Foto: Bjørn Christiansen, modell: Elisabeth Bolme

Dette portrettet ble tatt i mai 2008 med en Nikon D200 og en Sigma 17-70 f/2.8-4.5, på Reina 8. Reina 8, eller Hypersentret som det også heter er bygningen hvor jeg instruerer kickboxing. Om jeg ikke husker helt feil var dette ett av de første portrettene jeg fotograferte av Elisabeth Bolme. På den tiden var jeg veldig bevisst på meg selv at jeg ville få frem irisen og fargene i øynene, og at disse skulle fremstå som det skarpeste i bildet. Kanskje det har med at jeg på den tiden jobbet for Fovea AS som barnehage- og skolefotograf og at de hadde innprentet dette i tankegangen min sammen med det å fylle formatet. Bildene jeg tar nå om dagen bærer fremdeles preg av at fokuspunktet mitt ligger på øyet (vinduet til sjelen?), og at når jeg tar bildet tenker jeg ofte på at formatet skal fylles helt ut fremfor å beskjære det noe i ettertid.

Uansett, det jeg har gjort her er å fotografer Elisabeth på en grå tøybakgrunn fra lastolite, tre blitser rett forfra, en modifisert med en oktal softboks og to med hvite paraplyer for å få en slags high-key effekt. I etterbehandlingsprosessen har jeg dratt ned fargemetningen i hudtonene som gjør at øynene står frem ekstra mye og får den fokusen jeg vil ha.

foto: Bjørn Christiansen, Nikon Speedlight SB-900

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

foto: Bjørn Christiansen, modell: Ingunn Rognes

foto: Bjørn Christiansen, modell: Margrethe Galaaen

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Heidi Vatn

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.

Jeg er kanskje litt små-fan av stop-motion med mennesker, for tidligere har jeg publisert en annen video på YouTube som heter “A 2 and a half hour wait in 2m29s” og ble publisert i posten fra april i år under tittelen En dag på jobben.

Den første videoen i denne posten er tatt med en Nikon D700 med en Nikon Nikkor 50mm 1.4D AF-S og den andre filmen er tatt med en Nikon D200 og en Sigma 17-70mm, 2.8-4.5. Nikon D700 takler 6 bilder i sekundet med ett EL-N3 batteri og 8 med ekstra batterigrep. Det som det kanskje skorter litt på er bufferen. Om du ønsker å prøve noe slikt selv kan det være en idé å skru ned kvaliteten, gå fra FX til DX-modus og lagre bare JPG-filer. Da vil filstørrelsen reduseres betraktelig og bufferet tømmes raskere.

Om jeg får god respons på disse videoene kommer jeg garantert til å legge ut flere!

Lørdag 4. april hadde jeg fotoshoot med to jenter som egentlig skulle komme klokka to. Litt misforståelse og forsoving resulterte i to og en halv times venting på fotografen. Men de kom til slutt. Videoen illustrerer oppsettet jeg brukte under shooten og veldig mye venting, kortet ned på i overkant av to og ett halvt minutt. Dessverre klikket Nikon D200-kameraet jeg brukte for å ta opp intervallbilder etter ca 700 knips, noe som førte til at jeg ikke fikk tatt med nedpakkingen av utstyret. God fornøyelse!

Den 13. september i fjorhøst møttes vi en liten gjeng på Solsiden i Trondheim for å leke litt med kamera og blitser. Utstyr vi hadde med var en Nikon D200, en Nikon D40, en Minolta Dynax 7D, forskjellige objektiver, reflektor og en Nikon SB-800. Her er to av bildene jeg tok den dagen.
På det første bildet har jeg fått til en relativt mislykka reflektoreffekt og det andre har vi brukt en SB-800 og stilt inn lyset slik at det meste rundt ble mørkere. Ikke helt vellykka det heller. Dog veldig flink modell. Bildene er forresten fotografert med min gamle Minolta Dynax 7D. Noen som klagde på kvaliteten på gamle speilreflekskamera? De funker da enda.

Etter en rolig søndag gikk turen til Lom og Fossheim Turisthotell hvor jeg skal være fram til tirsdag. Her skal jeg fotografere nok en forhåpentligvis trivelig barnehage. På veien ned stoppet jeg på det øverste punktet på Dovre-platået, ca 840 meter over havet, for å late vannet. Utrolig hvor trengende man blir av kaffe. Følte jeg hadde veldig god tid så jeg nappet fram litt fotoutstyr fra bagasjerommet på partneren min og satte opp til litt naturfotografering. Etter å ha gått pilegrimsleia over Dovre for ni år siden har jeg hatt vage erindringer om vakker natur her oppe. Det tok rundt to minutter med knoting på innstillingshjulene på Nikon D200-en min før jeg fant ut at det blåste noe helt for jævlig, det snødde noe helt for jævlig og det var generelt helt for jævlig vær der oppe til at det kunne bli noen gode naturbilder. Nappet fram en stavblits av typen Nikon SB-800, retta den mot et passende rastebord og begynte å varme opp for litt håndstående. Etter ti minutter og 15 effektive speikegrader ble jeg fornøyd og her er resultatet.

Vel nede i Dombås gikk turen videre til Otta og, etter planen, holde riksvei 15 inn til Lom. Men den lille dritten av en GPS hadde andre planer i tankene. Snarveien GPS-en min ville ta førte meg til ingenmannsland. En smal skogsvei, dårlig mobilsignal og et hotell som hadde om koblet sentralbordet sitt til fax-maskina. Sliten og trøtt som jeg var følgt jeg statens vegvesens råd om å sove femten minutter. Femten – tjue minutter hadde gått og jeg våknet av litt ekkelt, klebrig sikkel på kinnet mitt. Vakkert. Jeg holdt på å legge GPS-en min under forhjulet på bilen min og rygge meg tilbake til Otta. Heldigvis fulgte jeg sunn fornuft og lot vær begge deler. Snudde snuten, kjørte tilbake til Otta og havnet plutselig i Lom hvor jeg ble møtt av nydelig kalvefilet på en seng av kantarell og asparges. Nå er det natt og fotografering imorgen.