Building a web based Portfolio by Bjørn Christiansen
Building a web based Portfolio by Bjørn Christiansen
Building a web based Portfolio by Bjørn Christiansen
A good friend of mine, Sondre Nymoen, recommended me to create an online portfolio in addition to the book edition I go around applying for jobs. Good tips, I thought, and put the brain into a extensive thinking process. It has been a while since I have actively worked to develop a website, so it took some time just searching around for information about how different things could be done and for keeping me updated on the code within the HTML, CSS, JavaScript and PHP. Not only were I to develop a framework for how the page should behave in form of functionality, it also had to look good and provide a good user experience to captivate a possible visitor. There are a lot of consideration I have had to deal with me when I designed websites before. For example, I worked on a project called the International Conference of Ethiopian Studies 2007 at NTNU, where one of the demands was that the page should be adapted to Ethiopia standards in form of download speeds. In 2006 – 2007 were Ethiopia, today, a developing country where broadband was not very well developed. The bottom line was that each page in the site had to be no greater than 20KB per page, which meant much text and few images for optimizing speeds. Another demand was the screen resolution for the target group this project applied. The requirements from the client was to keep me in 800×600 pixels, which in reality meant a maximum around 768 pixels in width. The user experience of the side was also important, it had to be recognizable in relation to navigation and update of the webmasters.
Requirements for the site then, as now I had in mind when I set to develop the new portfolios my Sunday and Monday. I aimed to make each page as small in kilobyte size as possible, but taking into consideration that there is a photo portfolio, so I had to ease the some of the requirements in that to see the pictures on the Internet in the respective size and with the respective resolution must reflect the image files will also be quite large in file size. Reason being is that my target group this time aren’t scientists with regard to Ethiopia, which initially has an interest in my portfolio, but feel free to clients and other photographers with much faster internet access than a dial-up modem.
I’ve also realized that the world has gone a step further in terms of screen resolutions. Since I first posted the google analytics to the statistics on this wordpress blog, only 0.18% run a resolution equivalent to 800×600, a resolution that ends up on a 28th place in my stats. In 14th place resolution is 768×1024 with 0.78% and a 10th place is 320×480 with 1.88% who does not even account for more than 3% of all visits to online my page. For those who do not understand any of these numbers as the first number indicates the width of the resolution of the screen visitors. I have the feeling that the tens place is due to multiple use mobile phones when they are surfing. To create something that as many visitors as possible will be able to watch you should stay within these limits so that the visitor don’t need to scroll both horizontally and vertically to see the content. But for me to get with me the last 3% of users, I took some simple design measures that I have seen a number of web-based portfolio do, converting from vertical to horizontal scrolling. Maybe it’s a more comfortable way to see pictures of in relation to that in western countries read from left to right and can take the contents horizontally.
Some technical challenges were there in order for me to convert to this way designing a platform. I had to take into account that people still wanted to use the scroll wheel to navigate along the side and possibly having to move the mouse very far each time you would get to the last picture in the gallery. I found some JavaScript that worked relatively smoothly. Most are based on jQuery, frameworks I’m not very familiar with, but have an understanding that is very prevalent within the web nowadays. I would also add a little security that people realized that it was horizontal content and did some graphic grip and let the horizontal arrows in every direction. These arrows could pushed and the content, in this case the gallery, would jumped in the direction of the arrow shown.
For the visitor would be having to scroll all the way back to start to navigate to the next category, I let the menu be fixed on the screen while scrolled across. This function is started acting very badly when I tested it on my android phone this morning, but on the other hand I can not account for everything. The menu has a value of opacity: 0.8; which means that it has a transparency of 20%. This I have done only as a design grip and separate me from the rest of the portfolio with horizontal scrolling.
In addition to having created categories of images I have photographed, I have also created a separate category with videos and animations I have made.
Basically, I have tried to keep to the requirements and specifications I have always designed websites with, kept things clean, fast and easy with an option for most visitors to see the page as it originally intended to be seen. I have also tried to keep me within the W3 standard for HTML 4.01 Transitional Loose. Since I wanted the menu transparent, I have had sacrifices an error, the one line of code, opacity, CSS-stylesheet. I hope that the design is so intuitive that I do not have to go into detail what I have done. But there are some questions, feedback or the like, do not hesitate to contact me.
Her is my portfolio. It is a quick and easy version where I have selected a few of my favourite shots from 2010-2011. This morning I had three copies printed at CopyCat in Trondheim and they came out quite nice. CopyCat wasn’t that expensive, 1000NOK or around 175$ for all three, 300g paper, plastic foil on the front and back and spiral-binding. Worth a try if you just want a nice portfolio to show off.
Lens Hood from Kaffebrus.com, photo: Bjørn Christiansen
Today I received a package from Kaffebrus, the Swedish web shop I usually get my camera upgrades from. I bought two new lens hoods for my Nikon Nikkor 50mm f/1.4D and Nikon Nikkor 35mm f/2.0D, both hoods made of metal instead of the rubber ones I had for just the 50mm. Since my HN-3 got a huge bulk when as a result of an tragic incident, but no other damage, I figured I should have all my lens hoods in metal, in case I drop my camera once more.
The ones I bought were the 52mm Motljusskydd to around 12$ each. I haven’t tested the 35mm with the smallest aperture that much, but the pictures I shot, haven’t had a trace of vignetting. Head over to Kaffebrus.com if you want one.
It’s about an hour till the show starts on NRK3 and I am a bit anxious. I just came home from kick boxing exercise and I am a bit tired. I try to convince myself that it isn’t that bad and it was a reason i applied when they searched for contestants. Now I’m going to hit the shower and head of to Sofie Brovold, a classmate who has gathered a bunch of friends, made waffles and are going to watch this nights episode. Have a great time watching Dating i mørket at 21:40, NRK3.
By the way, today I was a model for Martine Lein Skrove for her assignment in the photo marathon. A bit cold walking around in Trondheim with just a t-shirt and my camera. Take a look at her photo blogg!
I just came back home from Ikea, checked my snail mail and found a long with the electric bill a envelope with a DVD inside. The sender was NRK Hordaland and the envelope contained a DVD with a copy of episode 2 of Dating in the dark (Dating i Mørket) at NRK3. I’ve been sitting at my desk after photographing the cover waiting for some divine sign that tells me to push play on my DVD-player. This could be strange, real embarrassing or just fun. If you don’t hear from me in ten months you know for sure I have committed a social suicide.
The evaluation of the went well. My teacher liked the graphical thing I was doing with the composition, lighting and the finish.
The next assignment we got were “Falling Angels”, shooting a cover for a book with the same title. The main theme of the book should be something considering the crime novel by Gunnar Staalesen, the angel wing parts were not that important.
At moment I don`t have the slightest idea of what I am going to do, but hopefully it will come to me during this day. I am open for any suggestions.
Joakim Høydal og Katrine Edvardsen Snaunes tafser i mørket
21:40 tonight is the first episode of Dating in the dark (Dating i Mørket) airing at NRK3. Tabloids like Dagbladet and VG are escalating the show into a low life, petting program. Personally I think it was a bit fun, a bit far away from what my normal day is like and I had my grandma in the back of my mind all the time I was in front of the camera. There were maybe some cuddling, but describing my manners as a pervert trying to grab boobies might be a bit wrong.
Yesterday Adresseavisen, the local newspaper in Trondheim, called me to give a interview about how it felt to be on the show, what we did and if I got a girlfriend. Since we have signed this contract that we are to be quiet about our love life until the show airs, I couldn’t tell them much about anything. I don’t really regret being on the show. New experience, new people, and I am a bit curious about what I really did say and do the four days of my stay at Askøy where everything were filmed.
For those of you who are as much curious as me, watch the show next Wednesday at 21:40, NRK3 :)
I dag skriver Dagbladet.no om “Dating i mørket” (Dating in the dark) som et sexifisert forsøk på å nå ut til en større seerskare. Samtidig skriver Adressa.no om en økning av NRK-lisenspenger uten at dette skulle ha noen direkte relasjon. Den 19. januar 2011 klokka 21:40 på NRK3 finner dere ut hva fjorårets sure penger gikk til.
Da var første offisielle lille sak omkring mitt lille opphold på Askøy utenfor Bergen publisert i media, denne gangen på http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10012306. Jeg gruegleder meg på en måte litt til å motta DVD-en fra NRK med episoden jeg var med å spilte inn i posten kjenner jeg nå.
Nok om Dating i Mørket, nå blir det å stikke innom Make up store for å handle inn til beauty portrett ikveld. Deretter går turen til skolen for å evaluere prosjektet vi har hatt gående i tre uker, redaksjonell fashion, mote magasin.
Foto: Bjørn Christiansen, Sommeren som gikk (2010). Vi fikk plutselig uventet besøk under en volleyballkamp i sommer. Her med Stine Aspen Owesen og Lise Kristine Kvernmo i front.
Foto: Bjørn Christiansen, Sommeren som gikk (2010). Sondre Nymoen tar seg veldig godt ut på bilder. Her poserer han med en 40-talls-propagandaplakat-stil. Spill volleyball og spis sushi
I mine øyne er vi, i skrivende stund, kommet godt inn i høst-sesongen med kalde og mørke kvelder og fønvind på formiddagene. Sommeren 2010 gikk så alt for fort med mye regn i starten og små-surt trøndervær også mot slutten. Det er vel egentlig sånn det alltid er her i midtnorge, vi bare glemmer det fra år til år. Denne sommeren har for det meste gått med til avslapping på Solsiden i Trondheim, nærmere bestemt Bær&Bar hvor hovedingrediensene har vært gode, gamle venner, en håndfull nye venner, brettspill og kaffe. Når været tillot det har turene også gått til Lade med mål om å fylle samtlige kroppsåpninger med sand på volleyballbanen. Ikke bare rolig har det vært da, et par fuktige kvelder på byen kan også legges inn i “ting jeg gjorde”-lista, samt en god del fashion- og bryllupsfotograferinger. Av brettspill gikk det for det meste i Alias og Settlers, førstnevnte et ordgjettingsspill hvor to og to jobbet på lag om å gjette ord som lagkameraten plukket ut fra en bunke kort, uten å hverken mine ordet eller si deler eller hele ordet. Settlers er et firemanns strategispill hvor det er meningen å overta ei fiktiv øy med byer og veier ved hjelp av forskjellige ressurser som korn, sauer, malm, skog og leire. Utfallet av de forskjellige spillene var av ymse karakter, men jeg enser så vidt at jeg sammenlagt lå i teten på Alias sammen med Sondre Nymoen og Sascha Njaa. Denne sommeren ble det skuffende lite med bading og grilling, men jeg skal nok greie å få tatt det igjen til neste sommer.
Jeg er godt i gang med mitt andre år på Norsk Fotofagskole og trives etter forholdene veldig godt i de nye lokalene, selv om minnene fra sommeren får meg til å lengte til varmere og mer behagelig vær og impulsdager hvor ingenting er planlagt. Dagene går med til mye foto, både opptak og etterbehandling, og trening. Førstkommende lørdag skal jeg gå kamp for første gang på to år i kickboksing på Feliz Kickboksing Klubb. Det er ikke bare kickboksing det går i, men også vanlig styrke- og intervalltrening på 3T-Solsiden, et relativt nytt treningssenter på Solsiden.
I posten følger det et lite knippe bilder fra sommeren av ymse kvalitet. For de som har kjent meg ei stund og ble kjent med meg i sommer håper jeg ble vant til at kameraet alltid var med og at lukkeren hadde en raskere skuddtakt enn MG3. Har man muligheten, så tar man gjerne flere bilder enn for få, og alltid ta med kameraet. Takk for en kjempefin sommer!
66Echo3, Magne Bergh Ånonsen og Bjørn Christiansen
Introduksjon
I skrivende stund begynner det å bli åtte år siden jeg pakket sekken, satte meg på toget i retning Heistadmoen i Kongsberg for å avtjene min førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde (Heretter HMKG). Det var egentlig ganske mye rot med de greiene der husker jeg. Først hadde jeg søkt på luftvernartilleriet på Ørlandet siden det var kort vei hjem til familie og kjæreste, men de tok ikke inn folk før en gang sent på høsten og jeg hadde ikke veldig lyst til å være hjemme å gjøre ingenting frem til da. Derfor satt jeg, to-tre uker etter at videregående ble avsluttet, på toget nedover til Kongsberg.
Av inntrykk jeg husker var en helt idiotisk herskekultur blant UB-korporalene, sersjantene, men fenriken var relativt oppegående grei. De første ukene gikk med til gåing, flere mil med gåing og av og til, når sersjanten fant det for godt ble det løping også. Maten var heller ikke noe å skryte over, ryktene gikk om at vi spiste poteter som også kunne brukes til fôring av griser. Etter godt og vel en måned med gåing, skyting og lekekrig fikk jeg nok og ville gjøre noe annet enn å være en vanlig infanterist. Ikke lenge etter andre permen var muligheten for å komme seg unna Heistadmoen en realitet. Etter et kort intervju med fenriken fikk jeg beskjed om å pakke tingene mine for å bli overført til Lahaugmoen, i dag en nedlagt militærleir på grensa mellom Nittedal og Lillestrøm. På Lahaugmoen skulle vi gjennomgå rundt to måneder intensiv førstehjelpskurs for å oppnå nivå 3 for siden å bli overført direkte tilbake til Huseby og gardeleiren på Hovseter i Oslo.
Førstehjelpskurset innebar blant annet å kunne navnet på de fleste viktige kroppsdelene, lære å sette infusjon, kort sagt å redde liv. Noen ble plassert på stasjonær hjelpeplass; to store oppblåsbare telt med kapasitet til å ta imot en hel haug syke og sårede. Andre ble plassert på mobile hjelpeplasser som i likhet med stasjonær hjelpeplass, bestod av oppblåsbart telt og skulle behandle syke og sårede. Opp og nednettingstiden på denne var om jeg ikke husker helt feil 15 minutter og 25 minutter på stasjonær hjelpeplass. Det inkluderte at det skulle være kokende vann å få tak i. Selv ble jeg plassert i en ambulanse som vognkommandør. Akk, min kjære 66Echo3.
foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform
Skospitting – historie
Etter det trivelige, men korte oppholdet, på Lahaugmoen ble vi som tidligere nevnt overført til Huseby i Oslo. Her skulle vi fortsette infanterist-treninga og gjennomføre gardeperioden på fire uker. Noe som inkluderte mye støvtørk, gulvvask, geværpuss, dassvask, tidlige morgener, ufattelige mange timer med høyre- og venstre om (SLO (Sluttet Orden)), og enda mer gåing gjerne i form av marsjering. Det er vel her jeg kommer til poenget med innlegget, sko-spitting.
Å spitte en sko er å pusse skinnet på skoen til det blir så blankt at man kan speile seg i de. Det er forsåvidt ikke bare skoene som skal spittes i garden, men også belte gardebelte, paradebeltet, magasintaskene på paradeuniformen, sliren til bajonetten og paradeskoene. Ryktet jeg fikk servert på Huseby var at opprinnelsen til sko-spitting var at man skulle kunne se under skjørtet til jentene når man kom hjem på perm. Nærsynt som jeg er har jeg aldri helt fått gjennomprøvd dette i praksis. Siden vi fikk utlevert to par feltsko (M77) i HMKG, ett par til perm og arbeidsuniform og ett par til felt hadde vi faktisk muligheten til å ødelegge skoene med spitte å spitte de.
Anbefalt utstyrsliste for skospitting
Skokrem – Svart, om du er på godfoten med skokremgutten, få tak i så mange bokser som mulig.
Bomull – Om du har mulighet, spør om å få noe på sykestua. Bomullen på ICA Markedet ved Huseby er uren og har klumper som skraper opp spitten
Varmluftspistol – Kjøpes på Clas Ohlson for drøyt 200 kroner. Om du er blakk soldat kan du spleise med andre i troppen.
Sandpapir -200, 400, 800, 1000 og så det fineste du får tak
Dopapir
Vann – Masse vann, masse kaldt vann, gjerne i ei bøtte, men om du har mulighet, stå på badet eller vaskerommet ved ei kran
foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform
Fremgangsmåte for skospitting
Gå inn skoene du skal spitte. Fyll de med vann og gå med de en hel dag. Dette mykner opp læret og skoen får en passform til din fot. Dette forhindrer også at spitten sprekker unødvendlig mye under bruk.
Vask skoene! Vask skoene grundig i vann. Børst av alt av støv, sand og det som ellers måtte befinne seg på skoene. Dette gjør du ikke bare fordi de skal se pene ut, men også for at du skal holde skoene ganske mye i fanget og vil nødig skitne til uniformen alt for mye.
Puss skoene med sandpapir. Læret på utsiden av skoene er som regel ganske ru og det tar gjerne lengre tid å spitte slink overflate enn om man har en jevn og fin overflate. Start med 200-papir og puss ned porene, fortsett med finere og finere papir til alle porene er borte. Området du skal spitte på vil få en grå-grønnaktig farge og være pusemykt når du er ferdig med pussinga. Merk deg at dette gjelder bare M77-skoene, ikke paradebeltet, gardebeltet, magasintaskene eller slira!
Metting av skoene. Smør et jevnt og tykt lag med skokrem på skoen. Bruk dopapiret så slipper du å bruke fingrene. Finn frem varmluftspistolen og smelt inn skokremen. Vær forsiktig så du ikke svir læret! Når skokremen ikke lengre vil trekke inn i læret har du mettet området nok til å begynne. For å herde tuppen anbefales det å kjøle ned det smeltede laget for hver gang. Vær forsiktig med varmluftspistolen sammen med vann. Det kan også være en idé å pusse med fint sandpapir i mellom hvert lag også for å få jevnest mulig overflate.
Spitting. Når skoen er mettet med skokrem pusser du med fint sandpapir for å få ut alle ujevnheter i den øverste hinnen. Så er det bare å sette i gang med spittinga. Ta en bomullsbit, dypp den i vann, dytt så bomullsbiten i skokremen og begynn å gni i sirkelbevegelser på området som skal spittes. Start med ganske mye skokrem på bomullsdotten og avslutt med nesten bare fuktig dott. Det er som å polere en bil (ikke at jeg har gjort det noen gang). Et annet tips er å ha så fuktig som over hodet mulig bomullsdott. Etter hvert som bomullsdotten går i oppløsning bytter du den ut. For å slippe alt for mye søl anbefaler jeg å bruke ei bøtte med kaldt vann du holder skoen over når du spitter.
Vedlikehold av spitten
Siden man bruker utstyret som er spittet hender det seg at spitten enten sprekker, får riper og blir matt over tid. Jeg anbefaler deg om å trå varsomt, oppbevare de militære effektene på en fin måte, og skal du nå absolutt henge AG-3-en, eller hva det er dere bruker på vakt, i beltet, så sørg for å være forsiktig. For eksempel kan du prøve å unngå å sparke fotball med skoene eller stå for tett i køa til messa. Dra over med våt bomullsdott og skokrem rundt en gang i uka, og før hver vakt så holder det seg blankt.
Videre tips
Jeg ble kanskje litt for hektet på skospitting da jeg var inne. Dels fordi det var lite å gjøre da vi hadde fri og dels fordi det var litt for langt å ta toget hjem hver perm. Det resulterte i hvert fall i at jeg sakte, men sikkert begynte å gnikke litt på hælkappen på skoene mine og videre oppover støvelskaftet. Til slutt var hele skoen spittet. Dessverre har jeg ikke skoene mine i Trondheim slik at jeg kan få tatt bilde av de, og ei heller har jeg rørt de med bomull, skokrem og vann siden jeg dimmet for snart sju år siden.
Mye jobbing med eksamensoppgaver og andre opptak fremover. Her er et utkast av eksamensoppgaven min i Photoshop. Planen var å fotografere The Gladiator eller 300-plakaten, men grunnet dårlig tilgang på romersk gladiator-rustninger, dyre flybilletter til Roma og heller fraværende spartanske skjold og truser, ble det til at jeg valgte filmplakaten til Batman.
Bildet er fotografert i sammenheng med oppgaven min i kurset Digital arbeidsflyt på Norsk Fotofagskole. Originalt skal vi fotografere inn fem produkter, Tine Lettmelk, Tine Kremfløte, Tine Jordbæryoghurt, Tine Sunniva Eplejuice, og Tine Norwegia, både i studio og på location i reklamesammenheng. Alle produktene skal gjengis så nøyaktig som mulig i både form og farger. Sascha Njaa, Bjørn Tore Økland og meg hadde booket studio ett par timer lengre enn vi faktisk behøvde sist søndag, noe som resulterte i at litt fler produkter ble fotografert inn, derav en boks iskaffe fra Tine Meierier og dette litt mer utfyllende innlegget jeg har dedikert til nettopp Iskaffe.
Iskaffe i over ti år
Helt siden Tine Meierier sine første to produkter i is-drikker-serie tilbake i 1999 har jeg drukket iskaffe fra Tine. Dette også på tross av at jeg har fått påvist laktoseintolleranse :p Det går bra så lenge jeg ikke sluker hele boksen i meg på en to tre og heller tar det rolig. Den første is-kaffen jeg drakk var trolig den grønne med Espresso-smak. Det stod en boks i kjøleskapet hjemme hos foreldrene mine jeg hadde gått å luktet på i ei uke. Trolig var det mamma sin boks, men pakken var forunderlig ny og spennende til at jeg ikke kunne dy meg og måtte prøvesmake. Jeg husker jeg nærmest holdt på å brekke meg, men greide å helle i meg. Det var tross alt kaffe, en praktisk holde-seg-våken-voksen-drikk jeg hadde såvidt begynt å drikke etter konfirmasjonen min to år tidligere og inntok på LAN og speiderturer, mest for det voksne image.
På tross av det litt negativt overveldende førsteinntrykket kjøpte jeg en boks nummer to med Iskaffe fra Tine. Denne gangen var boksen rød og skulle smake cappuccino, en mildere kaffesmak med litt mer melk og en lett ettersmak av kanel. Smaken innfridde og så og si alle de tre påfølgende årene på videregående, ett år i forsvaret og to- tre- år på NTNU gikk det i Iskaffe Cappuccino fra Tine Meierier. Jeg er ikke helt sikker på den kronologiske rekkefølgen, men jeg antar at Espresso-varianten forsvant etter ett eller to års tid og at Tine produserte bare Cappucino, men i løpet av tiden min på NTNU har det blitt lansert flere smaker og versjoner; Mocca, Mørk Sjokolade, Cappuccino Lett, Dobbel Latte og Macchiato. En stund gikk det mye i Macchiato på grunn av lengselen etter det første møtet med drikken, den kraftige kaffesmaken, men etter at jeg begynte på Norsk Fotofagskole høsten 2009 har jeg drukket iskaffe med moccasmak.
Iskaffe blandet med alkohol
foto: Bjørn Christiansen, Olympiastadioen fra 1952 i Helsinki, Finland
Nå vil jeg kanskje ikke oppfordre til overdrevent inntak av iskaffe i puristisk form (rett fra boksen), med isbiter eller blandet med alkohol, men noe som bør testes er å kombinere en boks med en skvett Minttu. Minttu er en finsk mint-likør jeg først oppdaget på en roadtrip i Finland 2005. Vertskapet Kjetil Høiby og jeg bodde hos introduserte oss under Himos Festivalen. Minttu er en veldig søt likør med en kraftig smak av mint. Da vi ble introdusert blandet de den med kakao, men da vi kom tilbake til Norge igjen fristet det lite med kakao. Det var sommer, sol og varmt i været. Istedenfor ble Minttu blandet med Iskaffe Cappuccino. Tre terninger isbiter i ett glass, noen cl. minttu og en boks iskaffe. Herlig forfriskende og fantastisk skummelt om man skulle helle i seg alt for mye av det, som med alt annet som inneholder alkohol.
Godt over to år gikk før jeg fikk den gode nyheten om at Vinmonopolet her i Norge endelig hadde funnet ut at de skulle starte å importere.
Minttu finnes i to varianter, vanlig Minttu og Minttu Black, hvor førstnevnte inneholder 40% sprit og Black inneholder 35%. Begge variantene koster 219,- for 50cl.
Iskaffe-oppskrift
Jeg har ingen detaljert oppskrift på en god iskaffe, men i fjor sommer gikk det mye på nytraktet kaffe blandet med kakao-pulver. Blandinga ble satt til kjøling i ett par timer. Om man benytter seg av kjøleskap så anbefales det å dekke beholderen skikkelig til slik at det ikke oppstår kondens. Fyll et glass med isbiter og hell iskaffen over. Serveres med sugerør da det kan være litt problematisk å drikke av et glass fullt av isbiter.
Noen andre produktbilder / packshot av Tine Meierier-produkter
Alle tre produktene, Iskaffe Mocca, Tine Yoghurt, Sunniva Eplejuice, er fotografert på en kurvert aluminiumsplate. En stor softboks i bakkant ned mot produktet og en stor softboks fra venstre ca 45-45. På de kantete objektene er det også blitt plassert en hvit isoporplate på høyresiden for å lette opp skyggeområder. Fargetemperaturen er stilt til 4500k på alle bildene.
De neste tre ukene har vi et kurs på skolen som heter Digital Arbeidsflyt. Her skal vi tilegne oss en arbeidsvane og rutiner relevant til yrkeslivet som fotograf. Vi skal få et lite innblikk i hvordan man bildene skytes og lagres på kameraet på location til å kunne finne igjen gamle bilder fra tidligere opptak, katalogisering og metadata. Eksempler på katalogisering er hvilken type opptak bildene tilhører, reklame, portrett, sport, journalistikk og metadata er nøkkelord som implementeres i hvert enkelt bilde; hva er det bildet inneholder; farger, objekt, motiv, sted det er tatt på, stemning og lignende. Kurset minner veldig mye om noen kurs jeg tok på NTNU for noen år siden, Systemering I (NTNU IT1602), samt Databaseteknikk (NTNU IT1607) og Informasjonsforvaltning (NTNU IT2802).
Vi har også fått noen oppgaver i sammenheng med kurset hvor den første oppgaven er å evaluere forrige oppgave, Modell i Studio / Modelltesting på et metadata-plan, arbeidsflyten og oppbevaringen av bildene. Den i den andre oppgaven skal vi fotografere Tine melkeprodukter, fem bilder i studio som kan klippes ut og fem bilder på location satt i reklamesammenheng.
Kurset startet såvidt i dag, så mandag, i går, og i dag ble brukt delvis til å leke seg litt i studio med klassekameratene. Bildene over er noen uttak fra opptakene. Enjoy!
God jul folkens! Det er lite trolig at det kommer noen nye oppdateringer på sida mi før 1. januar 2010. Kos dere med bildematerialet som allerede ligger ute!
Hi and welcome to my blog / portfolio. My name is Bjørn Christiansen I am a 29 year old and live in Trondheim where I currently I work as a freelance photographer shooting fashion, commercial, documentary and portraits. Enjoy my site!
