Omfanget av menyene på SB-800 og SB-900 til sammen ble for stort til at jeg orker å dekke det i en og samme blogpost. Derfor har jeg valgt å gå igjennom SB-800 sine hovedinnstillinger for trådløs blitskontroll og styring først. Her er kanskje noen inspirerende eksempler på bilder hvor jeg har brukt Nikon Speedlights ute på location:

fra Blits på Location – La Chapelleinspirert oppgave

fra Venus Fødsel – Oppgave på Norsk fotofagskole

fra Fotoopptak med Kristian Vintervoll og Roy Lyngstad

fra Fotoopptak med Rune Johansen og Suzuki R600

Bli kjent med menyen på SB-800

Aller først vil jeg beskrive hvordan man navigerer med SB-800. Som beskrevet tidligere, Del II, befinner det seg tre tre knapper på baksiden, samt et piltast-knapp. Den første heter “Mode”, den andre heter “On/Off” og den tredje heter “Flash”. For å komme seg inn i menyen trykker man og holder inne “Ok-knappen” omgitt av piltastene i to sekunder. For å navigere opp og ned, høyre og venstre, bruker man piltastene og for å velge innstilling trykker man “Ok-knappen” igjen. For gjøre et valg i menyen som kommer opp bruker man piltastene opp og ned og trykker “Ok-knappen” en gang til. For å gå ut av menyen trykker man en gang på “On/Off”-knappen.

Bruke SB-800 som master

I mange tilfeller kan det være greit å bruke SB-800 som en master-blits, som under blitsfotografering ute når det er sterk sol eller om man har lyst til å bruke en blits ekstra på kameraet. Når man bruker SB-800 som master-blits har man mulighet til å styre en ekstra C-gruppe, og ikke bare A- og B-gruppen som man har ved å bruke den innebygde blitsen i kamerahuset. I tillegg til dette har man også muligheter til å stille styrke og modus på de forskjellige gruppene raskere, enn ved å bruke kamerahusets meny og navigere seg rundt.

For å stille inn blitsen til å fungere som master må man enten ha koblet den til en i-TTL-kabel, festet den i HotShoen på et Nikon-kamera som støtter dette eller via PC-porten. Sistnevnte har jeg aldri prøvd før, så ikke ta den for god fisk. Deretter går mann inn i menyen og beveger seg bort til det ikonet som ser ut som to s-formede piler med to blitser ved siden av og velger “MASTER”. Trykk så en gang på “On/Off” så kommer du tilbake til hovedskjermen for master-innstillingene. På venstresiden er det en oversikt over de forskjellige gruppene og på venstresiden finner du informasjon om kanal, blender og brennvidde på blitsen. Gruppene er M, A, B og C hvor M er SB-800-blitsen og resten er kanaler du stiller inn selv på de andre blitsene.

For å stille hvordan de forskjellige gruppene oppfører seg trykker man en gang på “Ok-knappen” til ønsket gruppe blir valgt og “Mode”-knappen for å endre oppførsel. Her er det fire forskjellige innstillinger, hvorav tre er forklart i Del I, i-TTL, AA og M, den siste oppførselen er av og merket som to streker (–).

Bruke SB-800 som slave, CLS

For å bruke blitsen som en slave i et CLS-system kan være nyttig om man benytter seg av flere Nikon Speedlights og man ønsker forskjellig lys fra forskjellige blitser. Man gjør som man gjorde da man valgte å stille inn SB-800-en som en master-blits, men istedenfor å velge “MASTER” fra menyen, velger man “REMOTE”. I hovedskjermen på remote får man opp informasjon om hvilken kanal og gruppe blitsen er stilt inn til å reagere på. Både kanalen og gruppen er viktig at stemmer over ens med den blitsenutløseren. Alt av blitsinnstillinger stilles fra master-blitsen i forhold til gruppe og det eneste man kan velge er zoomen på blitsen. På SB-800 er dette fra 24mm til 105mm uten diffusor. Desto større brennvidde, desto smalere blir lyskjeglen til blitsen.

Bruke SB-800 som slave, SU-4

Denne modusen brukes om man skal bruke SB-800-en med andre blitsutløsere enn Nikon eller eldre Nikon-kamera uten mulighet for CLS. Denne modusen kan også brukes sammen med Elinchrom og Broncolor som en slave. Her kan man stille blitsen enten å fyre av lyset basert på Auto Aparture-utregning eller helt manuelt fra full styrke til 1/128 av styrken. Noe man bør ha i bakhodet når man har stilt inn blitsen i denne modusen er at den vil trekke av uansett hvilket blitslys som treffer fotocellen.

Bruke SB-800 som autonom master

Mange vil gjerne bruke SB-800-blitsen sin og trekke den av med en radiosender, som PocketWizard enhet uten i-TTL-styring, Cactus og lignende, for å få større avstand fra masterenblitsen til blitsen. Dette kan være for eksempel på større locations hvor man ikke får plassert blitsen slik at fotocellen ser masterblitsen eller utefotografering når blits eller IR-lyset blir dominert av sollyset. For å stille inn blitsen for å trekke av uansett hva slags signal som kommer igjennom HotShoen velger man fra modusmenyen “Off”.

I morgen kommer jeg kanskje til å legge ut informasjon om hvordan man navigerer i menyen til Nikon SB-900. Jeg er ikke alt for kjent med denne blitsen enda, men kommer til å skrive om de viktigste funksjonene denne blitsen har.

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.

På grunn av et utrolig hektisk halvår har jeg endelig fått litt tid til å se på portrettene jeg tok i forbindelse med søknaden min til Norsk Fotofagskole i vår. Her er portrettene jeg tok av Øystein Aas Pedersen, Synne Didrikke Kvam og Veronica Gaare.

I dag hadde vi evaluering av oppgaven vår, Blits på location, som gitt bedre enn forventet. God kritikk og tilbakemelding på besvarelsen min, så nå er jeg kjempeglad.
Om noen er interesserte har Bjørn Tore Økland lagt ut noen ‘bak-opptaket’-bilder her .

Lysoppsett

Her er en røff skisse over hvordan lysoppsettet mitt var:

Som dere ser har jeg brukt 3 stk. Nikon SB-900 hvor to er plassert bak og inn mot situasjonen med hvite, reflekterende paraplyer, mens en er plassert ca 45 grader ut fra siden og inn mot midten med en hvit ’shoot-through’ paraply. Alle Nikon SB-900 blitsene er kjørt på samme kanal og full styrke. Det er også plassert en SB-600 i bilen, bak på ryggen til passasjersetet pekende fremover for å skape en illusjon av at lyset forfra er større og for å gi frontruta på bilen den urene og skitne teksturen. Jeg prøvde først med to Nikon SB-600 blitser i bilen, men både det at modellene foran bilen og mangel på overeksponering i frontruta gjorde at jeg valgte å bruke den andre Nikon SB-600 blitsen pekende mot en reflektor på høyresiden for å få mer fyll-lys på modellene. Disse to blitsene gikk av på ca 1/2 til 1/4 styrke.
Det ambiente lyset på settet ble målt inn til f/3.0 og blitslyset hadde en gjennomsnittsmåling på f/4.5 til f/5.6, noe som gjorde at jeg fikk senket det ambiente lyset betraktelig.

Teknikk

I forberedelsesfasen hadde jeg fått snakket litt med Ulrikke Sivertsen for å gi henne et lite bilde på hvordan jeg ville at uttrykket i bildet skulle være, hvilken rolle hun spilte i bildet og hva hun skulle gjøre. I tillegg til dette sendte jeg også ut moodboarden og skisser til alle som skulle delta på opptaket, hovedsaklig modeller og stylister. Dessverre rakk jeg ikke forberede Susann Westermann så veldig mye på opptaket, men på tross fikk jeg det uttrykket jeg var ute etter. Kristian Vintervoll hadde en lett rolle som død hunk og jeg tenkte som så at jeg kunne instruere han, der og da, på settet.
Jeg hadde i tankene å kjøre litt vågalt, overpompøs sminke på begge sykepleierne, men ombestemte meg i siste liten og fikk Tina Larsen og Siri Myran til å legge lett sminke, knallrøde lepper og lyse opp huden. Hunken min hadde jeg egentlig ikke noen konkret plan om, men så for meg at han hadde fått hodeskader etter å ha blitt påkjørt, samt indre blødninger.
Vi startet å rigge settet rundt fire, akkurat passe tid til at nok publikum og biler passerte settet. Godt var det å ha med tre assistenter som passet på å få flyttet den venstre blits-lampa frem og tilbake for å slippe forbi trafikken. Kvart over fire var jeg ferdig å måle inn lys og sette opp blitser, og ti over halv fem var vi som sagt ferdig å skyte.
Jeg ville gi bildet mitt et lite film noir-preg for å gi det, i tillegg til sexy sykepleiere i latexuniformer, enda mer David Lachapelle-preg. Det skulle skje noe i det bildet ble tatt, derfor instruerte jeg Ulrikke til å sprette ut og inn av bilens passasjerside med kofferten i hånda, mens hun kikker rått, tøsete på Susann. Noe jeg ser i ettertid er at Susann kanskje burde hatt blikket mot Ulrikke for å få film noir-preget fullbyrdet.
Jeg er ikke helt sikker selv enda om star-light-filteret jeg monterte på objektivet var en veldig god idé eller ikke. De lyse partiene i bildet har en stjernelignende refleksjon som er et resultat av stjerne-filteret. For de som skulle være interessert i et slikt filter, fås det kjøpt hos Kaffebrus med varierende pris på bakgrunn av filterdiameteren (71,- for 49mm – 150,- for 77mm)

Etterbehandling

Etterbehandlingen av bildet er ganske lett. Jeg har fjernet det ene beinet fra det høyre blits-stativet som snek seg med på bildet. Justert opp litt kontraster, lagt inn ny himmel, desaturert (dempet farger) i partier som ikke er viktige i bildet, lagt på litt ekstra blod her og der og noen ekstra småting for å få en litt malt Dave Hill-effekt på bildet.

Cast
Modeller:
Sykepleier 1 – Susann Westermann
Sykepleier 2 – Ulrikke Sivertsen
Hunk – Kristian Vintervoll

Makeup:
Tina Larsen
Siri Myran

Assistenter:
Bjørn Tore Økland
Sascha Njaa
Oscar Stoltenberg Johansen

Lånt utstyr:
Austin 1750 (1973mod): Bjørn Tore Økland
1xNikon SB-900 og Nikon 24-70mm f/2.8: Sascha Njaa
1xNikon SB-900: Martine Lein Skrove
2xNikon SB-600: Martine Elvira Heitmann Størseth
Legekoffert og sprøyte: Kjell Wormdal

Lenker til inspirasjonskilder

David La Chapelle
Dave Hill
Jill Greenberg

Andre i klassen sin løsning på oppgaven:

Anne Katrine Harkestad
Åsta Skjervøy
Bjørn Tore Økland
Camilla Hay Jenssen
David Nikolaisen
Hege Abrahamsen
Heidi Hallseth
Jarand Boge
Jens Westbye
Mats Kalland
Martine Lein Skrove
Rasmus Kongsøre
Renate Madsen
Sascha Njaa
Tuva Kleven

Her er bildene jeg tok med mitt Nikon D700 digitale speilreflekskamera av Ane Tinmannsvik. Erfaringsmessig var fant jeg ut at det er veldig små endringer i ansiktsmimikk og justering på sminke gjør store utslag i såpass tette portretter som dette. Av erfaring er fra jobben min i Fovea er å få variert posering litt vanskelig om man låser seg i et fast spor. Om man har noen idéer fra før hjelper det veldig mye.

Akkurat nå sitter jeg på skolen og scanner bildene fra Bronicaen (mellomformat kamera, 6×4,5, 120mm fargefilm).