Inspirasjon

Da var oppgave nummer to i Dramaturgi og iscenesettelse på skolen levert og vurdert. Det har vært ei lang uke med mye hodevridning og filmtitting. Av filmer jeg har sett for å få inspirasjon til oppgaven min er Lars Von Trier sin Antikrist (2009) med veldig detaljerte vold og sex-scener. En film med en kald og dyster tone, og en helt fantastisk fint skildret introduksjon. Den andre filmen jeg har tatt inspirasjon fra er den norske filmen Naboer (2005) av Pål Sletaune hvor Kristoffer Joner spiller en psykisk ustabil karakter i sin selvkonstruerte lille verden. Filmen er fotografert tett og kaotisk med dystre, mørke og desaturerte toner. Den siste plassen jeg har funnet inspirasjon fra er den amerikanske serien om seriemorderen Dexter Morgan spilt av Michael C. Hall. Karakteren i novellen jeg skulle illustrere følte jeg hadde mange likhetstrekk med John Lithgow karakter Arthur Mitchell, som er en eldre herremann i kjernefamilie-miljø, med en mørkere bakside. Dog har ikke sesong fire kommet så langt i visningene på TV.

For de av dere som har lyst til å lese novellen jeg har illustrert: side 1, side 2 og 3. Forfatteren av novellen er dessverre ikke opplyst, men om det er noen som føler seg tråkket på i forhold til åndsverksloven, ta gjerne kontakt med meg.

Oppbygging av bildene og teknikk

Siden jeg synes hele novellen var litt vag og hadde så mye mellom linjene man måtte tenke seg til, ville jeg også gjenskape dette i bildene mine. Derfor har jeg valgt å fotografere alle bildene med en 50mm f/1.4D på minimum blenderåpning på f/2.0. ISO har jeg også valgt å skru opp til minimum ISO500 for å få tekstur i serien.

Bilde 1:

foto: Bjørn Christiansen, modell: Sondre Nymoen

Her sitter modellen i et lite belyst rom, ser på bilder, muligens gruppebilder, av tidligere kollegaer ved fakultetet han kanskje har drept. Man kan også skimte ei flaske og et glass for å illustrere drikkingen. Jeg tolket novellen slik at han hadde en egen konstruert virkelighet hvor han pratet med noen, men i virkeligheten bare snakket med seg selv. Kanskje litt Gollum fra Ringenes Herre.

Bilde 2:

foto: Bjørn Christiansen, modell: Eline Bjerkan og Sondre Nymoen

For å illustrere at han faktisk er en morder har jeg valgt å fotografere et mord, kanskje et tidligere mord han tenker tilbake på.

Bilde 3:

foto: Bjørn Christiansen

Inntrykket jeg får fra filmer og serier om seriemordere er at de er veldig organisert og lever i sin egen lille kaotiske verden. På tross av det litt utklare og kaotiske rommet morderen jeg skildrer har han god oversikt over mordredskapene sine. De ligger klart fremme til det mordet som kommer snart skal skje.

Bilde 4:

foto: Bjørn Christiansen, modell: David Nikolaisen

Dette er det siste bildet i serien min og illustrerer det siste offeret til denne seriemorderen. Bildet illustrerer også her, som gjennomgående i bildene mine, anonymitet, uklarhet og mørke.

Som en liten sublim melding i hele serien valgte jeg å legge på et annet bilde tatt i sammenheng med oppgaven, et mord utført av seriemorderen hvor offeret blir kvalt med plastfolie. Uttrykket til begge modellene er sterkt. Jeg føler selv jeg får en kvelningsfølelse og et gufs av redsel. Bildet finner du i denne posten: Dramaturgi og iscenesettelse – I.
Selv synes jeg ikke jeg havnet så veldig langt unna planen min fra forrige uke, Stemning for neste oppgave.

Jeg vil gjerne takke Eline Bjerkan, Sondre Nymoen og David Nikolaisen som stilte som modeller for meg på litt for kort varsel, bokbutikken på Svartlamoen for lån av location og Helgemo Rørteknikk for utlån av bolter.

Andre i klassen sine besvarelser:
Anne Katrine Harkestad
Åsta Skjervøy
Bjørn Tore Økland
David Nikolaisen
Elisabeth Richardsen Grønøien
Ingunn Molden Grøntvedt
Jarand Boge
Martine Elvira Heitmann Størseth
Martine Lein Skrove
Mats Kalland
Tuva Kleven

foto: Bjørn Christiansen, testbilder for Novelle-serie, modeller: Martine Lein Skrove og Åsta Skjervøy

foto: Bjørn Christiansen, testbilder for Novelle-serie

foto: Bjørn Christiansen, testbilder for Novelle-serie

Den neste oppgave vi skal levere på skolen er fire bilder iscenesatt i forhold til to noveller vi kan velge i mellom. Uten å avsløre alt for mye av mine planer og tanker på hvordan jeg har tenkt å løse denne oppgaven legger jeg ut noen bilder av jeg tok ikveld som kanskje skal prøve å forklare stemningen i bildet jeg vil få frem. Mørkt, dystert og anonymt og serien skal gi vedkommende som ser på bildet litt frysninger nedover ryggen og lese novellen ut i fra bildene.

Rent teknisk vil jeg kjøre ta alle bildene med mitt Nikon Nikkor 50mm AF f/1.4D på blender f/1.4 og muligens noen centimeter ut av fokus. Dette for å gi den anonyme følelsen, samt at jeg også vil bruke minst 800ISO for å få korn og litt bildestøy. Motivene skal ligge nære kameraet slik at omgivelsene blir anonyme og at det blir en liten dybdeskarphet. Jeg vil også legge inn et grønnstikk og tilte kameraet noen grader av vannrett for å gi preget av kvalme. Med tanke på at det muligens skal brukes som et slags bokomslag vil jeg også ta bildet i breddeformat, både for å utfordre meg selv og for å ta hensyn til at det kanskje kan legges tekst på hvit flate under. En tredje grunn er at jeg også har lyst til å gi serien ett film noir-preg. Jeg vil også bruke så mye tilstedeværende og naturlig lys som mulig.

Jeg har hentet inspirasjon fra den norske filmfotografen John Andreas Andersen, som stÃ¥r bak filmingen av for eksempel “Naboer”, “Uno” og “Upperdog”.

Det som står igjen av arbeidet nå er å få fotografert de fire bildene. Jeg har funnet location til to av bildene, modell til det ene, så står det igjen å finne en siste location og en siste modell.