Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Brann i Trondheim, foto: Bjørn Christiansen

Bare hundre meter lengre ned i gata, Innheredsveien 59, for Innheredsveien 61 brant det i morgentimene igjen på Buran. 30 evakuerte og sju er undersøkt av lege. Rundt ti på formiddagen hadde brannmannskapet kontroll på brannen og etterslukking på loftet og taket er igang.

Mer om brannen på Adressa.no

66Echo3, Magne Bergh Ånonsen og Bjørn Christiansen

Introduksjon

I skrivende stund begynner det å bli åtte år siden jeg pakket sekken, satte meg på toget i retning Heistadmoen i Kongsberg for å avtjene min førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde (Heretter HMKG). Det var egentlig ganske mye rot med de greiene der husker jeg. Først hadde jeg søkt på luftvernartilleriet på Ørlandet siden det var kort vei hjem til familie og kjæreste, men de tok ikke inn folk før en gang sent på høsten og jeg hadde ikke veldig lyst til å være hjemme å gjøre ingenting frem til da. Derfor satt jeg, to-tre uker etter at videregående ble avsluttet, på toget nedover til Kongsberg.
Av inntrykk jeg husker var en helt idiotisk herskekultur blant UB-korporalene, sersjantene, men fenriken var relativt oppegående grei. De første ukene gikk med til gåing, flere mil med gåing og av og til, når sersjanten fant det for godt ble det løping også. Maten var heller ikke noe å skryte over, ryktene gikk om at vi spiste poteter som også kunne brukes til fôring av griser. Etter godt og vel en måned med gåing, skyting og lekekrig fikk jeg nok og ville gjøre noe annet enn å være en vanlig infanterist. Ikke lenge etter andre permen var muligheten for å komme seg unna Heistadmoen en realitet. Etter et kort intervju med fenriken fikk jeg beskjed om å pakke tingene mine for å bli overført til Lahaugmoen, i dag en nedlagt militærleir på grensa mellom Nittedal og Lillestrøm. På Lahaugmoen skulle vi gjennomgå rundt to måneder intensiv førstehjelpskurs for å oppnå nivå 3 for siden å bli overført direkte tilbake til Huseby og gardeleiren på Hovseter i Oslo.
Førstehjelpskurset innebar blant annet å kunne navnet på de fleste viktige kroppsdelene, lære å sette infusjon, kort sagt å redde liv. Noen ble plassert på stasjonær hjelpeplass; to store oppblåsbare telt med kapasitet til å ta imot en hel haug syke og sårede. Andre ble plassert på mobile hjelpeplasser som i likhet med stasjonær hjelpeplass, bestod av oppblåsbart telt og skulle behandle syke og sårede. Opp og nednettingstiden på denne var om jeg ikke husker helt feil 15 minutter og 25 minutter på stasjonær hjelpeplass. Det inkluderte at det skulle være kokende vann å få tak i. Selv ble jeg plassert i en ambulanse som vognkommandør. Akk, min kjære 66Echo3.

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Skospitting – historie

Etter det trivelige, men korte oppholdet, på Lahaugmoen ble vi som tidligere nevnt overført til Huseby i Oslo. Her skulle vi fortsette infanterist-treninga og gjennomføre gardeperioden på fire uker. Noe som inkluderte mye støvtørk, gulvvask, geværpuss, dassvask, tidlige morgener, ufattelige mange timer med høyre- og venstre om (SLO (Sluttet Orden)), og enda mer gåing gjerne i form av marsjering. Det er vel her jeg kommer til poenget med innlegget, sko-spitting.
Å spitte en sko er å pusse skinnet på skoen til det blir så blankt at man kan speile seg i de. Det er forsåvidt ikke bare skoene som skal spittes i garden, men også belte gardebelte, paradebeltet, magasintaskene på paradeuniformen, sliren til bajonetten og paradeskoene. Ryktet jeg fikk servert på Huseby var at opprinnelsen til sko-spitting var at man skulle kunne se under skjørtet til jentene når man kom hjem på perm. Nærsynt som jeg er har jeg aldri helt fått gjennomprøvd dette i praksis. Siden vi fikk utlevert to par feltsko (M77) i HMKG, ett par til perm og arbeidsuniform og ett par til felt hadde vi faktisk muligheten til å ødelegge skoene med spitte å spitte de.

Anbefalt utstyrsliste for skospitting

• Skokrem – Svart, om du er på godfoten med skokremgutten, få tak i så mange bokser som mulig.
• Bomull – Om du har mulighet, spør om å få noe på sykestua. Bomullen på ICA Markedet ved Huseby er uren og har klumper som skraper opp spitten
• Varmluftspistol – Kjøpes på Clas Ohlson for drøyt 200 kroner. Om du er blakk soldat kan du spleise med andre i troppen.
• Sandpapir -200, 400, 800, 1000 og så det fineste du får tak
• Dopapir
• Vann – Masse vann, masse kaldt vann, gjerne i ei bøtte, men om du har mulighet, stå på badet eller vaskerommet ved ei kran

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Fremgangsmåte for skospitting

1. Gå inn skoene du skal spitte. Fyll de med vann og gå med de en hel dag. Dette mykner opp læret og skoen får en passform til din fot. Dette forhindrer også at spitten sprekker unødvendlig mye under bruk.
2. Vask skoene! Vask skoene grundig i vann. Børst av alt av støv, sand og det som ellers måtte befinne seg på skoene. Dette gjør du ikke bare fordi de skal se pene ut, men også for at du skal holde skoene ganske mye i fanget og vil nødig skitne til uniformen alt for mye.
3. Puss skoene med sandpapir. Læret på utsiden av skoene er som regel ganske ru og det tar gjerne lengre tid å spitte slink overflate enn om man har en jevn og fin overflate. Start med 200-papir og puss ned porene, fortsett med finere og finere papir til alle porene er borte. Området du skal spitte på vil få en grå-grønnaktig farge og være pusemykt når du er ferdig med pussinga. Merk deg at dette gjelder bare M77-skoene, ikke paradebeltet, gardebeltet, magasintaskene eller slira!
4. Metting av skoene. Smør et jevnt og tykt lag med skokrem på skoen. Bruk dopapiret så slipper du å bruke fingrene. Finn frem varmluftspistolen og smelt inn skokremen. Vær forsiktig så du ikke svir læret! Når skokremen ikke lengre vil trekke inn i læret har du mettet området nok til å begynne. For å herde tuppen anbefales det å kjøle ned det smeltede laget for hver gang. Vær forsiktig med varmluftspistolen sammen med vann. Det kan også være en idé å pusse med fint sandpapir i mellom hvert lag også for å få jevnest mulig overflate.
5. Spitting. Når skoen er mettet med skokrem pusser du med fint sandpapir for å få ut alle ujevnheter i den øverste hinnen. Så er det bare å sette i gang med spittinga. Ta en bomullsbit, dypp den i vann, dytt så bomullsbiten i skokremen og begynn å gni i sirkelbevegelser på området som skal spittes. Start med ganske mye skokrem på bomullsdotten og avslutt med nesten bare fuktig dott. Det er som å polere en bil (ikke at jeg har gjort det noen gang). Et annet tips er å ha så fuktig som over hodet mulig bomullsdott. Etter hvert som bomullsdotten går i oppløsning bytter du den ut. For å slippe alt for mye søl anbefaler jeg å bruke ei bøtte med kaldt vann du holder skoen over når du spitter.

Vedlikehold av spitten

Siden man bruker utstyret som er spittet hender det seg at spitten enten sprekker, får riper og blir matt over tid. Jeg anbefaler deg om å trå varsomt, oppbevare de militære effektene på en fin måte, og skal du nå absolutt henge AG-3-en, eller hva det er dere bruker på vakt, i beltet, så sørg for å være forsiktig. For eksempel kan du prøve å unngå å sparke fotball med skoene eller stå for tett i køa til messa. Dra over med våt bomullsdott og skokrem rundt en gang i uka, og før hver vakt så holder det seg blankt.

Videre tips

Jeg ble kanskje litt for hektet på skospitting da jeg var inne. Dels fordi det var lite å gjøre da vi hadde fri og dels fordi det var litt for langt å ta toget hjem hver perm. Det resulterte i hvert fall i at jeg sakte, men sikkert begynte å gnikke litt på hælkappen på skoene mine og videre oppover støvelskaftet. Til slutt var hele skoen spittet. Dessverre har jeg ikke skoene mine i Trondheim slik at jeg kan få tatt bilde av de, og ei heller har jeg rørt de med bomull, skokrem og vann siden jeg dimmet for snart sju år siden.

Spittsko

En relativt støvete spittsko

Dagen starta med sol og spredte skyer, det var en passe varm junidag og jeg var på tur ned til byen for å ta en kaffe med ei venninne. Litt på etterskudd valgte jeg å sykle fremfor å småløpe inn til byen på tross av særs kort avstand. Litt i den glade og uvitende skyen over at jeg ting aldri skjer med meg tar jeg en liten spansk en og krysser Olav Trygvassons Gate på grønn mann tett på hjul til en like glad og uviten syklist foran meg. Før man kommer opp på gangfeltet igjen er det ei lita dolp som gjerne under en regnskur fylles opp til randen av vann. I dag var det sol og den lille kanten kunne kanskje forårsake en bråstopp i forhjulet mitt som igjen kunne føre til at den kinetiske energien jeg hadde hjalp meg over styret og i grusen. For å unngå å sette fast hjulet i denne kanten vippet jeg forhjulet litt opp for å kunne treffe med forhjulet over kanten. Til min forferdelse så jeg forhjulet trille videre uten sykkelen og meg festet til seg og plutselig våknet jeg av at det var en hel folkemengde rundt meg, samt ett par politifolk og ambulansepersonell. Det første som slo meg, bortsett fra asfalten, var at jeg kanskje hadde kjørt på eller i verste fall drept noen. Det andre som slo meg var at jeg kanskje ikke rakk å ta en kopp kaffe med venninna mi. Litt ør i hodet, med nakkekrage, fikk jeg etter å ha oppgitt personalia ringt og på en måte sagt i fra. Politiet tok med det som var igjen av sykkelen min; forhjulet hadde de litt problemer med å finne helt, gaflene var visst ikke så mye å spare på, men låsen og pedalene var like hele.

Etter å ha fått lagt på røret, pekt ut tannrester som tydeligvis tilhørt meg og oppgitt personalia ble jeg fraktet ned til legevakta på St. Olavs Hospital hvor jeg ble liggende, sittende og til tider gå på veggen av kjedsomhet. Skadeomfanget ble registrert; Skrubbsår på høyre og venstre hånd, saltvann og plaster, verandaleppe som jeg i ettertid var på størrelse med Negar Khans fra Paradise Hotel, saltvann og sårrens. To knekte tenner, som skal fikses i dag om en times tid, eller ihvertfall startes å fikses på. Samt etter å ha reddet resten av sykkelen med bakhodet et lite kutt som måtte limes. I går kveld fant jeg også ut hvorfor tskjorta mi hadde noen fine, rette striper vertikalt nedover brystkassa også. En lang rift i kloremerkestil åpenbarte seg i speilet etter å ha tatt av skjorta.

Jeg er overlykkelig for at det ikke gikk verre enn det faktisk gjorde. Ironisk nok kom det trillende inn en annen syklist som hadde blitt meid ned av en bil rett etter meg. Han så temmelig mer maltraktert ut enn meg, og hadde i motsetning til meg brukt hjelm. Etter å ha tatt CT og konstatert at det fremdeles var vakuum i skallen min fikk jeg lov av legen å dra hjem og at jeg måtte komme tilbake så fort jeg ble kvalm og dårlig. Null kickboxing på to uker, null alkohol på ei god stund, og mye hvile. Jeg fikk også anbefali

Dagen i dag kommer til å bære preg av mye gåing, næringsinntak via sugerør og en dose god humor. Tusen takk for alle støttemeldingene jeg har fått på facebook og SMS, uten vennene mine, dere, hadde det vært adskillig kjipere.

Preventive metoder

Som tidligere menig og vognkommandør på ambulanse i HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) har jeg litt erfaring med akkurat vannblemmer. Vannblemmer på føttene oppstår som regel når man enten har kjøpt seg nye sko og skoene har dårlig passform, eller at man går barbeint i skoene. Sistnevnte er ikke så veldig smart da dette kan medføre at skoene over tid kommer til å lukte noe helt forferdelig. Nye sko og sko med dårlig passform er altså hovedårsaken. Sett i forhold til forsvaret og inngåing av nye feltstøvler, bør man fylle de nye skoene med vann og gå seg en lang tur. Dette er ikke helt anbefalt med vanlige finsko eller Gore-Tex sko da dette kan ødelegge utseende eller pusteevnen til Gore-Tex. Har man brukt skoene en stund, men får fremdeles gnagsår bør man kjøpe nye sko eller bruke nylonstrømper som innerste lag mot foten. Det hjelper også mye å holde føttene og skotøyet tørt. Våt hud tåler mindre enn tørr hud. Løfter man vekter kan også hansker være greit å ha.

La blemmen være intakt

Det i praksis oppstår når noe gnikker gjentatte ganger mot huden, for eksempel en sko eller når man bruker redskap man ellers ikke benytter seg av til daglig. I treningssammenheng kan man i starten få vannblemmer i hendene når man løfter vekter. Huden hvor friksjonen har oppstått dør og det danner seg en veskeholdig blemme rundt området. Denne blemmen bør man unngå å stikke hull og la den være intakt så lenge som mulig siden vesken inne i blemmen består av hvite blodlegemer og dreper bakteriene under, kroppens eget lille plaster. Det som skjer under denne klumpen er at ny og tøffere / hardere hud dannes. Man kan prøve å beskytte denne blemmen så godt som mulig ved å legge på en liten bandasje eller et plaster over slik at det ikke går hull på den når man er i aktivitet. Gjerne hold området luftig så ofte som mulig. Etter hvert vil vesken trekke seg tilbake og den døde huden som danner blemmen tørke inn og falle av.

Hull på blemmen?

Har det kommet hull på blemmen av naturlige årsaker eller på grunn av intens nysgjerrighet på hva som skjer om man stikker hull på den? Da anbefales det at man fjerner det døde hudlaget og renser såret godt under. Grunnen er at bakterier lettere samler seg opp under det døde hudlaget og såret kan bli betent. Dette kan over tid føre til at man i verste tilfelle må amputere. Dekk til såret med eksempelvis Compeed Gnagsårplaster eller andre gnagsårplastermerker. Sørg for god hygiene til ny hud har vokst frem.

I ettertid

Når skaden har blitt helet, den gamle huden har falt av og ny hud har vokst frem, vil man oppleve at denne nye huden er hardere enn den rundt. Dette er fordi kroppen reagerer ved å kompensere og forhindre gjentatt slitasje. Man vil derfor oppleve at hvor skoen trykket tidligere og dannet en blemme, vil ikke det samme skje igjen den nærmeste tiden.

Andre sider om vannblemmer

Newton på NRK har en liten reportasje om vannblemmer.
Kjerringråd.com har en kort artikkel om vannblemmer.
Fjellforums diskusjonstråd om vannblemmer, behandling og måter å unngå det på.