Omfanget av menyene på SB-800 og SB-900 til sammen ble for stort til at jeg orker å dekke det i en og samme blogpost. Derfor har jeg valgt å gå igjennom SB-800 sine hovedinnstillinger for trådløs blitskontroll og styring først. Her er kanskje noen inspirerende eksempler på bilder hvor jeg har brukt Nikon Speedlights ute på location:

fra Blits på Location – La Chapelleinspirert oppgave

fra Venus Fødsel – Oppgave på Norsk fotofagskole

fra Fotoopptak med Kristian Vintervoll og Roy Lyngstad

fra Fotoopptak med Rune Johansen og Suzuki R600

Bli kjent med menyen på SB-800

Aller først vil jeg beskrive hvordan man navigerer med SB-800. Som beskrevet tidligere, Del II, befinner det seg tre tre knapper på baksiden, samt et piltast-knapp. Den første heter “Mode”, den andre heter “On/Off” og den tredje heter “Flash”. For å komme seg inn i menyen trykker man og holder inne “Ok-knappen” omgitt av piltastene i to sekunder. For å navigere opp og ned, høyre og venstre, bruker man piltastene og for å velge innstilling trykker man “Ok-knappen” igjen. For gjøre et valg i menyen som kommer opp bruker man piltastene opp og ned og trykker “Ok-knappen” en gang til. For å gå ut av menyen trykker man en gang på “On/Off”-knappen.

Bruke SB-800 som master

I mange tilfeller kan det være greit å bruke SB-800 som en master-blits, som under blitsfotografering ute når det er sterk sol eller om man har lyst til å bruke en blits ekstra på kameraet. Når man bruker SB-800 som master-blits har man mulighet til å styre en ekstra C-gruppe, og ikke bare A- og B-gruppen som man har ved å bruke den innebygde blitsen i kamerahuset. I tillegg til dette har man også muligheter til å stille styrke og modus på de forskjellige gruppene raskere, enn ved å bruke kamerahusets meny og navigere seg rundt.

For å stille inn blitsen til å fungere som master må man enten ha koblet den til en i-TTL-kabel, festet den i HotShoen på et Nikon-kamera som støtter dette eller via PC-porten. Sistnevnte har jeg aldri prøvd før, så ikke ta den for god fisk. Deretter går mann inn i menyen og beveger seg bort til det ikonet som ser ut som to s-formede piler med to blitser ved siden av og velger “MASTER”. Trykk så en gang på “On/Off” så kommer du tilbake til hovedskjermen for master-innstillingene. På venstresiden er det en oversikt over de forskjellige gruppene og på venstresiden finner du informasjon om kanal, blender og brennvidde på blitsen. Gruppene er M, A, B og C hvor M er SB-800-blitsen og resten er kanaler du stiller inn selv på de andre blitsene.

For å stille hvordan de forskjellige gruppene oppfører seg trykker man en gang på “Ok-knappen” til ønsket gruppe blir valgt og “Mode”-knappen for å endre oppførsel. Her er det fire forskjellige innstillinger, hvorav tre er forklart i Del I, i-TTL, AA og M, den siste oppførselen er av og merket som to streker (–).

Bruke SB-800 som slave, CLS

For å bruke blitsen som en slave i et CLS-system kan være nyttig om man benytter seg av flere Nikon Speedlights og man ønsker forskjellig lys fra forskjellige blitser. Man gjør som man gjorde da man valgte å stille inn SB-800-en som en master-blits, men istedenfor å velge “MASTER” fra menyen, velger man “REMOTE”. I hovedskjermen på remote får man opp informasjon om hvilken kanal og gruppe blitsen er stilt inn til å reagere på. Både kanalen og gruppen er viktig at stemmer over ens med den blitsenutløseren. Alt av blitsinnstillinger stilles fra master-blitsen i forhold til gruppe og det eneste man kan velge er zoomen på blitsen. På SB-800 er dette fra 24mm til 105mm uten diffusor. Desto større brennvidde, desto smalere blir lyskjeglen til blitsen.

Bruke SB-800 som slave, SU-4

Denne modusen brukes om man skal bruke SB-800-en med andre blitsutløsere enn Nikon eller eldre Nikon-kamera uten mulighet for CLS. Denne modusen kan også brukes sammen med Elinchrom og Broncolor som en slave. Her kan man stille blitsen enten å fyre av lyset basert på Auto Aparture-utregning eller helt manuelt fra full styrke til 1/128 av styrken. Noe man bør ha i bakhodet når man har stilt inn blitsen i denne modusen er at den vil trekke av uansett hvilket blitslys som treffer fotocellen.

Bruke SB-800 som autonom master

Mange vil gjerne bruke SB-800-blitsen sin og trekke den av med en radiosender, som PocketWizard enhet uten i-TTL-styring, Cactus og lignende, for å få større avstand fra masterenblitsen til blitsen. Dette kan være for eksempel på større locations hvor man ikke får plassert blitsen slik at fotocellen ser masterblitsen eller utefotografering når blits eller IR-lyset blir dominert av sollyset. For å stille inn blitsen for å trekke av uansett hva slags signal som kommer igjennom HotShoen velger man fra modusmenyen “Off”.

I morgen kommer jeg kanskje til å legge ut informasjon om hvordan man navigerer i menyen til Nikon SB-900. Jeg er ikke alt for kjent med denne blitsen enda, men kommer til å skrive om de viktigste funksjonene denne blitsen har.

Etter gårsdagens start på føljetongen “Hvordan bruke Nikon SB-800 / Nikon SB-900 – Del I”, fikk jeg enda flere spørsmål som jeg kommer til å besvare videre utover, dere må bare ha litt tålmodighet. Det er ikke da sagt at dere ikke kan stille meg spørsmål. Noen av spørsmålene dreide seg om bilder av Nikon SB-800-blitsen og Minolta 3600HS-blitsen. Her er de ihvertfall.

Utseende og funksjonalitet

Istedenfor å gå igjennom menyene på blitsene skal jeg heller ta for meg utseende og de fysiske trekkene ved blitsene og hva de forskjellige tingene gjør. Jeg kommer ikke til å kommentere eller forklare noe om hvordan Minolta 3600HS fungerer siden denne blitsen er forlengst tatt ut av markedet. Sony sin nyere utgave av denne er Sony HVL-F36AM.

Nikon SB-800

Fra topp til bunn: Øverst starter vi med selve blitshodet. Blitshodet er leddet fast på resten av enheten og kan vris 270 grader horisontalt og 90 grader opp og 7 grader ned. Dette gjør det mulig å bruke reflektert lys fra både tak og vegger. Vær litt obs på at om taket eller veggen ikke er helt hvit vil fargen på det reflekterte lyset ha samme fargetemperatur som den reflekterte flaten. For å kunne justere posisjonen på blitshodet må man trykke og holde inn en knapp på høyresiden av blitshodet for så å stille vinkelen. Eksempelvis et trepanel gi gul-aktig lys. Fremst på blitshodet er det også to plater som kan trekkes ut, den ene er helt hvit og den andre er transparent. Den hvite plata inneholder en liten oversikt over meny-snarveier på blitsen og fungerer som en reflekterende flate. Den transperente plata trekkes helt ut og legger seg over blitshodet og fungerer som en vidvinkel-adapter. På baksiden av blitshodet finner man en motivbelyserknapp (i mangel på bedre fantasi). Ved å trykke på denne knappen blir flere korte blink på drøyt et sekund sendt ut for å belyse motivet. Ved hjelp av denne funksjonen kan du se hvordan lyset og skyggene faller.

På forsiden av blitskroppen er det et lite rødt transparent område. Dette er ikke området hvor fotocellen sitter! Det er autofokus-assistenten som benyttes under svake lysforhold for å hjelpe kameraet å fokusere. Under AF-assistenten er det en inngang man kan koble til en ekstern batteripakke av typen SD-8A. På høyre side ved batterikammeret finner man en liten, sort runding. Bak denne befinner det seg en fotocelle og det er denne cellen som registrerer blitslyset som sendes fra kameraet under trådløs modus. Et lite tips til trådløs fotografering er å alltid vende denne delen av blitsen mot kommando-blitsen.
På venstresiden av blitskroppen finner man to innganger, den øverste er for å koble til flere TTL-blitser ved bruk av kabel og den nederste er en vanlig PC-synkroniseringsport som kan brukes om man vil koble til en annen mottaker, Cactus V4 eller en PocketWizard.
Baksiden av blitsen inneholder en skjerm hvor man får informasjon om hvordan blitsen er stilt inn, en mode-knapp for å velge modus for de forskjellige innstillingene, et fireveis knappesett hvor pilene til høyre og venstre bestemmer zoomen på blitsen og opp og ned bestemmer blitsstyrken. Her finner du også av- og på-knappen, samt en LED-indikator som forteller om blitsen er klar til å trekkes av og en test-knapp.
På bunnen av blitskroppen finner man en hot-shoe-tilkobling som enten kan festes på kameraet eller i en AS-19 blits-fot.

I tillegg til blits og bæreveske får man som standard med et ekstra batteri-kammer for å feste over det eksisterende kammeret. Dette tar ett vanlig AA-batteri og gir blitsen litt ekstra guffe. Man får også med en diffusor som brukes til å mykne opp lyset og fargefilter, ett for å replisere lysrørbelysning (FL-G1) og ett for glødepærebelysning (TN-A1).

Nikon SB-900

Av størrelse er SB-900-s blitshode en god del større enn SB-800-en, bortsett fra det og at den ikke har et ekstra kammer til batteri er det ikke så store forskjeller i fysiske mål. Fra topp til bunn er den også blitshodet bygd opp ganske likt som SB-800 med uttrekkbart hvitkort, diffusor, knappen på høyresiden for å løse vinkeljusteringen. I tillegg til dette er blitshodet også utstyrt med en filtersensor som sitter på undersiden av hodet. Denne sensoren finner ut hvilket filter som står på blitsen og sender beskjed videre til kameraet, om hvitbalansen står på Auto eller blitslys, om hvilket filter som benyttes. TTL-inngangen som befant seg på venstresiden av blitsen er på SB-900 fjernet. På forsiden av blitsen er det gjort en del forandringer fra SB-800, i tillegg til autofokus-innstillingslys har de også lagt inn et blinkende lys som signaliserer når blitsen er ferdig oppladet og klar til å fyre av på nytt. Koblingen for ekstra batteripakke befinner seg på samme plass som på SB-800-en, også fotocellen for trådløs utløsning av blitsen er plassert på relativt sett samme plass som forgjengeren.

Den største forskjellen på SB-800 og SB-900, fysisk sett, er knappene plassert på baksiden. Her har de plassert et litt større display for oversikt over hva blitsen gjør til de forskjellige tider og erstattet “pil-systemet” med et scrollehjul med en “OK”-knapp i midten. Langs bunnen av skjermen er det plassert tre funksjonsknapper som endrer oppførsel etter hvilken modus blitsen er stilt inn på. Trykker man og holder inn funksjonsknapp en og to samtidig vil blitsen låse seg som et slags tastaturlås. Vi finner også en egen Modeknapp og en knapp for zoome blitsen ut og inn kjapt. Helt til høyre på blitsen er det en bryter som enten stiller blitsen på “Av”, “På”, “Trådløs” og “Master”.

I morgen skal jeg ta for meg hvordan menyen til SB-800 er bygd opp og torsdag håper jeg å ha fått beskrevet hvordan menyen til SB-900-blitsen er oppbygd. Fredag håper jeg å få publisert en liten artikkel om hvordan jeg setter lys og utstyret jeg bruker i tillegg til SB-enhetene. Om du er nysgjerrig er manualene til de representerte blitsene publisert på nettet og det fins en hel haug av nettsider som tar for seg trådløs styring av blitser.

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.

Etter å ha brukt blits litt for mye på location den siste tiden bestemte jeg meg for å prøve å fotografere i naturlig lys igjen. Dog hadde jeg dratt med meg de to Nikon SB-800 og SB-900-blitsene mine på opptaket.
Location var et skogholt i en innhegning ved Rotvoll gård med en hel haug kyr som flykta i det vi hoppa over gjerdet. Vi hadde selvfølgelig spurt grunneieren om det var greit at vi brukte eiendommen hans til fotografering.

Planen egentlig var noe i form av blid, glad og forelsket jente i en åpen, stor og gul åker, men dagen før opptaket ble de fleste av åkrene jeg hadde lyst til å fotografere i hardt og brutalt trimmet. Alternativet ble da i en skog. Jeg ba Eline Bjerkan pakke med seg noen kjoler, helst i hvitt og se forelsket ut foran kameraet mitt.

Jeg stolte egentlig ikke så veldig mye på yr.no sin værprognose for dagen etter det som skjedde på onsdag; jeg satset på mye regn som kanskje kunne baklyses for å få en litt mer dramatisk effekt, men den gang ei. Fem minutter etter at vi hadde gjort oss klare og var klare for fotografering begynte himmelen å sprekke opp og jeg fikk prøvd meg med litt annet lys enn jeg var vant til.

Sascha Njaa fra klassen var så vennlig å låne bort kremobjektivet sitt, sin Nikon Nikkor 24-70mm f/2.8 som fungerte rimelig greit. Men følte kanskje jeg måtte litt tettere på modellen for å få de utsnittene jeg ville ha i forhold til min Sigma 70-200mm f/2.8 EX DG Macro HSM II.

Jeg legger ut et bilde ikveld og kanskje noen flere i morgen :)