I uke 19 skal jeg utsette meg for den verste påkjenningen kroppen min noen sinne har opplevd. Å avstå fra all slags form for kjøttprodukter ei hel uke og bare spise kaninfôr kan bli mentalt utfordrende og til tider hardt for magen, som til vanlig er vant med å få heftige doser med kjøtt og lite grønt.
Hele idéen startet som et lite tankeeksperiment for godt og vel ett år siden etter å ha sett et eller annet program på TV om kjøttproduksjon og miljøet vårt, CO2. Så for å bidra til å senke CO2-utslippene bestemte jeg meg for å avstå fra kjøtt ett par dager, ikke at det ville ha noen betydelig innvirkning på det generelle utslippet, men for å få en slags selvgodfølelse, mitt lille miljøbidrag. Nå virker det som jeg prøver å fremstå som det miljøsvinet, men realiteten er at jeg faktisk kildesorterer papp- og metallembalasje og skrur av lyset i de rommene jeg ikke oppholder meg i. Jeg har til og med bytta ut alle lyspærene i leiligheten min med sparepærer. Dog merker jeg ikke særlig stor forskjell på strømregningene av den grunn.
Det ble ikke noe av vegetaruka mi i fjor, så etter å ha blitt kjent med en vegetarianer som jobber på Persilleriet i Trondheim, har hun gitt meg et litt videre spekter på hvilken mat man som vegetarianer putter i munnen. Det viser seg at alle mine fordommer om at vegetarianere var løvetannspisende, utsulta, bleike, kortvokste mennesker med underutviklet hjerne ikke helt stemmer. I sine gynge-sko er Helene, som vegetarianeren min heter, godt over hodet høyere enn meg, heller ikke så utsultet, bleik og underutviklet heller. Og på tross av at jeg ga henne en løvetann til lunsj ble ikke den fortært som et herremåltid. Småhånlige kommentarer om at jeg kommer til å sprekke etter tre dager har gitt meg viljestyrke til å våge meg utpå å påstå at jeg kan holde ut ei uke med kaninfôr, om jeg klarer det står det en tallerken med spare ribs til meg på Bare Blåbær på Solsiden i Trondheim påfølgende mandag.
Jeg står ovenfor tre valg, enten å gjennomføre med stil og leke kanin ei uke eller ta den anti-voldelige måten, å trekke meg som er nokså fislete, og å avstå fra inntak av annet enn vann ei hel uke. Planen er ihvertfall å prøve meg på det første alternativet. Å gjennomføre noe sånt og ikke falle tilbake til gamle vaner denne uka krever litt planlegging. Jeg må for eksempel kvitte meg med alt kjøtt jeg har i kjøleskapet, som fortiden er en ny pakke salami, hamburgerrygg, tre kyllingfiléter, fem laksefiléter, to pakker kjøttdeig, pytt i panne og en svinekotelett. Herregårdsmåltid denne uka med andre ord.
Reglene er som følger:
- Fra mandag 4. mai klokka 00:00 til Søndag 10. mai klokka 23:59:59 har jeg ikke lov til å putte i meg noe som er laget av kjøttprodukter
- Det inkluderer fjærkre, kveg, gris og fisk. Samt gelé og andre gelatinprodukter; eksempelvis seigmenn og seigdamer.
- Jeg må spise minst fire måltid om dagen og loggføre hva jeg har spist.
Forhåpentligvis har min kokkevenn Kim fra Bare Blåbær kommet tilbake fra de sydligere strøk og er såpass oppegående at han kan servere meg Spare ribs på Bare Blåbær når prosjektet er gjennomført.
Hypoteser om hva som vil skje i etterkant
Om jeg ikke kommer til å sprekke, noe både Helene og Kim er rimelig sikre på at jeg kommer til å gjøre, kan skjer det enten at jeg fortsetter å være vegetarianer. Magen har også greid å omstille seg fra å innta minst to kilo kjøtt i uka, til null-nix-nada. I det tilfellet har alle den full rett til å gi meg én slengkommentar om at jeg plutselig har blitt kanin eller noe i det kalibret. Hypotese 2 vil være at jeg kommer til å gjennomføre med stil, men kommer til å nyte spare ribsen så mye at dagen derpå er kjøleskapet mitt stappa fullt med mye godissnadder av dyr og jeg kommer til å se på denne uken som en epoke av livet mitt jeg ikke kommer til å vende tilbake til.
Hva skal man spise?
Sånn rent bortsett fra løvetann og salatblader, har jeg blitt introdusert for en hel rekke kjøttimiterende produkter; nevner i fleng: hamburger, kebab (falafel), bacon og kjøttdeig. I følge min mann på innsida, Helene, smaker ikke hamburgeren så verst, falafelen prøvesmakte jeg under alkoholisert påvirkning, nedskylt med en god munn kjøttkebab og jeg tør ikke uttale meg på grunnlag av den ene erfaringa jeg gjorde meg der. Når det kommer til kjøttdeigen hadde jeg nærkontakt av tredje grad med den for godt og vel en uke siden hvor vi, Helene og jeg, mekka en pizza med Hälsans kök, vegefärs som hadde konsistens som kattemat og smakte deretter. Ikke at jeg kan påberope meg å ha smakt på kattemat, men smaksopplevelsen var ihvertfall forhåndsdefinert av utseende og konsistens. Planen er å starte dagen med enten frokostblanding og noen brødskiver med det vanlige pålegget, sett bort i fra salami, servelat, skinke og lignende. Til lunsj blir det enda flere skiver uten kjøttpålegg. Det er middagen som kommer til å bli den store utfordringen kan jeg se for meg. Kveldsmat går som vanlig i brødskiver uten kjøtt.
Jeg innser at dette kan bli ei litt slitsom uke og jeg gleder meg allerede til den er over. Ønsk meg lykke til!
