Etter gårsdagens start på føljetongen “Hvordan bruke Nikon SB-800 / Nikon SB-900 – Del I”, fikk jeg enda flere spørsmål som jeg kommer til å besvare videre utover, dere må bare ha litt tålmodighet. Det er ikke da sagt at dere ikke kan stille meg spørsmål. Noen av spørsmålene dreide seg om bilder av Nikon SB-800-blitsen og Minolta 3600HS-blitsen. Her er de ihvertfall.

Utseende og funksjonalitet

Istedenfor å gå igjennom menyene på blitsene skal jeg heller ta for meg utseende og de fysiske trekkene ved blitsene og hva de forskjellige tingene gjør. Jeg kommer ikke til å kommentere eller forklare noe om hvordan Minolta 3600HS fungerer siden denne blitsen er forlengst tatt ut av markedet. Sony sin nyere utgave av denne er Sony HVL-F36AM.

Nikon SB-800

Fra topp til bunn: Øverst starter vi med selve blitshodet. Blitshodet er leddet fast på resten av enheten og kan vris 270 grader horisontalt og 90 grader opp og 7 grader ned. Dette gjør det mulig å bruke reflektert lys fra både tak og vegger. Vær litt obs på at om taket eller veggen ikke er helt hvit vil fargen på det reflekterte lyset ha samme fargetemperatur som den reflekterte flaten. For å kunne justere posisjonen på blitshodet må man trykke og holde inn en knapp på høyresiden av blitshodet for så å stille vinkelen. Eksempelvis et trepanel gi gul-aktig lys. Fremst på blitshodet er det også to plater som kan trekkes ut, den ene er helt hvit og den andre er transparent. Den hvite plata inneholder en liten oversikt over meny-snarveier på blitsen og fungerer som en reflekterende flate. Den transperente plata trekkes helt ut og legger seg over blitshodet og fungerer som en vidvinkel-adapter. På baksiden av blitshodet finner man en motivbelyserknapp (i mangel på bedre fantasi). Ved å trykke på denne knappen blir flere korte blink på drøyt et sekund sendt ut for å belyse motivet. Ved hjelp av denne funksjonen kan du se hvordan lyset og skyggene faller.

På forsiden av blitskroppen er det et lite rødt transparent område. Dette er ikke området hvor fotocellen sitter! Det er autofokus-assistenten som benyttes under svake lysforhold for å hjelpe kameraet å fokusere. Under AF-assistenten er det en inngang man kan koble til en ekstern batteripakke av typen SD-8A. På høyre side ved batterikammeret finner man en liten, sort runding. Bak denne befinner det seg en fotocelle og det er denne cellen som registrerer blitslyset som sendes fra kameraet under trådløs modus. Et lite tips til trådløs fotografering er å alltid vende denne delen av blitsen mot kommando-blitsen.
På venstresiden av blitskroppen finner man to innganger, den øverste er for å koble til flere TTL-blitser ved bruk av kabel og den nederste er en vanlig PC-synkroniseringsport som kan brukes om man vil koble til en annen mottaker, Cactus V4 eller en PocketWizard.
Baksiden av blitsen inneholder en skjerm hvor man får informasjon om hvordan blitsen er stilt inn, en mode-knapp for å velge modus for de forskjellige innstillingene, et fireveis knappesett hvor pilene til høyre og venstre bestemmer zoomen på blitsen og opp og ned bestemmer blitsstyrken. Her finner du også av- og på-knappen, samt en LED-indikator som forteller om blitsen er klar til å trekkes av og en test-knapp.
På bunnen av blitskroppen finner man en hot-shoe-tilkobling som enten kan festes på kameraet eller i en AS-19 blits-fot.

I tillegg til blits og bæreveske får man som standard med et ekstra batteri-kammer for å feste over det eksisterende kammeret. Dette tar ett vanlig AA-batteri og gir blitsen litt ekstra guffe. Man får også med en diffusor som brukes til å mykne opp lyset og fargefilter, ett for å replisere lysrørbelysning (FL-G1) og ett for glødepærebelysning (TN-A1).

Nikon SB-900

Av størrelse er SB-900-s blitshode en god del større enn SB-800-en, bortsett fra det og at den ikke har et ekstra kammer til batteri er det ikke så store forskjeller i fysiske mål. Fra topp til bunn er den også blitshodet bygd opp ganske likt som SB-800 med uttrekkbart hvitkort, diffusor, knappen på høyresiden for å løse vinkeljusteringen. I tillegg til dette er blitshodet også utstyrt med en filtersensor som sitter på undersiden av hodet. Denne sensoren finner ut hvilket filter som står på blitsen og sender beskjed videre til kameraet, om hvitbalansen står på Auto eller blitslys, om hvilket filter som benyttes. TTL-inngangen som befant seg på venstresiden av blitsen er på SB-900 fjernet. På forsiden av blitsen er det gjort en del forandringer fra SB-800, i tillegg til autofokus-innstillingslys har de også lagt inn et blinkende lys som signaliserer når blitsen er ferdig oppladet og klar til å fyre av på nytt. Koblingen for ekstra batteripakke befinner seg på samme plass som på SB-800-en, også fotocellen for trådløs utløsning av blitsen er plassert på relativt sett samme plass som forgjengeren.

Den største forskjellen på SB-800 og SB-900, fysisk sett, er knappene plassert på baksiden. Her har de plassert et litt større display for oversikt over hva blitsen gjør til de forskjellige tider og erstattet “pil-systemet” med et scrollehjul med en “OK”-knapp i midten. Langs bunnen av skjermen er det plassert tre funksjonsknapper som endrer oppførsel etter hvilken modus blitsen er stilt inn på. Trykker man og holder inn funksjonsknapp en og to samtidig vil blitsen låse seg som et slags tastaturlås. Vi finner også en egen Modeknapp og en knapp for zoome blitsen ut og inn kjapt. Helt til høyre på blitsen er det en bryter som enten stiller blitsen på “Av”, “På”, “Trådløs” og “Master”.

I morgen skal jeg ta for meg hvordan menyen til SB-800 er bygd opp og torsdag håper jeg å ha fått beskrevet hvordan menyen til SB-900-blitsen er oppbygd. Fredag håper jeg å få publisert en liten artikkel om hvordan jeg setter lys og utstyret jeg bruker i tillegg til SB-enhetene. Om du er nysgjerrig er manualene til de representerte blitsene publisert på nettet og det fins en hel haug av nettsider som tar for seg trådløs styring av blitser.

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.