I helga fikk jeg et spørsmål fra Lene Borgersen om hvordan jeg hadde lyssatt et bilde slik at hele bakgrunnen ble svart. Lene er i oppstartsfasen når det kommer til foto, men håper jeg ikke snakker langt over hodet på henne av den grunn. Her kommer en liten mal på lysoppsettet jeg brukte på det spesifikke bildet hun spurte om. Om den ikke er helt korrekt i forhold til opptaksdagen, så er det i hvert fall slik jeg tenker de gangene jeg vil gjøre bakgrunnen helt svart.
Først kan det være litt lurt å lære seg litt om lysmodifisering, før man studerer lysdiagramet slik at man forstår hva jeg snakker om.

Lysmodifisering

• Bare bulb – NÃ¥r man ikke har modifisert et lys i det hele tatt kalles det en bare bulb, lyset blir spredt over alt og har liten retning.
• Blitsreflektor – Man kan sette pÃ¥ en reflektorhette pÃ¥ blitsen som gjør at man fÃ¥r en viss retning pÃ¥ lyset. Reflektorer kan variere i størrelser og “fokusering” akkurat som objektiv. En normal-zoom-reflektor kalles en 70-reflektor. Vil man ha et mer konsentrert lys gÃ¥r man opp i tallene.
• Grid / Raster – For Ã¥ fÃ¥ fokusert lyset enda mer og laget en form av lyset, sirkler o.l, kan man modifisere blitsen ved Ã¥ sette pÃ¥ en grid. Det er et filter med smÃ¥ hull formet i den formen man vil at lyset skal ha nÃ¥r den treffer motivet. Om man vil ha en oval ring pÃ¥ bakgrunnen setter man pÃ¥ en grid med sirkelform pÃ¥ lyset som lyser opp bakgrunnen. En grid forhindrer ogsÃ¥ at lyskjeglen sprer seg i rommet, men holder en retningen den er pekt i.
• Softboks – En softboks kommer i flere former, avlange, oktale, kvadratiske osv. med enten ett eller to hvite filter som lyset gÃ¥r igjennom. Størrelsen pÃ¥ softboksen endrer størrelsen pÃ¥ lyskilden og filtrene myker opp lyset og minsker kontrasten i overgangene. Desto lengre unna og mindre en lyskilde er, desto hardere kontrast blir det i skyggene. Og motsatt, desto nærmere motivet er en større lyskilde, desto mykere blir overgangen fra lyst til mørkt.
• Paraplyer – reflekterte og shoot-through – Paraplyer er greit Ã¥ ha med seg nÃ¥r man skyter pÃ¥ location. Fungerer litt som en softboks med litt mindre kontroll pÃ¥ lysretningen.
• Beautydish – Uten Ã¥ gÃ¥ alt for mye inn pÃ¥ fysikken i lysretningen gir denne en semi-mykt-hardt lys.
• LÃ¥vedører og flagg – LÃ¥vedører er noe man setter pÃ¥ blitsen for Ã¥ hindre at lyset treffer punkt man ikke ønsker Ã¥ ha lyssatt. Flagg kan være store isoporplater malt matt svart, reflektorens sorte side o.l. Disse modifikatorene har som oppgave Ã¥ suge til seg lys og begrense lyssøl i omrÃ¥der der man ikke ønsker lys.
• Reflektor – En reflektor er en plate, skive, disk, eller noe lignende reflekterer lys. Man kan bruke alt fra profesjonfelt utstyr til flere tusen eller en hvit isoporplate. Hovedoppgaven til en reflektor er Ã¥ lyssette motivet med indirekte lys.

Lysoppsett steg for steg

1. Når man jobber i studio er det veldig viktig med lysmåling for å få lyset rett for å få til den effekten man er ute etter. En forståelse av lyset er også viktig å kunne. Hvordan lyset beveger seg, hva som skjer om man modifiserer blitser med grids, paraplyer og reflektorer. Å vite litt om lysmodifikatorer kan hjelpe til med videre komposisjon av bildet.
2. Man vil gjerne bruke den mørkeste fotobakgrunnen man har for å gjøre bakgrunnen svart. Det beste valget her er å bruke en matt, svart bakgrunn av tøy. Grunnen er at tøy ikke reflekterer like mye som papir eller andre ting med glatt overflate, men heller absorberer lyset. Personlig etter å ha gått et år på Norsk Fotofagskole liker jeg at det er litt tegning i bakgrunnen for å gi bildet og motivet et snev av virkelighet siden det er sjeldent en person står i et helt tomt rom.
3. Bestem deg for hvilken blender du vil skyte på. Blokker ut alt lys som treffer bakgrunnen enten med å bruke låvedører på blitsene eller svarte flagg o.l. mål det lyset som evt treffer bakgrunnen til minst 3 blendertrinn lavere enn hovedlyset.
4. Blendertrinn eller blendersteg: f/1.0, f/1.4, f/2.0, f/2.8, f/4.0, f/5.6, f/8, f/11, f/16, f/22, f/32 osv
5. Velger du Ã¥ skyte bildet ditt pÃ¥ f/11, mÃ¥ler du lyset som treffer bakgrunnen til maks f/4.0. Om det allikevel skulle komme noe “lyssøl” pÃ¥ bakgrunnen kan man modifisere hovedlyset med en grid for Ã¥ fokusere lyset ytterligere til Ã¥ treffe bare modellen.
6. Avstanden mellom bakgrunnen og modellen spiller også en liten rolle for om bakgrunnen blir helt svart. Stiller du modellen helt oppe i bakgrunnen er det større sjans for å få lys-søl enn om modellen står 3-4 meter nærmere kameraet.
7. Når man jobber i studio så har man veldig kontrollerte lysforhold. Lukkerhastigheten har i liten grad noe å si og man styrer eksponeringene sine hovedsaklig kun ved hjelp av å stille størrelsen på blenderen og ISO-verdien på filmen / i kameraet. Normalt synkroniserer kamera og blitser fint på 1/125 sekund og opp til 1/250-dels sekund. Det varierer fra kameraprodusent, blitsprodusent til kameramodell. For å være sikker på at man får fryst et øyeblikk anbefales det å ikke gå lavere enn 1/125-sekund.
8. De to paraplyene på hver side av modellen er for å kante ut modellen slik at hun ikke forsvinner i bakgrunnen.

Et bilde fotografert med en lukker på 1/8-sekund. Jeg har lagt det ved for å illustrere hva som skjer om man har en for lang lukker i forhold til bevegelsesuskarphet. Dette er gjort for å få en bevegelseseffekt ved hjelp av det ambiente /tilstedeværende lyset. For å få skarp tegning i modellen er det også fyrt av en blits. Blenderen her er f/3.5. Grunnen til at jeg har valgt en så åpen blender er for å spare strøm i batteriaggregatet.

Håper dette var nok forklarende om hvordan man får en svart bakgrunn i studio.

Dette er de to første portrettene jeg har tatt med Sinar F2 (4×5″), storformat-kamera. Portrettene er fotografert i sammenheng med kurset arkitetkfotografering og utprøving av hvordan et storformatkamera fungerer pÃ¥ Norsk Fotofagskole. Hovedsaklig skulle vi lære oss Ã¥ lade kameraet med 4×5″ negativ-film, sette opp kameraet og stille det inn for Ã¥ fotografere et papprør, men jeg hadde litt lyst til Ã¥ se hvordan det fungerte Ã¥ fotografere mennesker med.
Mest kjente fotografen som brukte storformat var fotografen Richard Avedon (1923 – 2004) med sin mest kjente portrettserie “In The American West”.
Storformat-kameraet bruker en 4×5″ stor film som settes inn parvis i en kassett, som deretter settes inn i bakstykket pÃ¥ kameraet. Hele kameraet bestÃ¥r av bakstykke, kassett, et rør som kan forlenges for Ã¥ justere for- og baksatsene, samt en belg, trekkspill eller tøy, og objektivet. Bortsett fra at dagens digitalkamera bruker en bildebrikke til Ã¥ tegne bildet fremfor storformatkameraet som bruker film er dybdeskarpheten en stor, vesentlig forskjell. En blender f/11 vil pÃ¥ storformat være to blendere lavere (f/22) for Ã¥ tegne et like skarpt omrÃ¥det. Den største blenderen pÃ¥ en storformat er f/5.6, noe som betyr igjen at man mÃ¥ bruke lengre lukkertider for Ã¥ fÃ¥ samme dybdeskarphet. En annen forskjell er ogsÃ¥ det som kalles tilt-shift hvor man kan velge selektivt fokusplan.

Portrettene over er av to klassekamerater, Madeleine Nilsson og Rasmus Kongsøre og er skutt ganske på måfå uten veldig mye planlegging. Begge bildene ble også en smule overeksponert. Det man bruker for å justere utsnitt er mattskiven som ligger helt bakerst i bakstykket. Den tegner bildet både speilvendt og opp-ned (akkurat som på mellomformat, Hasselblad) og kan være litt svimlende å venne seg til i første omgang, men jeg kan se for meg at dette blir et ganske morsomt kamera å jobbe med på senere opptak, både arkitektur og portrett/fashion.
På bildet av Rasmus Kongsøre har jeg prøvd å legge en selektiv fokus på øynene, skutt på med vinduslys på f/11, ISO100 og lukker på ett sekund. Portrettet av Madeleine Nilsson er skutt med innstillingslyset på en broncolor, f/5.6, ISO100 og en lukker på 2 sekunder. Blenderen er en av grunnene til at det meste av kroppen hennes er skarpt, mens ansiktet som er litt nærmere kameraet fremstår som uskarpt. Å stille fokus med et storformat-kamera er ikke gjort på en-to-tre, (les: manuell fokus, opp-ned og speilvendt).
Det jeg har lært av dette er å få sterkest mulig lys (f/22) slik at hele personen jeg skal portrettere fremstår som skarp. De svarte stripene rundt kantene kommer av filmkassetten / holderen som holder på plass filmen.

Jimmy Karlsen fra Pentbilde.no sendte meg et spørsmål angående bruk av bakgrunner og jeg brukte på opptaket med for eksempel Hege Elisabeth Røddesnes. Det er en konkav, hvit bakgrunn som går som en slags halvmåne over modellen. Fargen er som sagt hvit og for å få bakgrunnen grå har jeg stilt lysene slik at ikke noe lys treffer bakgrunnen direkte, men reflektert. Lyset som treffer ligger en til to blendere lavere enn lyset som treffer hovedmotivet. Ett smart tips er å kjøpe en 18% matt, grå bakgrunn. Da kan man styre lett om bakgrunnen enten skal være hvit, grå eller sort i forhold til hvordan man lyssetter den.

Kim Charloth Fauskrud fra Tjelde.no lurer på hvordan jeg bevarer skarpheten i bildene mine, da eksempelvis dette bildet jeg tok av Ingunn Rognes for noen år siden. Bildet er fotografert med ett Minolta DiMage A2 med en Minolta 3600HS blits i nesten direkte motlys. ISO-hastigheten var på 100ISO, blenderen på 1/2000 og blender på f/7.1 i følge EXIF-informasjonen i bildet. Jeg har virkelig ikke noe godt svar på dette, men det kan ligge litt i etterbehandlingen at jeg ikke har kjørt på med soft-filter av ymse slag og heller beholdt strukturen i bildene mine.

Er det noen flere som lurer på noe er dere hjertelig velkommen til å sende meg en melding via dette skjemaet eller legge igjen en kommentar i kommentarfeltene under hvert innlegg.

Sist lørdag var David Nikolaisen, Sascha Njaa og jeg på Solsiden i Trondheim for å fotografere bilder til Mikke Mus-oppgavene vi hadde fått utlevert av Norsk Fotofagskole Alle tre, samt noen flere i klassen har hengt litt etter med oppgavene som skulle leveres inn på onsdag denne uka i forbindelse med en prøve i foto-teori. Mikke Mus-oppgavene gikk i all hovedsak ut på å vise dybdeskarphet med blender, lukkerhastighet, bevegelsesuskarphet panorering, ISO-støy, perspektiv i forhold til brennvidde og lignende greier. Her er noen av bildene jeg tok. Ikke veldig seriøse greier i bunn og grunn.

Jeg har valgt å ta opp diskusjonen angående digitalkamera versus analoge fotoapparat på både brukernivå for hobbyfotografer og allmennbrukere, og på

profesjonelt plan. Debatten går mest ut på fordelene og ulempene med den nye generasjonen digitale kameraer. I denne oppgaven vil jeg gå nærmere inn på og se

på to sosio-tekniske nettverk, med fokus både på de som jobber med foto og har det som hobby, de som fotograferer med den nye digitale teknologien og de som

holder seg til den gamle analoge teknologien. Ut i fra samtaler med et par profesjonelle og hobbyfotografer har det kommet frem at det er en liten intern

strid mellom digitalfotografene og analogfotografene. Mange vil påstå at digitalkamera er billigere å bruke og enklere å etterbehandle, og andre vil påstå at

kvaliteten på bildene både teknisk og artistisk er bedre i forhold til bilder som er tatt med et analogt kamera. Men den diskusjonen kommer jeg tilbake til

senere i oppgaven.
Hvordan skal vi greie å ta vare på bilder om CD-platenes holdbarhet er estimert til 10 år? Hvorfor velger folk den digitale teknologien fremfor å beholde den gamle

analoge teknologien? Har dette noen innvirkning på vår oppfatning av hva et bilde er?

(more…)