BJØRN CHRISTIANSEN | Photographer

Here is a picture of Rachel Nordtømme I photographed early spring. The image is going to be used as a huge sponsor sticker on her car or something like that. The picture was taken on the track at Øya in Trondheim. The ambient light was still a little too bright for me to get to freezeher properly at the moment so you can see some movement by her feet, but it’s like that when you work under pressure and need to get a job done. The image isa also illuminated with three Nikon SB-900 Speedlight flash units and a Elinchrom Ranger. At the shoot I brought along Oscar Stoltenberg Johansen and Ingrid Marie Nymoen as assistant photographers helping me out setting the light properly.

Rachel was unfortunately injured during a competition this summer, but is now back on his feet ready to dance her way to fame in the TV-show “Skal vi Danse” running on Norwegian TV2, hopefully all autumn.

Today is my last day in Mo i Rana for this time. I’ve been here since Sunday night and finished the job for three o’clock before I turn my nose north to Bodø and an approximately four-hour drive over the mountain. I will be in Bodø just a day before I travel by plane back to Trondheim and home again to relax this weekend with lots of photo shoots with some other models than students to have a photo on the school’s certificate.

Dobbelteksponering av Karina Kruksve

I dag fotograferte jeg to impulsive portretter av Karina Kruksve. Jeg ville teste en dobbelteksponeringsteknikk jeg lenge har tenkt på å få gjennomført, men aldri fått tid til å gjort. Teknikken er ganske enkel, sett opp lyset som om man skal fotografere vanlige portretter men stilt til å eksponere to f-stopper lavere enn det man ville målt inn lyset med. For eksempel vil man ha hovedlyset til å være f/11 og hårlyset til å være f/16, istedenfor stiller man blitslampene inn til å avgi f/5.6 på hovedlyset og f/8 på hårlyset. Sørg også for at bakgrunnen blir blokkert / flagget ut slik at ikke strølys treffer den når blitsene går av. Når alt er klart, sett kameraet på stativ, sett lukkerhastigheten til feks 5 – 8 sekunder og skru av alle innstillingslysene på blitsene og la studio være helt mørkt. Trekk av blitsene to til tre ganger og instruer modellen til å bevege seg på hvert blitsblink. Vips har du en dobbelteksponering. Kan sikkert gjøres enklere, men nå har jeg i hvert fall forklart en måte. Husk at studioet bør / må være helt mørkt.

Skole og opptak

Denne uka startet vi med nytt kurs på skolen. Tirsdag ble vi delt inn i fire grupper på ca åtte personer. I tre uker fremover skal vi lage et fashion-magasin med noen kriterier. Magasinet skal inneholde en coverstory med en kjendis (kvinne), minst en vinter og utendørs-story, en retroinspirert story, en herre-moteserie, en haute couture-serie, en evening wear/party-serie. Magasinet skal trykkes i to eksemplarer og alle i gruppa må delta med minst en serie hver. Uten å røpe for mye, skal jeg skyte en high fashion-serie på Bårdshaug Herregård til helga med Maren Elise Aasen og Unni Lund Olsen. I morgen går turen rundt i Trondheims handlegater og kjøpesenter for å prøve å få deponert / lånt noen klær til opptaket. Makeupartist på opptaket blir Tina Larsen.

Andre del av opptaket mitt med modellen Malin Wannebo Varslott. Hår og make-up er gjort av Susanne Amalie Nilsen fra H2-Akademiet med fokus på et avant garde-preg. Sko er lånt fra Bianco Footwear i Nordre Gate og kjolen er lånt fra Oasis i Olav Trygvassonsgate. Smykket er detSusanne som står for.

Lysoppsettet

Lysoppsettet er noe jeg har lenge hatt lyst til å prøve, men aldri helt fått det til før nå. Poenget er at modellen skal være veldig overlyst, men heller ikke undereksponert under øynene og forsida av modellen. Det skal også gå en ganske markert kant på bakgrunnen før buen starter og.
Det jeg gjorde var å sette en blitslampe med en 60×60 softboks på en bom rett over modellen. Jeg festet sort papp på bakerste del, den lengst bort fra kameraet, med tape for å få flagget ut eventuelle strølys som skulle komme på bakgrunnen. På hver side av bakgrunnen satte jeg to sorte isoporplater for å mørkne den grå bakgrunnen enda mer. Deretter satt jeg to isoporplater på forsida av modellen som reflekterte lys tilbake på modellen for å slippe undereksponeringa og helt til slutt satt jeg en oktal softboks pekende mot veggen bak meg for å få enda mer fyllys inn i bildet og lette opp skyggepartiene ytterligere.

Under ser du en liten skisse over lysoppsettet jeg brukte. Føler kanskje ikke tegneferdighetene mine er helt rettferdiggjort igjennom skissen, men håper dere allikevel forstår hvordan lysoppsettet fungerte.

Jeg fotograferer andre ting en fashion og mote, det som stod på tapetet i går var produktfoto av salt- og pepperbøsser utviklet av Torhild Hove ved Produktdesign på NTNU Gløshaugen. Jeg ble kontaktet av henne etter kurset Sascha Njaa og jeg hadde for linjeforeningen Leonardo i Oktober 2010, hvor hun lurte på om jeg kunne ta produktbilder av de tre produktene hun hadde utviklet.

Oppsett

Lysoppsettet var ganske enkelt og greit rett frem. Aluminiumsplate med svak kuv lyssatt med en oktaboks bakfra på blender f/16 og en strip-boks fra høyresiden for å få tegning i fronten med en varierende lysstyrke på fra f/8-16. I tillegg brukte jeg to sorte isoporplater på hver side av aluminiumsplata for å dra ut reflekser og skape litt hardere kontrast i kantene av produktene. På noen av bildene har jeg også brukt ei plate av hvit plexiglass for å reflektere inn litt mer lys og sort papp for å flagge ut strø-lys.

Erfaringer

Erfaringer jeg gjorde meg var at små motiver er vanskelig å flagge ut med store lyskilder. Å lyssette en pyramide med alle fire sidene er umulig med mindre man hever kamerastandpunktet. I denne sammenhengen skulle jeg fotografere en pyramideformet salt-bøsse som hadde en fått tuppen dratt ut til den ene siden. Stilig form, men hadde jeg fotografert den ovenfra hadde den jeg kanskje ikke fått med åpningen som jeg anså som en veldig viktig detalj på produktet. Dessuten ville bildet stå seg ut i fra resten av serien om jeg plutselig endra kamerastandpunktet høyere enn på de andre bildene.
Forslaget fra foreleseren i produktfotografering, Jan Christian Sørlie, fra Spot Foto, foreslo at jeg skulle gjøre om alle objektene til path og rekonstruere bildene som datagrafikk. Jeg slo i fra meg tanken ganske fort.

Et foto fra bildeserien min av Rune Johansen. Han var så snill å stille opp på kort varsel til opptaket mitt til yrkesportrett-oppgaven vi fikk utlevert på skolen i går. Det er flere bilder i serien som har litt mer med kickboksing, som Rune holder på med, men denne gangen publiserer jeg bare ett bilde for å holde litt på spenninga. Rune har tidligere vært modell for meg både i forbindelse med en lukkerhastighetoppgave og en yrkesportrettoppgave vi har tidligere fått på skolen.

I går hadde Sascha Njaa og jeg kurs for rundt 50 studenter fra Leonardo, linjeforeninga for Produktdesign på NTNU. Produktdesign handler mye om å utvikle modeller til alt fra hverdagsobjekter til litt mer spesifiserte gjøremål. Kurset var satt opp for at produktbildene studentene leverer til eksamensbesvarelsene sine skulle bli bedre og mer korrekte.
Vi delte opp kurset i tre bolker hvor vi først tok for oss kameratekniske ting, lukkerhastighet, blender, ISO og brennvidde. Den andre bolken var lysteori og lyskvaliteter og den siste bolken kjørte vi demonstrasjon av hvordan vi kunne lyssette solide objekter, som en håndholdt støvsuger-modell vi fikk låne, ei colaflaske og et glass.

Jock Sturges kommer på besøk på Norsk Fotofagskole i helga i forbindelse med vår lille fotofestival. Sturges er en amerikansk fotograf med tilholdssted i California, mest kjent for sine aktbilder av barn og unge jenter i nudistkolonien han holder til i. Han har tidligere blitt anklaget og etterforsket av FBI for å fotografere barneporno etter at det ble kjent at bildene hans skulle stilles ut på Bystyresalen under Nordic Light i 2008.

Evaluering

I den forbindelse ble vi bedt om å levere inn noen bilder Sturges kunne se på og evaluere i plenum. Alt av bilder var interessante på tvers av innhold og sjanger. Jeg valgte å levere to bilder, det ene ble tatt i forbindelse med ‘blits på location’-oppgaven jeg hadde i vår hvor vi skulle fotografere et bilde i David LaChapelle-stil.

Det andre bildet er et fashion-portrett av Unni Lund Olsen fra TrendModels tatt i sommer hvor jeg jobbet sammen med Tina Larsen om styling, hår og sminke.
Jeg får håpe bildene ikke glir inn i de normale rekkene og kanskje ett av de blir plukket ut og evaluert.

I helga fikk jeg et spørsmål fra Lene Borgersen om hvordan jeg hadde lyssatt et bilde slik at hele bakgrunnen ble svart. Lene er i oppstartsfasen når det kommer til foto, men håper jeg ikke snakker langt over hodet på henne av den grunn. Her kommer en liten mal på lysoppsettet jeg brukte på det spesifikke bildet hun spurte om. Om den ikke er helt korrekt i forhold til opptaksdagen, så er det i hvert fall slik jeg tenker de gangene jeg vil gjøre bakgrunnen helt svart.
Først kan det være litt lurt å lære seg litt om lysmodifisering, før man studerer lysdiagramet slik at man forstår hva jeg snakker om.

Lysmodifisering

• Bare bulb – Når man ikke har modifisert et lys i det hele tatt kalles det en bare bulb, lyset blir spredt over alt og har liten retning.
• Blitsreflektor – Man kan sette på en reflektorhette på blitsen som gjør at man får en viss retning på lyset. Reflektorer kan variere i størrelser og “fokusering” akkurat som objektiv. En normal-zoom-reflektor kalles en 70-reflektor. Vil man ha et mer konsentrert lys går man opp i tallene.
• Grid / Raster – For å få fokusert lyset enda mer og laget en form av lyset, sirkler o.l, kan man modifisere blitsen ved å sette på en grid. Det er et filter med små hull formet i den formen man vil at lyset skal ha når den treffer motivet. Om man vil ha en oval ring på bakgrunnen setter man på en grid med sirkelform på lyset som lyser opp bakgrunnen. En grid forhindrer også at lyskjeglen sprer seg i rommet, men holder en retningen den er pekt i.
• Softboks – En softboks kommer i flere former, avlange, oktale, kvadratiske osv. med enten ett eller to hvite filter som lyset går igjennom. Størrelsen på softboksen endrer størrelsen på lyskilden og filtrene myker opp lyset og minsker kontrasten i overgangene. Desto lengre unna og mindre en lyskilde er, desto hardere kontrast blir det i skyggene. Og motsatt, desto nærmere motivet er en større lyskilde, desto mykere blir overgangen fra lyst til mørkt.
• Paraplyer – reflekterte og shoot-through – Paraplyer er greit å ha med seg når man skyter på location. Fungerer litt som en softboks med litt mindre kontroll på lysretningen.
• Beautydish – Uten å gå alt for mye inn på fysikken i lysretningen gir denne en semi-mykt-hardt lys.
• Låvedører og flagg – Låvedører er noe man setter på blitsen for å hindre at lyset treffer punkt man ikke ønsker å ha lyssatt. Flagg kan være store isoporplater malt matt svart, reflektorens sorte side o.l. Disse modifikatorene har som oppgave å suge til seg lys og begrense lyssøl i områder der man ikke ønsker lys.
• Reflektor – En reflektor er en plate, skive, disk, eller noe lignende reflekterer lys. Man kan bruke alt fra profesjonfelt utstyr til flere tusen eller en hvit isoporplate. Hovedoppgaven til en reflektor er å lyssette motivet med indirekte lys.

Lysoppsett steg for steg

1. Når man jobber i studio er det veldig viktig med lysmåling for å få lyset rett for å få til den effekten man er ute etter. En forståelse av lyset er også viktig å kunne. Hvordan lyset beveger seg, hva som skjer om man modifiserer blitser med grids, paraplyer og reflektorer. Å vite litt om lysmodifikatorer kan hjelpe til med videre komposisjon av bildet.
2. Man vil gjerne bruke den mørkeste fotobakgrunnen man har for å gjøre bakgrunnen svart. Det beste valget her er å bruke en matt, svart bakgrunn av tøy. Grunnen er at tøy ikke reflekterer like mye som papir eller andre ting med glatt overflate, men heller absorberer lyset. Personlig etter å ha gått et år på Norsk Fotofagskole liker jeg at det er litt tegning i bakgrunnen for å gi bildet og motivet et snev av virkelighet siden det er sjeldent en person står i et helt tomt rom.
3. Bestem deg for hvilken blender du vil skyte på. Blokker ut alt lys som treffer bakgrunnen enten med å bruke låvedører på blitsene eller svarte flagg o.l. mål det lyset som evt treffer bakgrunnen til minst 3 blendertrinn lavere enn hovedlyset.
4. Blendertrinn eller blendersteg: f/1.0, f/1.4, f/2.0, f/2.8, f/4.0, f/5.6, f/8, f/11, f/16, f/22, f/32 osv
5. Velger du å skyte bildet ditt på f/11, måler du lyset som treffer bakgrunnen til maks f/4.0. Om det allikevel skulle komme noe “lyssøl” på bakgrunnen kan man modifisere hovedlyset med en grid for å fokusere lyset ytterligere til å treffe bare modellen.
6. Avstanden mellom bakgrunnen og modellen spiller også en liten rolle for om bakgrunnen blir helt svart. Stiller du modellen helt oppe i bakgrunnen er det større sjans for å få lys-søl enn om modellen står 3-4 meter nærmere kameraet.
7. Når man jobber i studio så har man veldig kontrollerte lysforhold. Lukkerhastigheten har i liten grad noe å si og man styrer eksponeringene sine hovedsaklig kun ved hjelp av å stille størrelsen på blenderen og ISO-verdien på filmen / i kameraet. Normalt synkroniserer kamera og blitser fint på 1/125 sekund og opp til 1/250-dels sekund. Det varierer fra kameraprodusent, blitsprodusent til kameramodell. For å være sikker på at man får fryst et øyeblikk anbefales det å ikke gå lavere enn 1/125-sekund.
8. De to paraplyene på hver side av modellen er for å kante ut modellen slik at hun ikke forsvinner i bakgrunnen.

Et bilde fotografert med en lukker på 1/8-sekund. Jeg har lagt det ved for å illustrere hva som skjer om man har en for lang lukker i forhold til bevegelsesuskarphet. Dette er gjort for å få en bevegelseseffekt ved hjelp av det ambiente /tilstedeværende lyset. For å få skarp tegning i modellen er det også fyrt av en blits. Blenderen her er f/3.5. Grunnen til at jeg har valgt en så åpen blender er for å spare strøm i batteriaggregatet.

Håper dette var nok forklarende om hvordan man får en svart bakgrunn i studio.

I uke 42 skal Sascha Njaa og jeg holde kurs på NTNU for Produktdesign. Det blir et tre-timers kurs hvor vi lærer bort hvordan de kan lyssette modellene og prototypene de utvikler under studiet sitt. Fra Norsk Fotofagskole har vi hatt et kurs selv med Jan Christian Sørlie i stilleben og produktfotografering. Et kurs som for meg ikke falt helt i smak fordi jeg hovedsaklig liker å fotografere mennesker. På en annen side var det veldig flatterende å bli spurt om å holde kurs, så nå skal jeg gjøre det beste ut av det i samarbeid med Sascha.
Bildene i denne tråden er fra et opptak Sascha og jeg kjørte i gang for å ha noe materiale å vise til under kurset. Tre av produktene er modeller lagd av studenter på Produktdesign som vi fikk låne for å lyssette de på en skikkelig måte og på “feil” måter. Den seks-kantede sylinderen er en kaffetrakter med kopp, uten kopp, som minnet mer om en robot fra Starwars. Vi prøvde å lyssette den feil, men resultatet ble litt for bra til at det gikk som vi hadde håpet på.
En av utfordringene vi har i forbindelse med lyssettingen av produktene er at utstyret de har på NTNU Gløshaugen er kun én blits og én kvadratisk softboks i ca 40cm x 40cm. Ut i fra det har vi lyssatt de fleste av produktbildene ved hjelp av nesten samme utstyr. I tillegg har vi satt inn sorte og hvite isoporvegger for å få refleksjonene vi skal ha og brukt en aluminiumsplate som underlag. Vi har også tatt noen bilder hvor vi har brukt fler enn en blits bare for å vise hvordan man kan gjøre det hvis man har en ekstra blits.

Her er første bolk med bilder fra opptaket jeg hadde med Hedvig Kristine Sundland fra Trend Models ute på Trolla i Trondheim. Hår og sminken er lagt av Tina Larsen med inspirasjon og utgangspunkt i Norman Cavazzanas Film No.1. Sko er lånt hos Bianco Footwear på Trondheim Torg.

Litt problemer

Blits

Jeg valgte å prøve ut Elinchrom Ranger RX Speed som lyskilde, men oppdaget fort at jeg fikk problemer med fargetemperaturen på lyset i forhold til å supplere settet med Nikon SB-900-blitser. Det andre problemet jeg opplevde var at begge uttakene på ranger-settet hadde et styrkeforhold 1/1 og ikke 2/3 og 1/3 som jeg hadde håpet på. I praksis ga begge lampene ut like mye guff. Det hadde ikke vært så veldig stort problem hadde kablene vært lengre.

Komposisjon

Jeg ble litt for satt på at blitsene ikke jobbet som jeg hadde lyst til samt at det var en stund siden jeg hadde fotografert noe som gjorde at komposisjoner, dramaturgi og stemnin over hele linja ble ganske kjedelig. Dog fikk jeg et lite knippe bilder jeg ble fornøyd med.

En litt mindre seriøs del av opptaket jeg hadde med Runa Barli og Tonje Frøystad Garvik.

I går var jeg, som nevnt i et tidligere innlegg, i studio for første gang på ei god stund for å teste ut Runa Barli som modell. Vi startet litt rolig med noen helt vanlige, studio g / fame* -inspirerte vennebilder bilder på hvit og grå bakgrunn. Venninna til Runa er Tonje Frøystad Garvik.
Lysoppsettet er en octabank (oktal softboks) bekende bort fra modellene, opp i taket og bak meg for å få fyllys. Bakgrunnen har en blender på f/5.6. I tillegg er det satt opp men blits med 70-reflektor og grid ganske langt bak i studio for å få litt mer fokus på modellene og for å sette en catch-light i øynene deres. Blitsen er målt til en blender på f/8.0-11.0 som gjør at bakgrunnen som ikke treffes av spotten fremstår som grå. Er ikke helt sikker på om jeg er så veldig fornøyd med oppsettet, men jeg fikk i hvert fall testa ut en idé jeg hadde hatt lenge.

Godt i gang med andre klasse på Norsk Fotofagskole og ferdig med andre del av dokumentarkurset hadde jeg endelig litt tid til overs til et lite prosjekt, modelltesting med Runa Barli. Runa møtte jeg sammen med en gjeng på Bær og Bar i sommer under en av våre “Alias”-matcher. Sammen med venninna Tonje Frøystad Garvik knuste de lett de fire andre lagene. På tross av nederlag hadde jeg en viss formening om at Runa kanskje kunne passe foran kameraet til noen av prosjektene og skoleoppgavene i løpet av høsten og vinteren. Så i dag har vi vært i det nye studioet på skolen, jomfrutur for oss begge. Venninna Tonje var også med som en liten backup, sosial og moralsk støtte, samt linselus og modell.
portrettet vedlagt i posten er teknisk sett egentlig helt jævlig. Overeksponerte armer og lite tegning i høylysene. Jeg lover at kvaliteten på det jeg kommer til å legge ut hever seg i løpet av høsten. Behøver altså en liten innkjøring på fashion-, mote-, modell-, portrett- og studiofotografering
Lysoppsettet jeg har kjørt her er en blits med 70-reflektor i taket, blokkert ut, mot bakgrunnen for å få den hvit, en blits med 70-reflektor mot kameraet fra høyre, en gridda, kvadratisk reflektor fra venstresida mot kameraet og en oktaboks rett i taket bak meg for å få inn fyllys. Burde stilt ned styrken på de blitsene med 70-reflektor, men enset ikke utbrentvarslet før jeg kom hjem. På opptaket tenkte jeg som så at f/16 og f/8 lå veldig nært, men akk. I tillegg til lys, stod Tonje med min fine lille reflektor og laget litt vind.

Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.

Tredje del i fotoshootens føljetong. Her er Kristin Beate Sognli (rosa topp), Isa A. Halmøy Fredriksen (3/4 og 1/2 figur) og Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan (portrett og vennebilde).

Kristin Beate Sognli

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Kristin Beate Sognli

Kristin har stått en del TFP-er med meg tidligere og dukket opp i kveldinga under fotoshooten jeg hadde. Bortsett fra å stå modell for meg spiller hun også håndball i Orkdal. Vi har kjent hverandre siden videregående, men har ikke hatt så veldig god kontakt før jeg begynte å fotografere.

Isa A. Halmøy Fredriksen

 

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Isa A. Halmøy Fredriksen

 

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Isa A. Halmøy Fredriksen

Isa har trent kickboxing og startet som elev hos oss i TKBK (Trondheim Kickboxing Klubb) høsten 2008. Hun er opprinnelig nordfra og er som nordleninger flest, omgjengelig og trivelig. Ihvertfall av de jeg har møtt. Snutekjeglen som ble brukt på bakgrunnen var plassert litt feil i forhold til bakgrunnen slik at man ser tegning av bikuben. Alternativt kan man flytte snutekjeglen litt nærmere bakgrunnen og vinkle den litt ned for ikke å få slik tegning. Dette var som sagt en fotoshoot for å eksperimentere litt med lysutstyret jeg har tilgjengelig, så ikke alt blir like bra. Bildet av Kristin mangler litt mer lys for å tegne omrisset av henne fra høyresiden, hennes venstre side. At jeg ikke så det med en gang kan skyldes at hun kom langt ute i fotoshooten og jeg var litt slarkete med lysoppsettet.

Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan

 

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Ida Sofie Langaas

 

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Marit Strand Okan og Ida Sofie Langaas

 

 

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Marit Strand Okan

Ida Sofie ble jeg kjent med igjennom søskenbarnet mitt Ole en gang på 90-tallet. I tillegg til studiet på NTNU spiller hun innebandy på Freidig. Marit har jeg visst nok en gang kjørt spark sammen med i Sømna, også på 90-tallet en gang. Hun kom nesten rett fra flyet fra India til fotoshooten, derav kastemerket i panna. På bildet av Ida var jeg litt uheldig med å overeksponere den hvite bakgrunnen. Lyset slår litt for hardt tilbake som gjør at det blir lite tekstur og form i håret på Ida.

Bikube – hva er den godt for og hvordan lage en

En bikube brukes for å retningsstyre lyset man benytter seg av, enten om det er fastlys eller blits, slik at man ikke får “lyssøl” på områder i et bilde hvor man ikke ønsker lys. Her er en lenke til den snutekjeglen og bikuben jeg bruker på mine Elinchrom blitser (RX600): Kaffebrus.com – Spotkon Snoot. Lysteorien bak dette fenomenet går jeg ikke nærmere inn på, men jeg vil fortsette å beskrive hvordan du kan lage en selv.

Det du behøver er en bunt sorte sugerør. Sorte brukes for å få en nøytral farge på lyset som kommer ut. Slike sugerør fås kjøpt på Nille eller Ikea (da får man også med rosa sugerør) for 20-30 kroner. Man behøver også lim, skarp kniv, saks, tape og sort papp. Papp fås kjøpt på bokhandler for en billig penge. Da jeg kjøpte inn utstyr til min DIY-strobist-bikube stakk jeg på SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og kjøpte fire pappskiver i A3-format for litt over tjue kroner. Jeg målte ut en lengde på henholdsvis 3 centimeter på sugerørene og begynte den lange prosessen med å klippe opp sugerør i den lengden. Har man dårlig tid og vil bare eksperimentere kan man bruke en kniv, men lengden kan blir variabel og effekten minke. Etter å ha klipt opp alle sugerørene slik at jeg hadde godt over førti rørbiter limte jeg alt sammen i en bikubeformet flate i passe størrelse, ca 7 centimeter i diameter. Deretter klippet jeg opp pappstykket mitt slik at det kunne brettes rundt blitshodet og bikuben min. Lengden på snutekjeglen kan variere, desto lengre snuten er, desto mer fokusert blir lyset. Min snutekjegle er på ca 20 centimeter og fungerer greit til å lage en fin sirkel på bakgrunnen på på en meter. Fest snutekjeglen med tape eller det som faller deg inn å feste den med på blitsen og lek.

Her er noen lenker til sider med slike guider, tekst og illustrasjon:

DIY Snoot or maybe we can call it Monster Honey Comb
DIY Honeycomb Snoot
Using A Cooling Honeycomb As A DIY Gridspot