BJØRN CHRISTIANSEN | Photographer

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

En litt mindre seriøs del av opptaket jeg hadde med Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik.

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik

I går var jeg, som nevnt i et tidligere innlegg, i studio for første gang på ei god stund for å teste ut Runa Barli som modell. Vi startet litt rolig med noen helt vanlige, studio g / fame* -inspirerte vennebilder bilder på hvit og grå bakgrunn. Venninna til Runa er Tonje Frøystad Garvik.
Lysoppsettet er en octabank (oktal softboks) bekende bort fra modellene, opp i taket og bak meg for å få fyllys. Bakgrunnen har en blender på f/5.6. I tillegg er det satt opp men blits med 70-reflektor og grid ganske langt bak i studio for å få litt mer fokus på modellene og for å sette en catch-light i øynene deres. Blitsen er målt til en blender på f/8.0-11.0 som gjør at bakgrunnen som ikke treffes av spotten fremstår som grå. Er ikke helt sikker på om jeg er så veldig fornøyd med oppsettet, men jeg fikk i hvert fall testa ut en idé jeg hadde hatt lenge.

Foto: Bjørn Christiansen, modell: Runa Barli

Godt i gang med andre klasse på Norsk Fotofagskole og ferdig med andre del av dokumentarkurset hadde jeg endelig litt tid til overs til et lite prosjekt, modelltesting med Runa Barli. Runa møtte jeg sammen med en gjeng på Bær og Bar i sommer under en av våre “Alias”-matcher. Sammen med venninna Tonje Frøystad Garvik knuste de lett de fire andre lagene. På tross av nederlag hadde jeg en viss formening om at Runa kanskje kunne passe foran kameraet til noen av prosjektene og skoleoppgavene i løpet av høsten og vinteren. Så i dag har vi vært i det nye studioet på skolen, jomfrutur for oss begge. Venninna Tonje var også med som en liten backup, sosial og moralsk støtte, samt linselus og modell.
portrettet vedlagt i posten er teknisk sett egentlig helt jævlig. Overeksponerte armer og lite tegning i høylysene. Jeg lover at kvaliteten på det jeg kommer til å legge ut hever seg i løpet av høsten. Behøver altså en liten innkjøring på fashion-, mote-, modell-, portrett- og studiofotografering
Lysoppsettet jeg har kjørt her er en blits med 70-reflektor i taket, blokkert ut, mot bakgrunnen for å få den hvit, en blits med 70-reflektor mot kameraet fra høyre, en gridda, kvadratisk reflektor fra venstresida mot kameraet og en oktaboks rett i taket bak meg for å få inn fyllys. Burde stilt ned styrken på de blitsene med 70-reflektor, men enset ikke utbrentvarslet før jeg kom hjem. På opptaket tenkte jeg som så at f/16 og f/8 lå veldig nært, men akk. I tillegg til lys, stod Tonje med min fine lille reflektor og laget litt vind.

foto: Bjørn Christiansen, Nikon Speedlight SB-900

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

foto: Bjørn Christiansen, modell: Ingunn Rognes

foto: Bjørn Christiansen, modell: Margrethe Galaaen

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Heidi Vatn

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.