Foto: Bjørn Christiansen, modell: Sascha Njaa

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Sascha Njaa

Lørdag ble en særdeles lang dag. Litt lengre enn planlagt, men sånn bør man egentlig bare ta med i beregningene. Vi måtte ta et lite opphold midt i opptaket fordi modellen min, Zeleste Velje, skulle på jobb ett par timer før kunne ta andre del av opptaket. Første opptaket var litt mer high-class, wannabe Harper’s Bazaar-stil. Stylingen ble vanvittig stilig takket være Margrethe Galaaen fra Stars & Bangs sin eminente evne til å legge sminke og fikse hår, men det tekniske føler jeg selv jeg ikke taklet helt. Et lokale som var malt matt svart med en bakgrunn jeg hadde håpet på også var matt, men i realiteten veldig blank, gjorde at det meste sugde blitslys fra de små Nikon SB-900 blitsene vi brukte. Men heldigvis ble ikke svart så svart og gjengrodd som skjermen på kameraet viste.
Andre opptak var litt mer grunge/vintage-stil. Jeg ville ha det rått og ekte og litt snapshot-aktig hvor modellen poserte litt som ei rikmannsfrøken på snørrfylla. Bildene ble tatt inne på doen på Brukbar. En location jeg fra første gang jeg var på den nye plassen hadde bestemt meg for å kjøre ett opptak. Hele toalettet er unisex med forskjellige tema, fra 80-talls, til kald felles pissoar i en gammel bygård. Vi startet 08:30 og siste bildet ble knipset rundt 19:00.

Bildene brukt til illustrasjon er tatt i forbindelse med testing av lysriggen jeg brukte på det siste opptaket. To SB-900 blitser på kameraet og en SB-900 med softboks som skulle fungere som fyllys på stativ rett over meg.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Zeleste Vejle, makeup: Ingrid Eriksen (H2)

I dag skal jeg fotografere fashion på Brukbar. Min gode nabo Annette har igjennom sjefen sin fikset oss adgang der klokka fra 11 til 13. Både torsdag og fredag denne uka har jeg vært på shopping med modellen min, Zeleste Velje, for å finne antrekk og inspirasjon til opptaket. Både Bello og Bianco Footwear har vært så vennlig å låne ut sko til opptaket mitt. InWear lånte meg også noen klær, mens Gina Tricot og H&M ville at jeg skulle deponere. Jeg har funnet ut at jeg har vært mer på dames-klær-shopping den siste tiden enn jeg har brukt tid på å finne klær til meg selv igjennom hele mitt 26 år gamle livsløp.

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Margrethe Galaaen

Margrethe Galaaen, som for tiden jobber på Stars & Bangs i Trondheim, har vært så behjelpelig og takket ja til å legge sminke og ordne hår både i dag og i morgen.

Foto: Bjørn Christiansen, modeller: Kristin Folstad

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Mari Lunder Krogen

Oppgaven som skal fotograferes heter for “Modelltesting” og går ut på å fotografere 8 ulike bilder til mappa til en valgt modell. Litt lite dårlig planlagt var det at jeg valgte å finne meg en ny modell til denne oppgaven fremfor å enten bruke Kristin Folstad eller Mari Lunder Krogen, som jeg fotograferte til den forrige oppgaven, til denne oppgaven. Da hadde jeg kanskje spart meg litt tid og ressurser. Dog er det også mye utfordring og læring i å benytte seg av flere forskjellige modeller.

foto: Bjørn Christiansen, Nikon Speedlight SB-900

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

foto: Bjørn Christiansen, modell: Ingunn Rognes

foto: Bjørn Christiansen, modell: Margrethe Galaaen

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Heidi Vatn

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.