Foto: Bjørn Christiansen, Sommeren som gikk (2010). Vi fikk plutselig uventet besøk under en volleyballkamp i sommer. Her med Stine Aspen Owesen og Lise Kristine Kvernmo i front.

Foto: Bjørn Christiansen, Sommeren som gikk (2010). Sondre Nymoen tar seg veldig godt ut på bilder. Her poserer han med en 40-talls-propagandaplakat-stil. Spill volleyball og spis sushi

I mine øyne er vi, i skrivende stund, kommet godt inn i høst-sesongen med kalde og mørke kvelder og fønvind pÃ¥ formiddagene. Sommeren 2010 gikk sÃ¥ alt for fort med mye regn i starten og smÃ¥-surt trøndervær ogsÃ¥ mot slutten. Det er vel egentlig sÃ¥nn det alltid er her i midtnorge, vi bare glemmer det fra Ã¥r til Ã¥r. Denne sommeren har for det meste gÃ¥tt med til avslapping pÃ¥ Solsiden i Trondheim, nærmere bestemt Bær&Bar hvor hovedingrediensene har vært gode, gamle venner, en hÃ¥ndfull nye venner, brettspill og kaffe. NÃ¥r været tillot det har turene ogsÃ¥ gÃ¥tt til Lade med mÃ¥l om Ã¥ fylle samtlige kroppsÃ¥pninger med sand pÃ¥ volleyballbanen. Ikke bare rolig har det vært da, et par fuktige kvelder pÃ¥ byen kan ogsÃ¥ legges inn i “ting jeg gjorde”-lista, samt en god del fashion- og bryllupsfotograferinger. Av brettspill gikk det for det meste i Alias og Settlers, førstnevnte et ordgjettingsspill hvor to og to jobbet pÃ¥ lag om Ã¥ gjette ord som lagkameraten plukket ut fra en bunke kort, uten Ã¥ hverken mine ordet eller si deler eller hele ordet. Settlers er et firemanns strategispill hvor det er meningen Ã¥ overta ei fiktiv øy med byer og veier ved hjelp av forskjellige ressurser som korn, sauer, malm, skog og leire. Utfallet av de forskjellige spillene var av ymse karakter, men jeg enser sÃ¥ vidt at jeg sammenlagt lÃ¥ i teten pÃ¥ Alias sammen med Sondre Nymoen og Sascha Njaa. Denne sommeren ble det skuffende lite med bading og grilling, men jeg skal nok greie Ã¥ fÃ¥ tatt det igjen til neste sommer.
Jeg er godt i gang med mitt andre år på Norsk Fotofagskole og trives etter forholdene veldig godt i de nye lokalene, selv om minnene fra sommeren får meg til å lengte til varmere og mer behagelig vær og impulsdager hvor ingenting er planlagt. Dagene går med til mye foto, både opptak og etterbehandling, og trening. Førstkommende lørdag skal jeg gå kamp for første gang på to år i kickboksing på Feliz Kickboksing Klubb. Det er ikke bare kickboksing det går i, men også vanlig styrke- og intervalltrening på 3T-Solsiden, et relativt nytt treningssenter på Solsiden.

I posten følger det et lite knippe bilder fra sommeren av ymse kvalitet. For de som har kjent meg ei stund og ble kjent med meg i sommer håper jeg ble vant til at kameraet alltid var med og at lukkeren hadde en raskere skuddtakt enn MG3. Har man muligheten, så tar man gjerne flere bilder enn for få, og alltid ta med kameraet. Takk for en kjempefin sommer!

Foto: Bjørn Christiansen, Sommeren som gikk (2010)

66Echo3, Magne Bergh Ånonsen og Bjørn Christiansen

Introduksjon

I skrivende stund begynner det å bli åtte år siden jeg pakket sekken, satte meg på toget i retning Heistadmoen i Kongsberg for å avtjene min førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde (Heretter HMKG). Det var egentlig ganske mye rot med de greiene der husker jeg. Først hadde jeg søkt på luftvernartilleriet på Ørlandet siden det var kort vei hjem til familie og kjæreste, men de tok ikke inn folk før en gang sent på høsten og jeg hadde ikke veldig lyst til å være hjemme å gjøre ingenting frem til da. Derfor satt jeg, to-tre uker etter at videregående ble avsluttet, på toget nedover til Kongsberg.
Av inntrykk jeg husker var en helt idiotisk herskekultur blant UB-korporalene, sersjantene, men fenriken var relativt oppegående grei. De første ukene gikk med til gåing, flere mil med gåing og av og til, når sersjanten fant det for godt ble det løping også. Maten var heller ikke noe å skryte over, ryktene gikk om at vi spiste poteter som også kunne brukes til fôring av griser. Etter godt og vel en måned med gåing, skyting og lekekrig fikk jeg nok og ville gjøre noe annet enn å være en vanlig infanterist. Ikke lenge etter andre permen var muligheten for å komme seg unna Heistadmoen en realitet. Etter et kort intervju med fenriken fikk jeg beskjed om å pakke tingene mine for å bli overført til Lahaugmoen, i dag en nedlagt militærleir på grensa mellom Nittedal og Lillestrøm. På Lahaugmoen skulle vi gjennomgå rundt to måneder intensiv førstehjelpskurs for å oppnå nivå 3 for siden å bli overført direkte tilbake til Huseby og gardeleiren på Hovseter i Oslo.
Førstehjelpskurset innebar blant annet å kunne navnet på de fleste viktige kroppsdelene, lære å sette infusjon, kort sagt å redde liv. Noen ble plassert på stasjonær hjelpeplass; to store oppblåsbare telt med kapasitet til å ta imot en hel haug syke og sårede. Andre ble plassert på mobile hjelpeplasser som i likhet med stasjonær hjelpeplass, bestod av oppblåsbart telt og skulle behandle syke og sårede. Opp og nednettingstiden på denne var om jeg ikke husker helt feil 15 minutter og 25 minutter på stasjonær hjelpeplass. Det inkluderte at det skulle være kokende vann å få tak i. Selv ble jeg plassert i en ambulanse som vognkommandør. Akk, min kjære 66Echo3.

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Skospitting – historie

Etter det trivelige, men korte oppholdet, på Lahaugmoen ble vi som tidligere nevnt overført til Huseby i Oslo. Her skulle vi fortsette infanterist-treninga og gjennomføre gardeperioden på fire uker. Noe som inkluderte mye støvtørk, gulvvask, geværpuss, dassvask, tidlige morgener, ufattelige mange timer med høyre- og venstre om (SLO (Sluttet Orden)), og enda mer gåing gjerne i form av marsjering. Det er vel her jeg kommer til poenget med innlegget, sko-spitting.
Å spitte en sko er å pusse skinnet på skoen til det blir så blankt at man kan speile seg i de. Det er forsåvidt ikke bare skoene som skal spittes i garden, men også belte gardebelte, paradebeltet, magasintaskene på paradeuniformen, sliren til bajonetten og paradeskoene. Ryktet jeg fikk servert på Huseby var at opprinnelsen til sko-spitting var at man skulle kunne se under skjørtet til jentene når man kom hjem på perm. Nærsynt som jeg er har jeg aldri helt fått gjennomprøvd dette i praksis. Siden vi fikk utlevert to par feltsko (M77) i HMKG, ett par til perm og arbeidsuniform og ett par til felt hadde vi faktisk muligheten til å ødelegge skoene med spitte å spitte de.

Anbefalt utstyrsliste for skospitting

• Skokrem – Svart, om du er pÃ¥ godfoten med skokremgutten, fÃ¥ tak i sÃ¥ mange bokser som mulig.
• Bomull – Om du har mulighet, spør om Ã¥ fÃ¥ noe pÃ¥ sykestua. Bomullen pÃ¥ ICA Markedet ved Huseby er uren og har klumper som skraper opp spitten
• Varmluftspistol – Kjøpes pÃ¥ Clas Ohlson for drøyt 200 kroner. Om du er blakk soldat kan du spleise med andre i troppen.
• Sandpapir -200, 400, 800, 1000 og sÃ¥ det fineste du fÃ¥r tak
• Dopapir
• Vann – Masse vann, masse kaldt vann, gjerne i ei bøtte, men om du har mulighet, stÃ¥ pÃ¥ badet eller vaskerommet ved ei kran

foto: Bjørn Christiansen, bildet er tatt i 2007 på Slottet i Oslo og viser HMK Gardens Paradeuniform

Fremgangsmåte for skospitting

1. Gå inn skoene du skal spitte. Fyll de med vann og gå med de en hel dag. Dette mykner opp læret og skoen får en passform til din fot. Dette forhindrer også at spitten sprekker unødvendlig mye under bruk.
2. Vask skoene! Vask skoene grundig i vann. Børst av alt av støv, sand og det som ellers måtte befinne seg på skoene. Dette gjør du ikke bare fordi de skal se pene ut, men også for at du skal holde skoene ganske mye i fanget og vil nødig skitne til uniformen alt for mye.
3. Puss skoene med sandpapir. Læret på utsiden av skoene er som regel ganske ru og det tar gjerne lengre tid å spitte slink overflate enn om man har en jevn og fin overflate. Start med 200-papir og puss ned porene, fortsett med finere og finere papir til alle porene er borte. Området du skal spitte på vil få en grå-grønnaktig farge og være pusemykt når du er ferdig med pussinga. Merk deg at dette gjelder bare M77-skoene, ikke paradebeltet, gardebeltet, magasintaskene eller slira!
4. Metting av skoene. Smør et jevnt og tykt lag med skokrem på skoen. Bruk dopapiret så slipper du å bruke fingrene. Finn frem varmluftspistolen og smelt inn skokremen. Vær forsiktig så du ikke svir læret! Når skokremen ikke lengre vil trekke inn i læret har du mettet området nok til å begynne. For å herde tuppen anbefales det å kjøle ned det smeltede laget for hver gang. Vær forsiktig med varmluftspistolen sammen med vann. Det kan også være en idé å pusse med fint sandpapir i mellom hvert lag også for å få jevnest mulig overflate.
5. Spitting. Når skoen er mettet med skokrem pusser du med fint sandpapir for å få ut alle ujevnheter i den øverste hinnen. Så er det bare å sette i gang med spittinga. Ta en bomullsbit, dypp den i vann, dytt så bomullsbiten i skokremen og begynn å gni i sirkelbevegelser på området som skal spittes. Start med ganske mye skokrem på bomullsdotten og avslutt med nesten bare fuktig dott. Det er som å polere en bil (ikke at jeg har gjort det noen gang). Et annet tips er å ha så fuktig som over hodet mulig bomullsdott. Etter hvert som bomullsdotten går i oppløsning bytter du den ut. For å slippe alt for mye søl anbefaler jeg å bruke ei bøtte med kaldt vann du holder skoen over når du spitter.

Vedlikehold av spitten

Siden man bruker utstyret som er spittet hender det seg at spitten enten sprekker, får riper og blir matt over tid. Jeg anbefaler deg om å trå varsomt, oppbevare de militære effektene på en fin måte, og skal du nå absolutt henge AG-3-en, eller hva det er dere bruker på vakt, i beltet, så sørg for å være forsiktig. For eksempel kan du prøve å unngå å sparke fotball med skoene eller stå for tett i køa til messa. Dra over med våt bomullsdott og skokrem rundt en gang i uka, og før hver vakt så holder det seg blankt.

Videre tips

Jeg ble kanskje litt for hektet på skospitting da jeg var inne. Dels fordi det var lite å gjøre da vi hadde fri og dels fordi det var litt for langt å ta toget hjem hver perm. Det resulterte i hvert fall i at jeg sakte, men sikkert begynte å gnikke litt på hælkappen på skoene mine og videre oppover støvelskaftet. Til slutt var hele skoen spittet. Dessverre har jeg ikke skoene mine i Trondheim slik at jeg kan få tatt bilde av de, og ei heller har jeg rørt de med bomull, skokrem og vann siden jeg dimmet for snart sju år siden.

Spittsko

En relativt støvete spittsko

foto: Bjørn Christiansen, Kiss på Lerkendal i Trondheim

foto: Bjørn Christiansen, Camilla og Sascha og Onkel Politi

foto: Bjørn Christiansen, På andre siden av plastbåndet. Noen flere som ser han optimistiske mannen med kompaktkamera som forsøker å ta bilde av konserten og det som foregår på scenen ca 200 meter lengre fremme?

I gÃ¥r var takket jeg ja til Ã¥ bli med Camilla Flaten en liten tur pÃ¥ Lerkendal for Ã¥ stÃ¥ utenfor stadioen pÃ¥ parkeringsplassen for Ã¥ høre pÃ¥ (veldig) gamle helter spille lÃ¥ter som “I was made for loving you”, “Crazy Crazy Nights” og “God Gave Rock ‘n’ Roll To You”. Utstyrt med Nikon D700 og Sigma 70-200 f/2.8 APO HSM MACRO II fikk vi ganske greie plasser sammen med onkel politi og det innleide vaktfirmaet. Av en eller annen grunn stod det ogsÃ¥ en gjeng litt lengre bak ved et plastbÃ¥nd. Noget kjølig kveld, men artig Ã¥ fÃ¥ med seg konserten allikevel. Et lite avbrekk fra skole- og foto-hverdagen.

Fra filmen Bill & Ted’s Bogus Journey fra 1991, 18 Ã¥r etter at Kiss startet opp i New York.

Etter to vårruller,en kylling i peppersaus og cola ble det litt sløving på plena utenfor solsiden. Jeg ser ikke bort i fra at det blir en liten filmkveld litt senere. I morgen braker det løs med firehundre portretter på Heimdal videregående skole.

En lengre hetebølge fikk Trondheim en litt kjølig avsluttning 31. juli. Grillinga var godt planlagt med både engangsgrill, pølser, koteletter, øl og brus. Men litt urutinert håndtering av grillen gjorde at pølsene fikk et karboninnhold over det anbefalte nivået av menn i hvite frakker. At det begynte å blåse og at sola lekte gjemsel bak skyene gjorde ikke opplevelsen noe særlig bedre. På tross av karbonpølser og kjølig vær, holdt fem jenter og to gutter koken oppe i to timer, godt underholdt av smågale, badende gjester, før vi måtte bøye oss for værgudene. Jevnt over en trivelig kveld i Korsvika den siste dagen i juli. Av faglig utbytte på utflukten fikk vi konstatert at sand ikke kan produseres på samme måte som man lager snø på Vassfjellet, isbiter oppfører seg som forventet når de blir kastet som brannslukkende middel på en nesten utbrent grill, de smelter, svidd pølse kan spises, forkullet pølse smaker ikke like godt som svidd pølse og vanlig, grillet pølse. Og at det faktisk går an å skifte badeshorts fem ganger på en time. En av badegjestene i Korsvika den kvelden skifta badeshorts fem ganger i løpet av den siste timen vi var å grillet (red.amn).