Det har kommet mange spørsmål om hvordan jeg kjører blits på location og hvilket utstyr jeg bruker, derfor har jeg bestemt meg for å lage en liten føljetong på utstyret jeg bruker og hvordan jeg bruker det når jeg fotograferer.

Innledning

Den første gangen jeg brukte blits en ekstern blits (speedlight) var på opptak med enten Ingunn Rognes eller Margrethe Galaaen i 2005. Den gangen brukte jeg en Minolta Dynax 7 til hovedopptak og Minolta DiMAGE A2 som en “forhåndsviser” slik at jeg fikk stilt blitsen, Minolta 3600HS, til riktig styrke, plassering og avstand fra modellen.
I 2006 annonserte forresten Minolta sin resignasjon fra kameramarkedet. De kunne ikke møte konkurrentenes varer og tekniske utvikling og bestemte seg for å leve videre igjennom Sony. Året etter annonseringen fikk jeg prøvd Sonys nyeste digitale speilrefleks Sony Alpha A200, men til stor skuffelse ble bildene kornete og blitsen, som denne føljetongen egentlig skulle basere seg på, fungerte sporadisk. Det var da jeg bestemte meg for å se etter alternativer, på tross av en ganske stor objektiv- og utstyrspark.

Samme høst fikk jeg nyss i en ledig stilling i Fovea AS som skolefotograf som førte til at jeg begynte å bruke Nikon D200. Jeg fikk også utdelt en Nikon SB-800 Speedlight og det er vel her vi kan spore oss litt inn på essensen i denne føljetongen.

Noen kjappe stikkord

i-TTL (intelligent through-the-lense)

Nikon SB-800 er en speedlight ble lansert som et tillegg til Nikon D2H, sommeren 2003, med andre ord en relativt gammel blits sett i forhold til teknologisk utvikling. Sammen med lanseringen av Nikon D700 og D3x kom også en ny blits fra Nikon, SB-900. Det som er mest interessant med disse blitsene er i-TTL- og CLS-systemet Nikon har utviklet. i-TTL står for intelligent through-the-lense og er et system som stiller blitsen til å gi riktigst mulig eksponering i forhold til hva kameraet ser av lys igjennom objektivet. Resultatet av i-TTL varierer i forhold til hvilket objektiv og kamerahus man bruker. Men det essensielle som skjer når man trykker av utløserknappen på kameraet med en blits stilt inn på i-TTL er at rett før bildet blir tatt sendes en serie blitsblink (pre-flash) ut fra blitsen, lyset fra disse blinkene oppfattes av lysmåleren i kameraet igjennom objektivet og styrken på blitsen regnes ut for å få en jevn eksponering i forhold til blendertallet, lukkerhastigheten og ISO-verdien stilt i kameraet. Et siste blitsblink fra kameraet sender informasjonen om styrke til blitsen.

Auto Aperture Flash

Auto Aperture Flash-modus eller AA betyr at blitsen selv bestemmer styrken på lyset den skal sende ut istedenfor at den mottar informasjonen om blender, lukkerhastighet, brennvidde og ISO fra kameraet.

Manuell blitsstyrke

Manuell blittstyrke er akkurat hva som står, man stiller inn styrken på blitsen man selv ønsker og eksponerer deretter. Både Nikon SB-900 og Nikon SB-800 kan kontrolleres i styrke fra 1/1 til 1/128 styrke.

CLS (Creative Lighting System)

Nikons CLS-system er i all hovedsak en måte å styre blitsene fra kameraet eller en master-blits. Jeg er kanskje litt politisk ukorrekt og har heller ikke noe fast grunn å stå på når jeg uttaler meg om at fotografer er notoriske late mennesker som helst ser at opptaket blir gjort lettest mulig med minst stress, men basert på egen erfaring, så er det nok sånt. CLS-systemet gir muligheten til å kontrollere en eller flere blitser i grupper direkte fra kameraet eller en master-blits, uten at man behøver å gå rundt til de forskjellige blitsene og stille de inn hver for seg. CLS baserer seg på at blitsene kan være organisert i fire forskjellige kanaler, for enkelhetsskyld kanal 1, kanal 2, kanal 3 og kanal 4. Dette er gjort for at flere fotografer kan jobbe på samme location, under en catwalk, pressekonferanse og lignende. Blitsene kontrolleres dernest under grupper, A, B og C. Den siste gruppen, C, er avhengig av om du bruker den innebygde blitsen i kameraet eller en egen SU-800 eller annen master-enhet.

Neste gang

Neste gang tar jeg for meg litt AutoFP-modus og hvordan man navigerer seg rundt i menyene på SB-800 og SB-900. Er jeg i slaget tar jeg også for meg SB-600.

Tredje del i fotoshootens føljetong. Her er Kristin Beate Sognli (rosa topp), Isa A. Halmøy Fredriksen (3/4 og 1/2 figur) og Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan (portrett og vennebilde).

Kristin Beate Sognli

Kristin har stått en del TFP-er med meg tidligere og dukket opp i kveldinga under fotoshooten jeg hadde. Bortsett fra å stå modell for meg spiller hun også håndball i Orkdal. Vi har kjent hverandre siden videregående, men har ikke hatt så veldig god kontakt før jeg begynte å fotografere.

Isa A. Halmøy Fredriksen

Isa har trent kickboxing og startet som elev hos oss i TKBK (Trondheim Kickboxing Klubb) høsten 2008. Hun er opprinnelig nordfra og er som nordleninger flest, omgjengelig og trivelig. Ihvertfall av de jeg har møtt. Snutekjeglen som ble brukt på bakgrunnen var plassert litt feil i forhold til bakgrunnen slik at man ser tegning av bikuben. Alternativt kan man flytte snutekjeglen litt nærmere bakgrunnen og vinkle den litt ned for ikke å få slik tegning. Dette var som sagt en fotoshoot for å eksperimentere litt med lysutstyret jeg har tilgjengelig, så ikke alt blir like bra. Bildet av Kristin mangler litt mer lys for å tegne omrisset av henne fra høyresiden, hennes venstre side. At jeg ikke så det med en gang kan skyldes at hun kom langt ute i fotoshooten og jeg var litt slarkete med lysoppsettet.

Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan

Ida Sofie ble jeg kjent med igjennom søskenbarnet mitt Ole en gang på 90-tallet. I tillegg til studiet på NTNU spiller hun innebandy på Freidig. Marit har jeg visst nok en gang kjørt spark sammen med i Sømna, også på 90-tallet en gang. Hun kom nesten rett fra flyet fra India til fotoshooten, derav kastemerket i panna. På bildet av Ida var jeg litt uheldig med å overeksponere den hvite bakgrunnen. Lyset slår litt for hardt tilbake som gjør at det blir lite tekstur og form i håret på Ida.

Bikube – hva er den godt for og hvordan lage en

En bikube brukes for å retningsstyre lyset man benytter seg av, enten om det er fastlys eller blits, slik at man ikke får “lyssøl” på områder i et bilde hvor man ikke ønsker lys. Her er en lenke til den snutekjeglen og bikuben jeg bruker på mine Elinchrom blitser (RX600): Kaffebrus.com – Spotkon Snoot. Lysteorien bak dette fenomenet går jeg ikke nærmere inn på, men jeg vil fortsette å beskrive hvordan du kan lage en selv.

Det du behøver er en bunt sorte sugerør. Sorte brukes for å få en nøytral farge på lyset som kommer ut. Slike sugerør fås kjøpt på Nille eller Ikea (da får man også med rosa sugerør) for 20-30 kroner. Man behøver også lim, skarp kniv, saks, tape og sort papp. Papp fås kjøpt på bokhandler for en billig penge. Da jeg kjøpte inn utstyr til min DIY-strobist-bikube stakk jeg på SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og kjøpte fire pappskiver i A3-format for litt over tjue kroner. Jeg målte ut en lengde på henholdsvis 3 centimeter på sugerørene og begynte den lange prosessen med å klippe opp sugerør i den lengden. Har man dårlig tid og vil bare eksperimentere kan man bruke en kniv, men lengden kan blir variabel og effekten minke. Etter å ha klipt opp alle sugerørene slik at jeg hadde godt over førti rørbiter limte jeg alt sammen i en bikubeformet flate i passe størrelse, ca 7 centimeter i diameter. Deretter klippet jeg opp pappstykket mitt slik at det kunne brettes rundt blitshodet og bikuben min. Lengden på snutekjeglen kan variere, desto lengre snuten er, desto mer fokusert blir lyset. Min snutekjegle er på ca 20 centimeter og fungerer greit til å lage en fin sirkel på bakgrunnen på på en meter. Fest snutekjeglen med tape eller det som faller deg inn å feste den med på blitsen og lek.

Her er noen lenker til sider med slike guider, tekst og illustrasjon:

DIY Snoot or maybe we can call it Monster Honey Comb
DIY Honeycomb Snoot
Using A Cooling Honeycomb As A DIY Gridspot

Det begynner å bli godt over ett år siden jeg kjøpte studiosettet Qihe 2 x 110W fra kaffebrus.com. I mars 2008 fikk jeg jobb i Fovea som barnehage- og skolefotograf, med jobben fulgte også noen blitser av typen Elinchrom RX600 som jo er Porsche i forhold til Lada-blitsene fra kaffebrus. Men som et nybegynnersett behøver man egentlig ikke all verden av lysutstyr. Det første året jeg fotograferte mennesker holdt jeg meg til 500Ws arbeidslamper fra Clas Ohlson. Man kan diskutere i det vide og det brede om hvor mye utstyr og hva man behøver for å produsere gode bilder. Det handler mye om fantasi og kreativitet i forarbeidet før man til slutt trykker på utløserknappen på kameraet.

I pakken

Studiosettet fra kaffebrus inneholder det man trenger for å fyre av blitsene og sette de opp. 2 blitser på hver 110W. Fjærdempede, stødige stativer, to softbokser og en innvendig hvit og sort utside paraply. Samt en trådløs radiosender og mottaker for å kunne trekke av blitsene trådløst. Det følger også med to 3,5mm synkroniseringskabler til hver av blitsene.

Radiosender og mottaker

Radiosendersettet er ikke all verden å skryte av. Den trigges på en kanal og kun en kanal. Senderen har standard hotshoe-tilkobling og mottakeren kobles på strømkabelen til den ene blitsen og plugges inn i synkroniseringshullet på blitsen. Rekkevidden på settet har jeg ikke testet, men jeg regner med det fungerer greit over 10 meter i fri sikt.

Softboksene

Softboksene er i størrelse 70cm x 50cm og i to lag. Innsiden er standard kledd i sølv. En moteringsring på 10cm i diameter følger med hvor man skal sette pinnene i for å få spenn i selve boksen. Monteringen kan være litt tungvindt og om man er ny på å sette opp en softboks kan det i starten ta litt tid. Monteringsringen tres over blitsen og skrus fast. For fullfigur er 70cm i minste laget, men den fungerer fint til portretter.

Paraplyen

I tillegg til paraplyen på 84cm i diameter kjøpte jeg med en ekstra paraply sånn i tilfelle jeg fikk bruk for det. Paraplyene er helt som vanlige paraplyer i studio av samme størrelse og reflekterer helt greit. Vil man ha litt mer guff og kontrast i bildet går man selvsagt for sølvparaplyer fremfor hvite.

Stativene

Stativene er kanskje det man blir mest overrasket over i dette settet. Kraftige strammeskruer, tjukke og lette ben, samt at de er fjærdempet. Fjærdemping har en fordel; om man skulle være uheldig å løsne stativet uten å sikre blitsen på toppen, så slipper blitsen å få alt for hard medfart på tur ned.

Blitsene

Selve blitsene er på 110W og kan stilles trinnløst ned til 1/8 av full kraft. Det kan være kjekt å ha i bakhodet om man vil ha rimlys, hårlys eller lignende. Da måler man inn baklyset en til to blendere høyere enn selve hovedlyset. Begge blitsene har innebygd blitssensor. Teoretisk skal den ene blitsen uten avtrekk fungere som slave, men det er ikke alltid det fungerer. Bak på blitsene, bortsett fra knotten som stiller lysstyrken, en av- og på-knapp for hele blitsen, og en av- og på-knapp for innstillingslyset. Nå begynner det å bli en stund siden sist jeg brukte dette blitssettet, men jeg tror innstillingslampen er på 75W og styrken stilles relativt i forhold til styrken på blitsrøret. En negativ side ved blitsene er at kondensatoren bruker alt fra 0,5 til 1 sekund på å lade opp. Og som fotograf vet man at mye kan skje på denne korte stunden.
Med blitsene følger det også med stativfester med parplyfeste som fester blitsene til stativene. Helt greie fester.

Konklusjon

Studiosettet er helt grei for en som skal lære seg å ta litt bilder. Et greit springbrett til videre innkjøp av mer utstyr. Ja, man vil alltid ha mer, det er ikke til å komme unna. Man kan få til mye fin lyssetting med 2 blitser, men med 3 blitser får man til enda mer. Har man mulighet til å spytte litt over en tusenlapp til, så går man for et sett med tre lys. Det er heller ikke så mye ekstrautstyr som kan benyttes på disse blitsene. Eksempelvis beautydish, snoots og låvedører. Dette på grunn av diameteren på selve blitsen og reflektorkappen. Med innstillingslyset slått på blir også blitsene ekstremt varme, faktisk så varme at jeg har vurdert brannfaren ved de. En tredje grunn til å ikke investere i dette settet er at kvaliteten på Qihe ikke er helt optimal. Servicen til kaffebrus var også manglende. Blitsrøret på den ene blitsen røyk etter andre fotoshoot. Jeg fikk først tilsendt ny innstillingspære og etter godt og vel to uker kom rett vare, nytt blitsrør. Etter litt kløing i hodet fant jeg ut at blitsrøret måtte loddes fast. Jeg fikk en loddeekspertvenn av meg til å lodde på det nye blitsrøret, som røyk etter to testavfyringer. Teorien til vennen min var at det var noe galt med kondensatoren. Jeg har ikke tatt meg bryet å prøve å få sendt inn blitsen til reparasjon igjen.
Dessuten selger fotopia.no studiosettet i skrivende stund for 3295,- eksl. frakt. her i Norge, så benytt deg av de om du absolutt vil ha dette settet så slipper du fortollinga på 7-800,- som kommer to tre uker etterpå.

Kort oppsummert; Helt greit nybegynnersett, mangler en tredje blits, lite utvidelsesmuligheter, litt for små softbokser, Qihe er litt dårlig kvalitet.

Litt om kaffebrus og nettbutikker jeg handler fotoutstyr fra

Kaffebrus oppdaget jeg høsten 2007 og er et helt grei, svensk varemerke og en nettbutikk som hovedsaklig har fotostudiorelaterte artikler og har vært oppe å kjørt siden 2005. Sendingen fra deres side er rimelig kjapp, men tollpost eller hvem det nå er som sitter på vår side av landegrensa gjør at det tar litt lengre tid å få i hus utstyret man kjøper. Man må også beregne litt ekstra for fortolling. Den norske søstersiden, som har et samarbeid med kaffebrus, fotopia.no selger varen til relativt samme pris, men enkelte ting er faktisk billigere å bestille fra kaffebrus. Eksempelvis kjøpte jeg en beautydish til Elinchrom, en snoot og to låvedører som til sammen kostet omkring 3000,- fra kaffebrus, som ville kostet greit over 4000,- fra fotopia.no. Det lønner seg å sjekke ut prisene på begge sidene av landegrensa.
En tredje nettbutikk jeg pleier å handle utstyr fra er den kinesiske siden gadgetinfinity.com som har en del strobisttilbehør. Stavblitser, radiosendere, filter, paraplyer, beskyttelse og ekstrautstyr som batterigrep og batterier til kameraet. Den siste tiden har de også begynt å sende ut studioutstyr. Nettbutikken har relativt rask levering og er ikke så aller verst på pris.

Her er noen relaterte artikler:

Hvordan gjøre fotodagen litt lettere
En lettere trådløs hverdag

Tips #4: Trådløs hverdag

Jeg sleit veldig i starten med at PC-sync-kabelen mellom kameraet mitt og blitslampa falt ut hele tiden. Det var hovedsaklig den pluggen som var på kamerasiden som falt ut. At på til hadde jeg en USB-kabel surra rundt objektivet som gjorde det hele til en massiv kabelspaghetti fra helvete. Og når man samtidig skulle stå der og imponere små unger med prompelyder og sånt som barn ler av, tok det ekstra tid å plukke opp kabelen fra bakken, plugge den i kameraet og slette det aldri så gode, men mørke bildet fra fotoprogrammet.

En dyr og litt klumpete løsning er å gå til innkjøp av Pocket Wizard til i underkant av 3000,- i norske butikker. Dette er to radiosendere med hot-shoe-feste som i all hovedsak sender et trådløst signal mellom seg som sier at “hey, uansett mottaker på denne frekvensen, fyr av blitsen nå”.  I tillegg til fire kanaler har den noen ekstra fancy funksjoner jeg ikke trenger å gå inn på akkurat nå, for det er veldig lite relevant til tipset mitt.

Kløvertrikset er å ta en liten tur innom Gadget Infinity og ta en titt på deres cactus-radiosendere. For de av dere som var på høstfotografkurset i starten av August la kanskje merke til at jeg brukte en slik sender og mottaker. Senderen er på størrelse med en litt feit fyrstikkeske og likens er mottakeren i samme hendige format. I likhet med Pocket Wizard har dette systemet fire kanaler å sende og motta signaler på, samt en 3.5mm jackingang for de kameraene som ikke har standard hot-shoefeste hvor senderen festes. På mottakeren er det både utgang for PC-synk-kabel og standard hot-shoe-female, de fleste Nikon og Canon-blitser og kamera fungerer altså med dette systemet, samt studioblitser med enten 3.5mm inngang eller vanlig PC-sync. Prisen for en sender og mottaker ligger på drøye 200,- inklusiv frakt. Det tar to uker og sendes fra Hong Kong.

Jeg har nettopp bestilt tre ekstra mottakere og en ekstra sender hvor jeg fester to mottakere på en kanal på begge gruppeblitsene og to mottakere på en annen kanal på portrettblitsene. Det når jeg går fra gruppe til portrett og visa versa behøver jeg bare å flytte laptopen, kameraet og å bytte sender. Jeg slipper også å huske å skru av de blitsene som ikke benyttes for å unngå feil belysning.

En annen smart ting er den lille 3.5mm jackpluggen som er med. Denne gjør det mulig å trigge blitsene trådløst med hjelp av lysmåleren. Man slipper med andre ord å være redd for å dra med seg lampa når man måler lyset på bakerste rekke til høyre.

Utendørsfoto med stablitser er et mareritt. Blitsene fyrer ikke på grunn av sollyset som overgår den innebygde blitsen i kameraet og så videre. Her kommer hotshoe-festet på mottakeren godt med. Dog må det nevnes at det gjennomsnittlige Cactus-settet ikke greier å synkronisere raskere enn 1/200 – 1/250 sekund. Det kommer litt an på flaks og serienummerproduksjon. Det er heller ikke noe fancy i-TTL- eller e-TTL-styringsfunksjon så stavblitsene må stilles manuelt.

Personlig er jeg jevnt over fornød med radiosenderne, men en litt mer solid konstruksjon hadde vært å foretrekke. Skal i dette tilfellet mumifisere den ene senderen min med gaffatape når jeg kommer på jobb imorgen.