foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

modell: Kristine Hove Røsok
makeup og hår: Trine Sletvold

Her er første “skikkelige” del fra fashion-opptaket jeg hadde med Kristine Hove Røsok, fra Ã…lesund, i studio pÃ¥ Norsk Fotofagskole. HÃ¥r og sminke er gjort av Trine Sletvold som ogsÃ¥ er en student ved skolen. Stylinga er litt inspirert av en bildeserie Emily Wake jeg sÃ¥ for litt siden pÃ¥ Fashionising.com. Bildene er ikke tatt i forbindelse med noe spesielt bortsett fra at jeg liker Ã¥ fotografere fashionbilder og behøver trening i det.

Billig og avansert vindmaskin

Det siste bildet i denne posten har litt spill i hÃ¥ret og man lurer kanskje litt pÃ¥ om jeg bruker en vindmaskin til flere tusen kroner. Neppe, har ikke rÃ¥d til noe sÃ¥nt i øyeblikket. Det jeg har gjort er Ã¥ be Trine ta frem min lille reflektor (ca 80cm), jeg vant for en tid tilbake, og bruke den som vifte. Man mÃ¥ synkronisere viftet bÃ¥de med modellen og selve vifteren om det skal bli noe særlig. Retning pÃ¥ “vinden” som produseres spiller ogsÃ¥ en liten rolle. Om man ønsker litt liv i hÃ¥ret, men jobber i studio eller pÃ¥ en vindstille location, be makeupartisten, assistenten eller en tilfeldig forbipasserende om Ã¥ være vindmaskin for deg. Desto større reflektor og større assistent, desto kraftigere blir vinden. Andre bilder jeg har brukt en slik avansert vindmaskin pÃ¥ er en serie av Kristina HS jeg fotograferte for ca to Ã¥r siden.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

Da var jeg plutselig med i fotokonkurransen til Merete Hegna hvor man kan vinne et closeup-filter av ønsket størrelse fra Tvspelsweb.se. Jeg deltar egentlig mest av solidariske årsaker og støtte opp under en god sak, men det er jo alltids morsomt å vise frem litt hva man holder på med.

Rosa sløyfe-aksjonen

I følge Kreftoreningen.no er Oktober brystkreftmåneden. Det vil ikke si at man skal gå aktivt inn for å få det, men heller å få fokus på brystkreft som sykdom og skaffe tilveie penger for videre forskning.
Noen andre aktører i Trondheim som har valgt å engasjere seg i aksjonen er Mercursentret og Tyholt Tårnet.

Om bildet

Bildet er ikke tatt med rosa lyssetting, men er etterbehandlet slik at det får et fint rosa-stikk. Modellen er Kristine Hove Røsok som studerer master i Byggfag på NTNU og makeup-artisten er Trine Sletvold som går på Norsk Fotofagskole. Bildet inngår i en fashionserie jeg har tenkt ei god stund på å kjøre med Kristine, men aldri hatt helt tid tidligere. Denne søndagen klaffet det meste og fashionbildene ble tatt. Siden det er litt hastepost i forhold til Meretes fotokonkurranse og på grunn av reglene laster jeg opp denne gangen bare ett bilde. Jeg er fullt klar over at stroppen på singleten hennes er like vridd som hodet mitt ble da jeg oppdaget det etter opptaket.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

Her er to portretter av Kristine Hove Røsok fra opptaket jeg hadde med henne i dag. Portrettene er tatt for å kunne se sminken jeg brukte på fashion-opptaket på tettere hold. Makeup-artisten er Trine Sletvold som går i 1. klasse på Norsk Fotofagskole.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Kristine Hove Røsok, mua: Trine Sletvold

Her er et bilde fra sminkinga til fashion-opptaket jeg hadde med Kristine Hove Røsok. Sminke og styling er inspirert av en serie av Emily Wake fra Vestal Issue 1, 2010. Makeup-artisten er Trine Sletvold som går i første klasse på Norsk Fotofagskole. Kristine går master Byggfag på NTNU og ble spotta under utplasseringsuka jeg hadde på Adresseavisen for et par uker siden. Hun har stått modell et par ganger for fotografen Giacinto Trentadue som nå holder til i Drammen.

foto: Bjørn Christiansen, modell: Rasmus Kongsøre

foto: Bjørn Christiansen, modell: Madeleine Nilsson

Dette er de to første portrettene jeg har tatt med Sinar F2 (4×5″), storformat-kamera. Portrettene er fotografert i sammenheng med kurset arkitetkfotografering og utprøving av hvordan et storformatkamera fungerer pÃ¥ Norsk Fotofagskole. Hovedsaklig skulle vi lære oss Ã¥ lade kameraet med 4×5″ negativ-film, sette opp kameraet og stille det inn for Ã¥ fotografere et papprør, men jeg hadde litt lyst til Ã¥ se hvordan det fungerte Ã¥ fotografere mennesker med.
Mest kjente fotografen som brukte storformat var fotografen Richard Avedon (1923 – 2004) med sin mest kjente portrettserie “In The American West”.
Storformat-kameraet bruker en 4×5″ stor film som settes inn parvis i en kassett, som deretter settes inn i bakstykket pÃ¥ kameraet. Hele kameraet bestÃ¥r av bakstykke, kassett, et rør som kan forlenges for Ã¥ justere for- og baksatsene, samt en belg, trekkspill eller tøy, og objektivet. Bortsett fra at dagens digitalkamera bruker en bildebrikke til Ã¥ tegne bildet fremfor storformatkameraet som bruker film er dybdeskarpheten en stor, vesentlig forskjell. En blender f/11 vil pÃ¥ storformat være to blendere lavere (f/22) for Ã¥ tegne et like skarpt omrÃ¥det. Den største blenderen pÃ¥ en storformat er f/5.6, noe som betyr igjen at man mÃ¥ bruke lengre lukkertider for Ã¥ fÃ¥ samme dybdeskarphet. En annen forskjell er ogsÃ¥ det som kalles tilt-shift hvor man kan velge selektivt fokusplan.

Portrettene over er av to klassekamerater, Madeleine Nilsson og Rasmus Kongsøre og er skutt ganske på måfå uten veldig mye planlegging. Begge bildene ble også en smule overeksponert. Det man bruker for å justere utsnitt er mattskiven som ligger helt bakerst i bakstykket. Den tegner bildet både speilvendt og opp-ned (akkurat som på mellomformat, Hasselblad) og kan være litt svimlende å venne seg til i første omgang, men jeg kan se for meg at dette blir et ganske morsomt kamera å jobbe med på senere opptak, både arkitektur og portrett/fashion.
På bildet av Rasmus Kongsøre har jeg prøvd å legge en selektiv fokus på øynene, skutt på med vinduslys på f/11, ISO100 og lukker på ett sekund. Portrettet av Madeleine Nilsson er skutt med innstillingslyset på en broncolor, f/5.6, ISO100 og en lukker på 2 sekunder. Blenderen er en av grunnene til at det meste av kroppen hennes er skarpt, mens ansiktet som er litt nærmere kameraet fremstår som uskarpt. Å stille fokus med et storformat-kamera er ikke gjort på en-to-tre, (les: manuell fokus, opp-ned og speilvendt).
Det jeg har lært av dette er å få sterkest mulig lys (f/22) slik at hele personen jeg skal portrettere fremstår som skarp. De svarte stripene rundt kantene kommer av filmkassetten / holderen som holder på plass filmen.