foto: Bjørn Christiansen, Tine Iskaffe - Mocca

Bildet er fotografert i sammenheng med oppgaven min i kurset Digital arbeidsflyt på Norsk Fotofagskole. Originalt skal vi fotografere inn fem produkter, Tine Lettmelk, Tine Kremfløte, Tine Jordbæryoghurt, Tine Sunniva Eplejuice, og Tine Norwegia, både i studio og på location i reklamesammenheng. Alle produktene skal gjengis så nøyaktig som mulig i både form og farger. Sascha Njaa, Bjørn Tore Økland og meg hadde booket studio ett par timer lengre enn vi faktisk behøvde sist søndag, noe som resulterte i at litt fler produkter ble fotografert inn, derav en boks iskaffe fra Tine Meierier og dette litt mer utfyllende innlegget jeg har dedikert til nettopp Iskaffe.

Iskaffe i over ti år

Helt siden Tine Meierier sine første to produkter i is-drikker-serie tilbake i 1999 har jeg drukket iskaffe fra Tine. Dette også på tross av at jeg har fått påvist laktoseintolleranse :p Det går bra så lenge jeg ikke sluker hele boksen i meg på en to tre og heller tar det rolig. Den første is-kaffen jeg drakk var trolig den grønne med Espresso-smak. Det stod en boks i kjøleskapet hjemme hos foreldrene mine jeg hadde gått å luktet på i ei uke. Trolig var det mamma sin boks, men pakken var forunderlig ny og spennende til at jeg ikke kunne dy meg og måtte prøvesmake. Jeg husker jeg nærmest holdt på å brekke meg, men greide å helle i meg. Det var tross alt kaffe, en praktisk holde-seg-våken-voksen-drikk jeg hadde såvidt begynt å drikke etter konfirmasjonen min to år tidligere og inntok på LAN og speiderturer, mest for det voksne image.

På tross av det litt negativt overveldende førsteinntrykket kjøpte jeg en boks nummer to med Iskaffe fra Tine. Denne gangen var boksen rød og skulle smake cappuccino, en mildere kaffesmak med litt mer melk og en lett ettersmak av kanel. Smaken innfridde og så og si alle de tre påfølgende årene på videregående, ett år i forsvaret og to- tre- år på NTNU gikk det i Iskaffe Cappuccino fra Tine Meierier. Jeg er ikke helt sikker på den kronologiske rekkefølgen, men jeg antar at Espresso-varianten forsvant etter ett eller to års tid og at Tine produserte bare Cappucino, men i løpet av tiden min på NTNU har det blitt lansert flere smaker og versjoner; Mocca, Mørk Sjokolade, Cappuccino Lett, Dobbel Latte og Macchiato. En stund gikk det mye i Macchiato på grunn av lengselen etter det første møtet med drikken, den kraftige kaffesmaken, men etter at jeg begynte på Norsk Fotofagskole høsten 2009 har jeg drukket iskaffe med moccasmak.

Iskaffe blandet med alkohol

foto: Bjørn Christiansen, Olympiastadioen fra 1952 i Helsinki, Finland

Nå vil jeg kanskje ikke oppfordre til overdrevent inntak av iskaffe i puristisk form (rett fra boksen), med isbiter eller blandet med alkohol, men noe som bør testes er å kombinere en boks med en skvett Minttu. Minttu er en finsk mint-likør jeg først oppdaget på en roadtrip i Finland 2005. Vertskapet Kjetil Høiby og jeg bodde hos introduserte oss under Himos Festivalen. Minttu er en veldig søt likør med en kraftig smak av mint. Da vi ble introdusert blandet de den med kakao, men da vi kom tilbake til Norge igjen fristet det lite med kakao. Det var sommer, sol og varmt i været. Istedenfor ble Minttu blandet med Iskaffe Cappuccino. Tre terninger isbiter i ett glass, noen cl. minttu og en boks iskaffe. Herlig forfriskende og fantastisk skummelt om man skulle helle i seg alt for mye av det, som med alt annet som inneholder alkohol.
Godt over to år gikk før jeg fikk den gode nyheten om at Vinmonopolet her i Norge endelig hadde funnet ut at de skulle starte å importere.
Minttu finnes i to varianter, vanlig Minttu og Minttu Black, hvor førstnevnte inneholder 40% sprit og Black inneholder 35%. Begge variantene koster 219,- for 50cl.

Iskaffe-oppskrift

Jeg har ingen detaljert oppskrift på en god iskaffe, men i fjor sommer gikk det mye på nytraktet kaffe blandet med kakao-pulver. Blandinga ble satt til kjøling i ett par timer. Om man benytter seg av kjøleskap så anbefales det å dekke beholderen skikkelig til slik at det ikke oppstår kondens. Fyll et glass med isbiter og hell iskaffen over. Serveres med sugerør da det kan være litt problematisk å drikke av et glass fullt av isbiter.

Noen andre produktbilder / packshot av Tine Meierier-produkter

foto: Bjørn Christiansen, Tine Jordbær Yoghurt

foto: Bjørn Christiansen, Sunniva Eplejuice, Tine Meierier

Lyssetting

Alle tre produktene, Iskaffe Mocca, Tine Yoghurt, Sunniva Eplejuice, er fotografert på en kurvert aluminiumsplate. En stor softboks i bakkant ned mot produktet og en stor softboks fra venstre ca 45-45. På de kantete objektene er det også blitt plassert en hvit isoporplate på høyresiden for å lette opp skyggeområder. Fargetemperaturen er stilt til 4500k på alle bildene.

Foto: Bjørn Christiansen, 365

Kaffe er noe jeg drikker veldig mye av, noen sier det er bra, andre sier det er ikke fullt så bra. Selv er jeg mest fan av Evergood

“Morgenstund har guld i mund” heter ordtaket. Ser for meg utrolig ising i tennene om jeg skulle bite i metaller av den arten. Istedenfor blir det gull av den andre sorten som virker litt mer realistisk at folk har i munnen. Dette minner meg forresten på den gangen pappa forklarte meg at uttrykket ikke hadde noe med munnen å gjøre, men at mund var dansk eller noe for hånd. Og da blir jo uttrykket litt mer jordnært. Ingen rusler vel rundt med gull i munnen, med mindre man var rapper eller var vokst opp på den tida det var vanlig å erstatte tenner med gull. Beklager, jeg virker kanskje litt mindre smart i dag. Uvant å være oppe før klokken åtte, og faktisk prøve å holde seg våken. Det hjelper bra med favorittsangen til pappaen min, og meg også forsåvidt; The Beatles – Here Comes The Sun. Vet det kanskjer er litt optimistisk å tro på at sola vender tilbake med det første, men sangen er nå ihvertfall veldig fin og glad.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Eline Bjerkan

Noe som ikke har fullt like glad og fin stemning er bildet med Eline Bjerkan. Det ble tatt i Lademoparken i går kveld i forbindelse med oppgaven min på skolen, men er et litt mer uavhengig prosjekt enn oppgaven. For meg uttrykker bildet redsel, nervøsitet og frykt. Bildet er også mitt bidrag til Benedikte Bullshits fotokonkurranse på hennes blogg.

Tvspelsweb

foto: Bjørn Christiansen, Blomkål og brokkolisuppe

Vegetaruka 09, dag 3 startet med fire brødskiver med honning og en med hvitost, samt en liter vann og en kopp kaffe. Jeg skulle på intervju med fotofagskolen og tok det ganske rolig i morges. Litt før lunsj ble kopp nummer to med kaffe helt innpå under intervjuet. Til lunsj ble det to kvarte bagetter med tomat, salat, hardkokt egg og tre vafler med brunost, og kopp nummer tre med kaffe. Til middag mekka jeg meg en kasserolle med kremet blomkål- og brokkolisuppe og nå sitter jeg med tre skiver, to med italiensk salat, uten skinke og en med hvitost.

Til frokost og lunsj i morgen har jeg kokt fire egg for å få i meg litt mer protein. De blir enten å gå ned hele eller på brødskive.

Sånn at ting skal virke litt mer ryddigere så er jeg per definisjon en lakto-ovo-vegetarianer denne uka, det vil si at jeg ikke spiser noe som en gang i tiden har hatt puls. Jeg kan spise eggeprodukter og melkeprodukter for det har ikke skadd noen dyr, i teorien, i prosessen med å fremstille produktet.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Dag 2 startet ganske rolig med inntak av 2 pannekaker fra gårsdagens kveldsmatlaging, bacon ble erstattet med blåbærsyltetøy i rikelige porsjoner. Videre etterfulgt av ett eple og en gulerot og to kopper kaffe, en hjemme og en på fosenferga. Til lunsj ble det fortært resterende 3 pannekaker uten noe på, en banan og tre kopper kaffe.

For at jeg faktisk skulle prøve noe annet enn pannekaker og stekt ris med egg tok jeg turen innom persilleriet og bestilte dagens eksotiske middag. En indisk-noe med noe lilla-rosa, noe som så ut som en kjøttkake med noe oppå, ei lefse med salat inni, kokt ris med en rød, sterk, kryddersaus og ei skål med noe med erter oppå. Velsmakende var det, men ble sulten igjen etter en drøy time. Så det siste måltidet i dag ble nok en pannekake med blåbærsyltetøy og ett glass vann.

Antall kilo kjøtt fortært så langt: 0 kg

Tran er laget av fisk.

Før jeg helte i ei spiseskje tran og slurpa i meg denne styrkedrikken av en omega-3-bombe, kom jeg til å tenke på om jeg faktisk kom til å bryte av vegetarianer-prosjektet mitt. Etter å ha gjort litt “grundigere” research på hva tran er (www.mollers.no), har jeg da funnet ut at tran faktisk er fisk i flytende form (Man bør kanskje ta noe av det jeg skriver med ei klype salt). Så skal jeg leve som vegetarianer ei uke, med de premissene om at jeg ikke skal spise noe som ikke har puls, må jeg nok styre unna og ta en pause fra den grønne flaska og heller prøve å finne noen andre kilder til omega-3.

Pannekakeoppskrifta jeg går etter når jeg er som følger:

• 3 egg
• noen desiliter melk
• noen desiliter mel
• ett glass blåbærsyltetøy
• litt salt og litt smeltet margarin

Fremgangsmåte: Rør inn melet og saltet i melka, samt litt smelta margarin. La det hele svelle noen minutter mens du sitter på facebook eller leser dagbladet.no. Varm ei stekepanne til middels temperatur, ha i litt margarin i stekepanna og øs litt røre oppi. Den første pannekaka blir som regel helt deformert og lite pen å se på, denne egner seg best som prøvesmakepannekake og kan spises mens resten av røra blir magisk forvandlet til andre, penere pannekaker. Serveres med sukker, syltetøy eller bacon (for de som ikke er vegetarianere).