Foto: Bjørn Christiansen, modell: Silje Haugset Skjellfjord

Foto: Bjørn Christiansen, fra barnefotograferingen på Norsk Fotofagskole

Lørdagen gikk med til å fotografere to oppgaver jeg må få levert til Norsk Fotofagskole før jeg drar til Bergen på mandag. I tillegg hadde jeg avtalt med en venninne, Silje Skjellfjord, at jeg skulle fotografere ett par bilder av henne bare for å fotografere litt ekstra. Timene gikk og klokka hadde bevegd seg fra tolv på formiddagen til godt over halv ni på kvelden. En koselig avslutting på en lang dag i studio var lasagne og film med Sascha Njaa, som også delvis fungerte som assistent under barne- og gruppeopptaket mitt, Åsta Skjervøy og Martine Lein Skrove.

Barne- og gruppefotograferinga ga meg litt vibber tilbake til min tid i Fovea AS og barnehagefotografering. Det startet med litt sjenerte barn og endte med klapp og klem før de skulle dra i bursdag. I tillegg til å skyte de 13 bildene jeg skulle ha til oppgaven min, fotograferte jeg noen ekstra søskenbilder av de to eldste barna, noen av far og sønn og av den nyfødte og aller nyeste medlemmet av familien Gjøås, de kan bruke til julegaver og julekort. Det var forsåvidt ikke så mye stress som jeg hadde sett for meg, men heller mer morsomt. Det kan hende jeg har lyst til å fortsette med noen få opptak med barnefotografering før jul bare fordi det var så koselig. Hele seansen i studioet var over på litt under to timer.

Mote / fashion-fotograferinga startet også litt stakato og stivt, men med litt vind i håret løsnet det også for Silje. Det begynner å bli godt og vel 2 år siden jeg fotograferte Silje for første gang. Den gang var det sammen med Kristina Steinset som mer rutinert modell og Sissel Klakegg som nyutdannet makeup-artist fra H2-akademiet. MYE har skjedd siden den gang og velger å tro selv at jeg har blitt en god del bedre på fotografering siden 2008.

Nå er det ca 200 bilder som står klar for utplukk, både til yrkesportrettet og de to andre oppgavene jeg skøyt i dag, før det er kvelden og morgen igjen og jeg sitter trygt på flyet ned til Flesland. Det kommer til å bli en spennende og opplevelsesrik uke, håper jeg på. Uten å røpe alt for mye hva jeg skal gjøre i Bergen.

Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Silvana Zimmermann

Fotograf: Magnus Eikli

Portrettbildet er av Silvana Zimmermann som startet som høstfotograf for Fovea AS høsten 2008. Hun hadde ansvar for å fotografere Sørlandet, sammen med Marthe Solberg, som etter høst-kontrakten fikk fast kontrakt hos Fovea.

Sort/hvitt-bildet er tatt av Magnus Eikli under en av de siste gruppebildene jeg tok på Hitra våren 2009. Mye kreativitet og fikse metoder ble iverksatt for å få hver linje i oppbyggingen av store grupper så rette som mulig. Gymbenker, stoler, bord og blits-kofferter var gjengangere.

Det begynner Ã¥ bli ett halvt Ã¥r siden jeg sluttet som skole og barnehagefotograf hos Fovea AS, men det føles som en hel evighet siden. Etter jeg sluttet har jeg, som mange har fÃ¥tt med seg, begynt pÃ¥ Norsk Fotofagskole og tatt skrittet videre innenfor fotokarrieren min. PÃ¥ en annen side savner jeg veldig det Ã¥ kjøre rundt i den lille, røde postbilen min, fullastet med bakgrunner, stativer, blitser og annet kamerautstyr. Komme til skolen eller barnehagen jeg skulle fotografere pÃ¥, smÃ¥stresset, men hjertelig mottatt av kontaktpersonen, gjerne med en kopp kaffe i hÃ¥nda. Stresset med Ã¥ finne egnende rom. I starten brukte jeg gaffa-tape for Ã¥ henge opp bakgrunnen rett pÃ¥ veggen som nesten i hundre prosent av tilfellene falt ned under gruppefotograferingene. Etter Ã¥ ha ymtet frempÃ¥ om ønske om ny løsning fikk jeg bakgrunnsstativer jeg kunne feste bakgrunnen min pÃ¥ med klyper. Jeg lærte meg ogsÃ¥ at desto færre ledinger som slang rundt arbeidsomrÃ¥det mitt, desto effektivere jobbet jeg og uten særlig betenkning gikk jeg til innkjøp av trÃ¥dløse radioutløsere til blitsene. NÃ¥r jeg skulle fotografere store skoler hvor vi toppen hadde ett minutt per elev fungerte barnehagefotografering som en nedstressings-øy i uka selv om snørr, tÃ¥rer og grÃ¥tende barn ogsÃ¥ kunne gjøre meg svett i trøya. Jeg lærte meg raskt Ã¥ omstille meg fra Ã¥ fotografere to-Ã¥ringer til 18-Ã¥ringer selv om de samme triksene med prompelyder fungerte like godt i alle aldersgrupper. Ã… finne rett person Ã¥ kommunisere med i forhold til Ã¥ fÃ¥ ei hel gruppe til Ã¥ ta seg bra ut var ogsÃ¥ en av de utfordringene det ikke stod beskrevet i noe om i arbeidsinstruksene. Stress, Ã¥ vise at man var stressa gjorde at elevene og barna følte seg ubekvem med situasjonen og det er en ting jeg har tatt med meg videre pÃ¥ fotofagskolen. Kommunikasjonsbiten er noe av det viktigste under fotografering av mennesker, teknikken mÃ¥ sitte i fingrene. Vet man ikke hva man vil ha av uttrykk i bildene sine hjelper det lite med at man er teknisk god med lys og teknikk. SÃ¥nn sett var arbeidsinstruksene fra Fovea AS lette, vi skulle prøve sÃ¥ godt vi kunne Ã¥ fÃ¥ frem et genuint smil, Ã¥pne øyne og rett posering. Det samme gjaldt og jeg regner med det fremdeles gjelder, blide ansikt hvor alle har øynene Ã¥pne. Lettere sagt enn gjort om man fÃ¥r grupper pÃ¥ omlag 70 – 100 og gjerne ogsÃ¥ over hundre personer.
Men det beste med jobben var kanskje at jeg fikk reise mye og treffe utrolig mange forskjellige personligheter, alt fra den stille jeg-liker-ikke-å-bli-tatt-bilder-av-personligheten til de som knapt ville gå da jeg var ferdig med å ta bildet. Jeg tror aldri jeg har fått muligheten til å se så mye av Norge, og særlig Vestlandet, hadde det ikke vært for denne jobben. Men om jeg kommer til å begynne som skole- og barnehagefotograf igjen er veldig uvisst. Alt stresset, flytende og aldri noe særlig definert arbeidstid gjorde at jeg kanskje følte meg utbrent allerede etter det første halvåret. Men det kan jo alltids fungere i korte perioder.

Foto: Bjørn Christiansen, modeller: Espen Lundby

Mandag denne uka var jeg med som assistent for David Nikolaisen da han skulle ta sine klassiske portrett-bilder. Jeg hjalp han sette lyset og fikk knipse noen bilder selv av Espen Lundby, kompisen til David. Tenkte jeg skulle sikre meg noen ekstra bilder i tilfelle skygge- og lys-oppgaven min gikk i dass.

Portrettet bærer veldig preg av de bildene jeg tok i den gamle jobben min hos Fovea som barnehage og skolefotograf, dog med en enda mer dramatisk lyssetting.

Vestlandet høsten 2008, foto: Bjørn Christiansen
Bildet er tatt på vestlandsturéen min høsten 2008.

Jeg sa opp kontrakten min med Fovea i februar for å søke lykken hos norsk fotofagskole. Frem til sommeren blir jeg allikevel å se på de midtnorske- og mørske veier i min lille, røde Peugeot Partner 98-modell. Første stoppested på turnéen min blir Årlivoll skole i Orkdal og Fillan Skole på Hitra. Jeg gleder meg veldig til å starte på igjen som skole og barnehagefotograf. Ønsk meg lykke til da:)

Det begynner å bli godt over ett år siden jeg kjøpte studiosettet Qihe 2 x 110W fra kaffebrus.com. I mars 2008 fikk jeg jobb i Fovea som barnehage- og skolefotograf, med jobben fulgte også noen blitser av typen Elinchrom RX600 som jo er Porsche i forhold til Lada-blitsene fra kaffebrus. Men som et nybegynnersett behøver man egentlig ikke all verden av lysutstyr. Det første året jeg fotograferte mennesker holdt jeg meg til 500Ws arbeidslamper fra Clas Ohlson. Man kan diskutere i det vide og det brede om hvor mye utstyr og hva man behøver for å produsere gode bilder. Det handler mye om fantasi og kreativitet i forarbeidet før man til slutt trykker på utløserknappen på kameraet.

I pakken

Studiosettet fra kaffebrus inneholder det man trenger for å fyre av blitsene og sette de opp. 2 blitser på hver 110W. Fjærdempede, stødige stativer, to softbokser og en innvendig hvit og sort utside paraply. Samt en trådløs radiosender og mottaker for å kunne trekke av blitsene trådløst. Det følger også med to 3,5mm synkroniseringskabler til hver av blitsene.

Radiosender og mottaker

Radiosendersettet er ikke all verden å skryte av. Den trigges på en kanal og kun en kanal. Senderen har standard hotshoe-tilkobling og mottakeren kobles på strømkabelen til den ene blitsen og plugges inn i synkroniseringshullet på blitsen. Rekkevidden på settet har jeg ikke testet, men jeg regner med det fungerer greit over 10 meter i fri sikt.

Softboksene

Softboksene er i størrelse 70cm x 50cm og i to lag. Innsiden er standard kledd i sølv. En moteringsring på 10cm i diameter følger med hvor man skal sette pinnene i for å få spenn i selve boksen. Monteringen kan være litt tungvindt og om man er ny på å sette opp en softboks kan det i starten ta litt tid. Monteringsringen tres over blitsen og skrus fast. For fullfigur er 70cm i minste laget, men den fungerer fint til portretter.

Paraplyen

I tillegg til paraplyen på 84cm i diameter kjøpte jeg med en ekstra paraply sånn i tilfelle jeg fikk bruk for det. Paraplyene er helt som vanlige paraplyer i studio av samme størrelse og reflekterer helt greit. Vil man ha litt mer guff og kontrast i bildet går man selvsagt for sølvparaplyer fremfor hvite.

Stativene

Stativene er kanskje det man blir mest overrasket over i dette settet. Kraftige strammeskruer, tjukke og lette ben, samt at de er fjærdempet. Fjærdemping har en fordel; om man skulle være uheldig å løsne stativet uten å sikre blitsen på toppen, så slipper blitsen å få alt for hard medfart på tur ned.

Blitsene

Selve blitsene er på 110W og kan stilles trinnløst ned til 1/8 av full kraft. Det kan være kjekt å ha i bakhodet om man vil ha rimlys, hårlys eller lignende. Da måler man inn baklyset en til to blendere høyere enn selve hovedlyset. Begge blitsene har innebygd blitssensor. Teoretisk skal den ene blitsen uten avtrekk fungere som slave, men det er ikke alltid det fungerer. Bak på blitsene, bortsett fra knotten som stiller lysstyrken, en av- og på-knapp for hele blitsen, og en av- og på-knapp for innstillingslyset. Nå begynner det å bli en stund siden sist jeg brukte dette blitssettet, men jeg tror innstillingslampen er på 75W og styrken stilles relativt i forhold til styrken på blitsrøret. En negativ side ved blitsene er at kondensatoren bruker alt fra 0,5 til 1 sekund på å lade opp. Og som fotograf vet man at mye kan skje på denne korte stunden.
Med blitsene følger det også med stativfester med parplyfeste som fester blitsene til stativene. Helt greie fester.

Konklusjon

Studiosettet er helt grei for en som skal lære seg å ta litt bilder. Et greit springbrett til videre innkjøp av mer utstyr. Ja, man vil alltid ha mer, det er ikke til å komme unna. Man kan få til mye fin lyssetting med 2 blitser, men med 3 blitser får man til enda mer. Har man mulighet til å spytte litt over en tusenlapp til, så går man for et sett med tre lys. Det er heller ikke så mye ekstrautstyr som kan benyttes på disse blitsene. Eksempelvis beautydish, snoots og låvedører. Dette på grunn av diameteren på selve blitsen og reflektorkappen. Med innstillingslyset slått på blir også blitsene ekstremt varme, faktisk så varme at jeg har vurdert brannfaren ved de. En tredje grunn til å ikke investere i dette settet er at kvaliteten på Qihe ikke er helt optimal. Servicen til kaffebrus var også manglende. Blitsrøret på den ene blitsen røyk etter andre fotoshoot. Jeg fikk først tilsendt ny innstillingspære og etter godt og vel to uker kom rett vare, nytt blitsrør. Etter litt kløing i hodet fant jeg ut at blitsrøret måtte loddes fast. Jeg fikk en loddeekspertvenn av meg til å lodde på det nye blitsrøret, som røyk etter to testavfyringer. Teorien til vennen min var at det var noe galt med kondensatoren. Jeg har ikke tatt meg bryet å prøve å få sendt inn blitsen til reparasjon igjen.
Dessuten selger fotopia.no studiosettet i skrivende stund for 3295,- eksl. frakt. her i Norge, så benytt deg av de om du absolutt vil ha dette settet så slipper du fortollinga på 7-800,- som kommer to tre uker etterpå.

Kort oppsummert; Helt greit nybegynnersett, mangler en tredje blits, lite utvidelsesmuligheter, litt for små softbokser, Qihe er litt dårlig kvalitet.

Litt om kaffebrus og nettbutikker jeg handler fotoutstyr fra

Kaffebrus oppdaget jeg høsten 2007 og er et helt grei, svensk varemerke og en nettbutikk som hovedsaklig har fotostudiorelaterte artikler og har vært oppe å kjørt siden 2005. Sendingen fra deres side er rimelig kjapp, men tollpost eller hvem det nå er som sitter på vår side av landegrensa gjør at det tar litt lengre tid å få i hus utstyret man kjøper. Man må også beregne litt ekstra for fortolling. Den norske søstersiden, som har et samarbeid med kaffebrus, fotopia.no selger varen til relativt samme pris, men enkelte ting er faktisk billigere å bestille fra kaffebrus. Eksempelvis kjøpte jeg en beautydish til Elinchrom, en snoot og to låvedører som til sammen kostet omkring 3000,- fra kaffebrus, som ville kostet greit over 4000,- fra fotopia.no. Det lønner seg å sjekke ut prisene på begge sidene av landegrensa.
En tredje nettbutikk jeg pleier å handle utstyr fra er den kinesiske siden gadgetinfinity.com som har en del strobisttilbehør. Stavblitser, radiosendere, filter, paraplyer, beskyttelse og ekstrautstyr som batterigrep og batterier til kameraet. Den siste tiden har de også begynt å sende ut studioutstyr. Nettbutikken har relativt rask levering og er ikke så aller verst på pris.

Her er noen relaterte artikler:

Hvordan gjøre fotodagen litt lettere
En lettere trådløs hverdag