelle noen minutter mens du sitter på facebook eller leser dagbladet.no. Varm ei stekepanne til middels temperatur, ha i litt margarin i stekepanna og øs litt røre oppi. Den første pannekaka blir som regel helt deformert og lite pen å se på, denne egner seg best som prøvesmakepannekake og kan spises mens resten av røra blir magisk forvandlet til andre, penere pannekaker. Serveres med sukker, syltetøy eller bacon (for de som ikke er vegetarianere).

Vegetarianeruke, modell: Kaktus

I uke 19 skal jeg utsette meg for den verste påkjenningen kroppen min noen sinne har opplevd. Å avstå fra all slags form for kjøttprodukter ei hel uke og bare spise kaninfôr kan bli mentalt utfordrende og til tider hardt for magen, som til vanlig er vant med å få heftige doser med kjøtt og lite grønt.

Hele idéen startet som et lite tankeeksperiment for godt og vel ett år siden etter å ha sett et eller annet program på TV om kjøttproduksjon og miljøet vårt, CO2. Så for å bidra til å senke CO2-utslippene bestemte jeg meg for å avstå fra kjøtt ett par dager, ikke at det ville ha noen betydelig innvirkning på det generelle utslippet, men for å få en slags selvgodfølelse, mitt lille miljøbidrag. Nå virker det som jeg prøver å fremstå som det miljøsvinet, men realiteten er at jeg faktisk kildesorterer papp- og metallembalasje og skrur av lyset i de rommene jeg ikke oppholder meg i. Jeg har til og med bytta ut alle lyspærene i leiligheten min med sparepærer. Dog merker jeg ikke særlig stor forskjell på strømregningene av den grunn.

Det ble ikke noe av vegetaruka mi i fjor, så etter å ha blitt kjent med en vegetarianer som jobber på Persilleriet i Trondheim, har hun gitt meg et litt videre spekter på hvilken mat man som vegetarianer putter i munnen. Det viser seg at alle mine fordommer om at vegetarianere var løvetannspisende, utsulta, bleike, kortvokste mennesker med underutviklet hjerne ikke helt stemmer. I sine gynge-sko er Helene, som vegetarianeren min heter, godt over hodet høyere enn meg, heller ikke så utsultet, bleik og underutviklet heller. Og på tross av at jeg ga henne en løvetann til lunsj ble ikke den fortært som et herremåltid. Småhånlige kommentarer om at jeg kommer til å sprekke etter tre dager har gitt meg viljestyrke til å våge meg utpå å påstå at jeg kan holde ut ei uke med kaninfôr, om jeg klarer det står det en tallerken med spare ribs til meg på Bare Blåbær på Solsiden i Trondheim påfølgende mandag.

Jeg står ovenfor tre valg, enten å gjennomføre med stil og leke kanin ei uke eller ta den anti-voldelige måten, å trekke meg som er nokså fislete, og å avstå fra inntak av annet enn vann ei hel uke. Planen er ihvertfall å prøve meg på det første alternativet. Å gjennomføre noe sånt og ikke falle tilbake til gamle vaner denne uka krever litt planlegging. Jeg må for eksempel kvitte meg med alt kjøtt jeg har i kjøleskapet, som fortiden er en ny pakke salami, hamburgerrygg, tre kyllingfiléter, fem laksefiléter, to pakker kjøttdeig, pytt i panne og en svinekotelett. Herregårdsmåltid denne uka med andre ord.

Reglene er som følger:

• Fra mandag 4. mai klokka 00:00 til Søndag 10. mai klokka 23:59:59 har jeg ikke lov til å putte i meg noe som er laget av kjøttprodukter
• Det inkluderer fjærkre, kveg, gris og fisk. Samt gelé og andre gelatinprodukter; eksempelvis seigmenn og seigdamer.
• Jeg må spise minst fire måltid om dagen og loggføre hva jeg har spist.

Forhåpentligvis har min kokkevenn Kim fra Bare Blåbær kommet tilbake fra de sydligere strøk og er såpass oppegående at han kan servere meg Spare ribs på Bare Blåbær når prosjektet er gjennomført.

Hypoteser om hva som vil skje i etterkant

Om jeg ikke kommer til å sprekke, noe både Helene og Kim er rimelig sikre på at jeg kommer til å gjøre, kan skjer det enten at jeg fortsetter å være vegetarianer. Magen har også greid å omstille seg fra å innta minst to kilo kjøtt i uka, til null-nix-nada. I det tilfellet har alle den full rett til å gi meg én slengkommentar om at jeg plutselig har blitt kanin eller noe i det kalibret. Hypotese 2 vil være at jeg kommer til å gjennomføre med stil, men kommer til å nyte spare ribsen så mye at dagen derpå er kjøleskapet mitt stappa fullt med mye godissnadder av dyr og jeg kommer til å se på denne uken som en epoke av livet mitt jeg ikke kommer til å vende tilbake til.

Hva skal man spise?

Sånn rent bortsett fra løvetann og salatblader, har jeg blitt introdusert for en hel rekke kjøttimiterende produkter; nevner i fleng: hamburger, kebab (falafel), bacon og kjøttdeig. I følge min mann på innsida, Helene, smaker ikke hamburgeren så verst, falafelen prøvesmakte jeg under alkoholisert påvirkning, nedskylt med en god munn kjøttkebab og jeg tør ikke uttale meg på grunnlag av den ene erfaringa jeg gjorde meg der. Når det kommer til kjøttdeigen hadde jeg nærkontakt av tredje grad med den for godt og vel en uke siden hvor vi, Helene og jeg, mekka en pizza med Hälsans kök, vegefärs som hadde konsistens som kattemat og smakte deretter. Ikke at jeg kan påberope meg å ha smakt på kattemat, men smaksopplevelsen var ihvertfall forhåndsdefinert av utseende og konsistens. Planen er å starte dagen med enten frokostblanding og noen brødskiver med det vanlige pålegget, sett bort i fra salami, servelat, skinke og lignende. Til lunsj blir det enda flere skiver uten kjøttpålegg. Det er middagen som kommer til å bli den store utfordringen kan jeg se for meg. Kveldsmat går som vanlig i brødskiver uten kjøtt.

Jeg innser at dette kan bli ei litt slitsom uke og jeg gleder meg allerede til den er over. Ønsk meg lykke til!