Klokka er drøyt åtte om morgenen, jeg har kanskje ikke kommet i seng i den tid jeg hadde planlagt med tanke på dagens fotografering. Kaffen står og putrer i mens lyden fra radioen fyller kjøkkenet morgenstunden jeg har før, før jeg eventuelt kjører inn til Stjørdal for å ta noen bilder til et intop-lag (internasjonale operasjoner) hos HV og der de øvelse. Gårsdagen opp- og nedturer ligger fjernt i minnet i det lukta brente kaffebønner fra Kjeldsberg kaffebrenneri siver inn soveromsvinduet overdøvd av to egg fra frittgående høns fra Prior varmer seg i stekepanna. Gårsdagens gårdsbrød fra Bunnprisen rett rundt hjørnet, ligger som to solbrune jenter i brødristeren. Tanken treffer meg hvor godt det hadde vært med to rista brød med halvsmeltet Brelett hadde vært akkurat nå. Men den frie tanke overstyres av fornuften, og duften av eggene i panna og lysten på en skikkelig frokost.

Snart, om SMS-en fra forsvaret og min kontakt der tikker inn på mobilen min, er jeg avgårde i min røde, Verdalsregistrerte, Peugeot Partner jeg i det siste året har blitt så glad i, i retning Stjørdal og forsvarets øvelse der. De grå skyene som yr.no meldte i forrige uke, glimter av sitt fravær. Istedenfor ser jeg Byåsen ligge badet i tung tåk som åsen, godt over 50 – 100 meter over havet ofte gjør i midten av september. Dette kan bli en fin dag med gode bilder eller en skikkelig dritdag hvor alt går galt.

Den varme, gode senga fra Ikea roper nådeløse hyl mot meg om at jeg må legge fra meg fra oven, men tanken på en kopp, en kopp jeg fikk som avskjedsgave fra Fovea tidlig i juni, fylt med nytraktet kaffe bryter det idylliske suget om å sove en time lengre. Plutselig slår meg, utviklingen min har stått litt “på-stedet-hvil” i sommer. Progresjonen opp mot fotofagskolen har stagnert under den korte Trøndersommeren. Men nå, de korte tre ukene, snart fire, har jeg mer inspirasjon til å ta bilder, kanskje til og med fått både lyssetting og komposisjon i det jeg gjør, som jeg hadde håpet på. Eller har jeg gjort sikkerstikket og holdt meg til det jeg kan,

Så var det denne hersens meldinga jeg ventet på mens kaffen gjorde seg klar i kolben som varmet seg på trakteren, klarsignalet, om at turen østover inn i landet, mot en litt småtrøtt gjeng på Stjørdal som skulle være klar for fotografering. Jeg har ingen idé, idé til bildene. Hva skal man gjøre, hvor skal man ta bilder, hvordan komponere bildet for å få uttrykket og image til forsvaret og det stakkars geværlaget, som har vært på øvelse i to dager, allerede. Hvordan skal man få en drapsvåpen til å se dritrå ut, fett, kult, DRITKULT. Et våpen konstruert hovedsaklig for en ting, drepe. Jeg har noen idéer om hvordan jeg skal få en 12.7mm M99 Barrett snikskytterrifle til å se bra ut. Jeg har også noen idéer til å få laget til å ta seg godt ut på eksponert film, men å få teori overført til praksis venter og se. Det gjenstår også å se hvordan glorifiseringen av krig kræsjer mot mitt politiske standpunkt.

De siste puttringene fra kaffetrakteren jeg fikk av mor og far i julegave blåser meg vekk fra de tankene om gamledager, i forsvaret. i HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) og SanTroppen (Sanitetstroppen) jeg var medlem av for omkring seks år siden. Kaffen er klar og forhåpentligvis er jeg snart på vei for å dukumentere forsvarets elitesoldater høyst sannsynlig med forsvarets og den mannssjåvinistiske vinklingen, men også med et spor av meg en plass innerst inne.

Ha en fantastisk onsdag alle sammen!

Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Helene Næss

Liten oppdatering om sykelulykken

Sist fredag, 12. juni, var jeg hos tannlege Marit Høye og fikk bygd opp begge fortennene som hadde knekt, dagen etter spiste jeg taco og presterte å knekke av den ene tannbiten jeg hadde fått bygd på, noe som har resultert i konstant ising i tennene og lite soving hele uka. Dog er jeg på bedringens vei. Skrubbsårene i ansiktet er så godt som helbredet og de på hendene er på god vei til å bli hele igjen. Dog blir jeg nok gående rundt med noen arr fremover. Alt i alt kostet sykeltryninga til sammen 1580 blanke kroner, 1380,- for å få fikset tennene og 200,- for kjøretur til St. Olavs Hospital i discobil. Ett lite tips til alle syklister verden over, sjekk alltid at forhjulet er ordentlig skrudd fast før man legger ut på korte og lange sykkelturer.

Bryllupsfotografering

I morgen starter den store sesongen med bryllups- og konfirmasjonsfotografering. Jeg har så og si bare to helger til ferie denne sommeren og det er i og for seg helt greit. I morgen skal jeg fotografere ett brudepar som skal gifte seg i Bakke Kirke i Trondheim for så å ta de med ut i bushen på Rotvoll for å ta takkekortbilder. Jeg både gleder og gruer meg litt, siden det er det første bryllupet som skal fotograferes i år.

Hovefestivalen 2009

Etter bryllupet går turen Orkdal og gjenforeningsfest med de jeg gikk på ungdomsskole sammen med. Søndag vender jeg nesen sørover, nærmere bestemt Arendal, Tromøya og Hovefestivalen 2009. Her skal jeg prøve å få tatt noen konsertbilder og av livet generelt på festival, samt å få med meg noen konserter; El Caco, The Prodigy, Disturbed, Franz Ferdinan, Slipknot og ikke minst Faith No More. Jeg ser frem til noen dager med mer sol og sommer enn det som har vært hittil i Trøndelag (13 grader og regn stort sett hele uka). Jeg drar forresten sammen med Helene Næss som jeg har portrettert (bilde over) på Mormors Stuer etter en litt fuktig tur på byen kvelden før. Helene jobber som tidligere nevnt på Persilleriet i Trondheim og vi skal visstnok ha med oss 200 kilo ris til mat-standen Persilleriet skal ha på Hove. Det som er litt morsomt er at jeg har vært på Hove og Tromøya mange år på rad, dog ikke på festivalen, men igjennom indonesiatreffet til søsteren min på slutten av åtti-tallet. Det blir kanskje litt rart å se igjen festivalområdet 20 år etter.

Illustrasjonsbildet mitt inngår i fotokonkurransen til ImageIt.

Torsdag den 26. Februar satte jeg opp en fotoshoot hvor jeg hadde som mål å portrettere de fleste av mine venner og bekjente til bruk i portiføljen min i søknaden til fotofagskolen. Jeg beklager at ikke alle 31 av dere har fått bildene deres. Har hatt en del høyere prioriterte oppdrag som måtte til etterbehandlig før jeg kunne ta meg av deres bilder.

Når det er sagt ble mappa mi fullført og sendt til Norsk Fotofagskole som vedlegg i søknaden min den 14. April hvor seks av de bildene jeg tok den torsdagen ble brukt. Jeg vet det er en del av dere som er nyskjerrig på om jeg har kommet inn enda og jeg må nok skuffe dere med at endelig svar ikke kommer før 30. Mai. Drøyt en måned. Men det positive er ihvertfall at jeg onsdag 6. Mai skal på videre intervju med skolen, høyst sansynlig for å presentere meg litt selv. Om jeg ble glad for å få telefon fra skolen? Jepp, jeg ble overlykkelig, men sitter enda med en stor klump is i magen. Jeg får bare krysse fingrene og håpe det går min vei.

Sånn ellers har jeg tilbrakt denne uka på møre, nærmere bestemt Ålesund og Molde. Mandag var jeg på en ganske stor barneskole i Ålesund samt Ålesund Videregående Skole og fotograferte russ 2009. Det var første gangen jeg var i byen og stortrivdes.Tirsdag og onsdag har vært ganske rolige, til tider kjedelige dager etter fotooppdragene, Romsdal Videregående og Vågsetra Barnehage. I dag, torsdag, gjorde jeg meg ferdig på Vågsetra og til forandring traff jeg noen venner fra Trondheim i Molde. Et kort avbrekk fra et ellers så sosialt vakum. I morgen stikker jeg først til Halsa for å ta noen portretter, så jeg legger turen til Kristiansund og fotograferer russen der før jeg vender snuten nordover og hjem til Trondheim hvor kickboxing og en kald øl på kvelden venter meg.

Endelig har programmet jeg har ventet på blitt klargjort for TomTom GO 930T. Programmet har en rekke nyttefunksjoner som ikke kom standard installert med GPS-enheten.

Tatt fra webazar.org:

Loggen lagres i minnet på GPS-enheten og kan hentes frem ved hjelp av forskjellige programmer alt etter hva man skal bruke de til. For meg er det greit å finne ut akkurat hvor langt man har kjørt, hvor lang tid man har brukt og hvor man har kjørt fra og destinasjon. Perfekt erstatter til den slitte kjøreboka jeg bruker nå. Man må selvfølgelig pynte litt på utdataene for å få ting til å stemme med i forhold til hva skattemyndighetene vil ha; type oppdrag eller om det er privat kjøring.

For nedlasting, ta en titt på www.webazar.org eller klikk direktelink til programmet her.

Nå skal det sies at jeg ikke har fått testet programmet fullt ut, men førstkommende søndag reiser jeg til Ålesund for å fotografere. Mer informasjon følger når jeg har fått kjørt litt.

Det har kommet en del treff på siden min hvor folk har søkt etter vannblemmer. Jeg regner med det er fordi brukeren er på utkikk etter informasjon om behandling av vannblemmer og litt om hvordan det oppstår, så da tenker jeg like gjerne at jeg kan dele den informasjonen jeg sitter på rundt det området.

Preventive metoder

Som tidligere menig og vognkommandør på ambulanse i HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) har jeg litt erfaring med akkurat vannblemmer. Vannblemmer på føttene oppstår som regel når man enten har kjøpt seg nye sko og skoene har dårlig passform, eller at man går barbeint i skoene. Sistnevnte er ikke så veldig smart da dette kan medføre at skoene over tid kommer til å lukte noe helt forferdelig. Nye sko og sko med dårlig passform er altså hovedårsaken. Sett i forhold til forsvaret og inngåing av nye feltstøvler, bør man fylle de nye skoene med vann og gå seg en lang tur. Dette er ikke helt anbefalt med vanlige finsko eller Gore-Tex sko da dette kan ødelegge utseende eller pusteevnen til Gore-Tex. Har man brukt skoene en stund, men får fremdeles gnagsår bør man kjøpe nye sko eller bruke nylonstrømper som innerste lag mot foten. Det hjelper også mye å holde føttene og skotøyet tørt. Våt hud tåler mindre enn tørr hud. Løfter man vekter kan også hansker være greit å ha.

La blemmen være intakt

Det i praksis oppstår når noe gnikker gjentatte ganger mot huden, for eksempel en sko eller når man bruker redskap man ellers ikke benytter seg av til daglig. I treningssammenheng kan man i starten få vannblemmer i hendene når man løfter vekter. Huden hvor friksjonen har oppstått dør og det danner seg en veskeholdig blemme rundt området. Denne blemmen bør man unngå å stikke hull og la den være intakt så lenge som mulig siden vesken inne i blemmen består av hvite blodlegemer og dreper bakteriene under, kroppens eget lille plaster. Det som skjer under denne klumpen er at ny og tøffere / hardere hud dannes. Man kan prøve å beskytte denne blemmen så godt som mulig ved å legge på en liten bandasje eller et plaster over slik at det ikke går hull på den når man er i aktivitet. Gjerne hold området luftig så ofte som mulig. Etter hvert vil vesken trekke seg tilbake og den døde huden som danner blemmen tørke inn og falle av.

Hull på blemmen?

Har det kommet hull på blemmen av naturlige årsaker eller på grunn av intens nysgjerrighet på hva som skjer om man stikker hull på den? Da anbefales det at man fjerner det døde hudlaget og renser såret godt under. Grunnen er at bakterier lettere samler seg opp under det døde hudlaget og såret kan bli betent. Dette kan over tid føre til at man i verste tilfelle må amputere. Dekk til såret med eksempelvis Compeed Gnagsårplaster eller andre gnagsårplastermerker. Sørg for god hygiene til ny hud har vokst frem.

I ettertid

Når skaden har blitt helet, den gamle huden har falt av og ny hud har vokst frem, vil man oppleve at denne nye huden er hardere enn den rundt. Dette er fordi kroppen reagerer ved å kompensere og forhindre gjentatt slitasje. Man vil derfor oppleve at hvor skoen trykket tidligere og dannet en blemme, vil ikke det samme skje igjen den nærmeste tiden.

Andre sider om vannblemmer

Newton på NRK har en liten reportasje om vannblemmer.
Kjerringråd.com har en kort artikkel om vannblemmer.
Fjellforums diskusjonstråd om vannblemmer, behandling og måter å unngå det på.