66Echo3, Magne Bergh Ånonsen og Bjørn Christiansen

Introduksjon

I skrivende stund begynner det å bli åtte år siden jeg pakket sekken, satte meg på toget i retning Heistadmoen i Kongsberg for å avtjene min førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde (Heretter HMKG). Det var egentlig ganske mye rot med de greiene der husker jeg. Først hadde jeg søkt på luftvernartilleriet på Ørlandet siden det var kort vei hjem til familie og kjæreste, men de tok ikke inn folk før en gang sent på høsten og jeg hadde ikke veldig lyst til å være hjemme å gjøre ingenting frem til da. Derfor satt jeg, to-tre uker etter at videregående ble avsluttet, på toget nedover til Kongsberg.
Av inntrykk jeg husker var en helt idiotisk herskekultur blant UB-korporalene, sersjantene, men fenriken var relativt oppegående grei. De første ukene gikk med til gåing, flere mil med gåing og av og til, når sersjanten fant det for godt ble det løping også. Maten var heller ikke noe å skryte over, ryktene gikk om at vi spiste poteter som også kunne brukes til fôring av griser. Etter godt og vel en måned med gåing, skyting og lekekrig fikk jeg nok og ville gjøre noe annet enn å være en vanlig infanterist. Ikke lenge etter andre permen var muligheten for å komme seg unna Heistadmoen en realitet. Etter et kort intervju med fenriken fikk jeg beskjed om å pakke tingene mine for å bli overført til Lahaugmoen, i dag en nedlagt militærleir på grensa mellom Nittedal og Lillestrøm. På Lahaugmoen skulle vi gjennomgå rundt to måneder intensiv førstehjelpskurs for å oppnå nivå 3 for siden å bli overført direkte tilbake til Huseby og gardeleiren på Hovseter i Oslo.
Førstehjelpskurset innebar blant annet å kunne navnet på de fleste viktige kroppsdelene, lære å sette infusjon, kort sagt å redde liv. Noen ble plassert på stasjonær hjelpeplass; to store oppblåsbare telt med kapasitet til å ta imot en hel haug syke og sårede. Andre ble plassert på mobile hjelpeplasser som i likhet med stasjonær hjelpeplass, bestod av oppblåsbart telt og skulle behandle syke og sårede. Opp og nednettingstiden på denne var om jeg ikke husker helt feil 15 minutter og 25 minutter på stasjonær hjelpeplass. Det inkluderte at det skulle være kokende vann å få tak i. Selv ble jeg plassert i en ambulanse som vognkommandør. Akk, min kjære 66Echo3.

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Skospitting – historie

Etter det trivelige, men korte oppholdet, på Lahaugmoen ble vi som tidligere nevnt overført til Huseby i Oslo. Her skulle vi fortsette infanterist-treninga og gjennomføre gardeperioden på fire uker. Noe som inkluderte mye støvtørk, gulvvask, geværpuss, dassvask, tidlige morgener, ufattelige mange timer med høyre- og venstre om (SLO (Sluttet Orden)), og enda mer gåing gjerne i form av marsjering. Det er vel her jeg kommer til poenget med innlegget, sko-spitting.
Å spitte en sko er å pusse skinnet på skoen til det blir så blankt at man kan speile seg i de. Det er forsåvidt ikke bare skoene som skal spittes i garden, men også belte gardebelte, paradebeltet, magasintaskene på paradeuniformen, sliren til bajonetten og paradeskoene. Ryktet jeg fikk servert på Huseby var at opprinnelsen til sko-spitting var at man skulle kunne se under skjørtet til jentene når man kom hjem på perm. Nærsynt som jeg er har jeg aldri helt fått gjennomprøvd dette i praksis. Siden vi fikk utlevert to par feltsko (M77) i HMKG, ett par til perm og arbeidsuniform og ett par til felt hadde vi faktisk muligheten til å ødelegge skoene med spitte å spitte de.

Anbefalt utstyrsliste for skospitting

• Skokrem – Svart, om du er pÃ¥ godfoten med skokremgutten, fÃ¥ tak i sÃ¥ mange bokser som mulig.
• Bomull – Om du har mulighet, spør om Ã¥ fÃ¥ noe pÃ¥ sykestua. Bomullen pÃ¥ ICA Markedet ved Huseby er uren og har klumper som skraper opp spitten
• Varmluftspistol – Kjøpes pÃ¥ Clas Ohlson for drøyt 200 kroner. Om du er blakk soldat kan du spleise med andre i troppen.
• Sandpapir -200, 400, 800, 1000 og sÃ¥ det fineste du fÃ¥r tak
• Dopapir
• Vann – Masse vann, masse kaldt vann, gjerne i ei bøtte, men om du har mulighet, stÃ¥ pÃ¥ badet eller vaskerommet ved ei kran

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Fremgangsmåte for skospitting

1. Gå inn skoene du skal spitte. Fyll de med vann og gå med de en hel dag. Dette mykner opp læret og skoen får en passform til din fot. Dette forhindrer også at spitten sprekker unødvendlig mye under bruk.
2. Vask skoene! Vask skoene grundig i vann. Børst av alt av støv, sand og det som ellers måtte befinne seg på skoene. Dette gjør du ikke bare fordi de skal se pene ut, men også for at du skal holde skoene ganske mye i fanget og vil nødig skitne til uniformen alt for mye.
3. Puss skoene med sandpapir. Læret på utsiden av skoene er som regel ganske ru og det tar gjerne lengre tid å spitte slink overflate enn om man har en jevn og fin overflate. Start med 200-papir og puss ned porene, fortsett med finere og finere papir til alle porene er borte. Området du skal spitte på vil få en grå-grønnaktig farge og være pusemykt når du er ferdig med pussinga. Merk deg at dette gjelder bare M77-skoene, ikke paradebeltet, gardebeltet, magasintaskene eller slira!
4. Metting av skoene. Smør et jevnt og tykt lag med skokrem på skoen. Bruk dopapiret så slipper du å bruke fingrene. Finn frem varmluftspistolen og smelt inn skokremen. Vær forsiktig så du ikke svir læret! Når skokremen ikke lengre vil trekke inn i læret har du mettet området nok til å begynne. For å herde tuppen anbefales det å kjøle ned det smeltede laget for hver gang. Vær forsiktig med varmluftspistolen sammen med vann. Det kan også være en idé å pusse med fint sandpapir i mellom hvert lag også for å få jevnest mulig overflate.
5. Spitting. Når skoen er mettet med skokrem pusser du med fint sandpapir for å få ut alle ujevnheter i den øverste hinnen. Så er det bare å sette i gang med spittinga. Ta en bomullsbit, dypp den i vann, dytt så bomullsbiten i skokremen og begynn å gni i sirkelbevegelser på området som skal spittes. Start med ganske mye skokrem på bomullsdotten og avslutt med nesten bare fuktig dott. Det er som å polere en bil (ikke at jeg har gjort det noen gang). Et annet tips er å ha så fuktig som over hodet mulig bomullsdott. Etter hvert som bomullsdotten går i oppløsning bytter du den ut. For å slippe alt for mye søl anbefaler jeg å bruke ei bøtte med kaldt vann du holder skoen over når du spitter.

Vedlikehold av spitten

Siden man bruker utstyret som er spittet hender det seg at spitten enten sprekker, får riper og blir matt over tid. Jeg anbefaler deg om å trå varsomt, oppbevare de militære effektene på en fin måte, og skal du nå absolutt henge AG-3-en, eller hva det er dere bruker på vakt, i beltet, så sørg for å være forsiktig. For eksempel kan du prøve å unngå å sparke fotball med skoene eller stå for tett i køa til messa. Dra over med våt bomullsdott og skokrem rundt en gang i uka, og før hver vakt så holder det seg blankt.

Videre tips

Jeg ble kanskje litt for hektet på skospitting da jeg var inne. Dels fordi det var lite å gjøre da vi hadde fri og dels fordi det var litt for langt å ta toget hjem hver perm. Det resulterte i hvert fall i at jeg sakte, men sikkert begynte å gnikke litt på hælkappen på skoene mine og videre oppover støvelskaftet. Til slutt var hele skoen spittet. Dessverre har jeg ikke skoene mine i Trondheim slik at jeg kan få tatt bilde av de, og ei heller har jeg rørt de med bomull, skokrem og vann siden jeg dimmet for snart sju år siden.

Spittsko

En relativt støvete spittsko