Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Øystein Aas Pedersen

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Synne Didrikke Kvam

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Veronica Gaare

Foto: Bjørn Christiansen, Modell: Veronica Gaare

På grunn av et utrolig hektisk halvår har jeg endelig fått litt tid til å se på portrettene jeg tok i forbindelse med søknaden min til Norsk Fotofagskole i vår. Her er portrettene jeg tok av Øystein Aas Pedersen, Synne Didrikke Kvam og Veronica Gaare.

William Haugan trener Mixed Martial Arts (MMA) på Trondheim Fight Gym (TFG) i godt ett år, samt også trent litt med meg på Trondheim Kickboxing Klubb i nettopp Trondheim i fire år.

Neste dame ut er Siv Siem fra TKBK (Trondheim Kickboxing Klubb). Ei generelt blid og grei jente som har trent kickboxing ei god stund lengre enn meg.

Først og fremst vil jeg gratulere Nidaros Nixies med 5. plass i NM i cheerleading i helga. Jeg har relativt lite peiling på cheerleading og har hatt en del litt nedverdigende fordommer mot det opp igjennom tiden, men etter at jeg var så heldig å få Linn Johansson i studio den 26. februar har synet endret seg veldig mye. Etter bare ett par oppvarmingshopp ga hun full gass og splittet både beina hit og dit. Fantastisk imponerende å se på og utrolig morsomt å fotografere. Jeg skjønner nå at det ligger en del trening bak mye av det de gjør.

Kristin Beate Sognli

Isa har trent kickboxing og startet som elev hos oss i TKBK (Trondheim Kickboxing Klubb) høsten 2008. Hun er opprinnelig nordfra og er som nordleninger flest, omgjengelig og trivelig. Ihvertfall av de jeg har møtt. Snutekjeglen som ble brukt på bakgrunnen var plassert litt feil i forhold til bakgrunnen slik at man ser tegning av bikuben. Alternativt kan man flytte snutekjeglen litt nærmere bakgrunnen og vinkle den litt ned for ikke å få slik tegning. Dette var som sagt en fotoshoot for å eksperimentere litt med lysutstyret jeg har tilgjengelig, så ikke alt blir like bra. Bildet av Kristin mangler litt mer lys for å tegne omrisset av henne fra høyresiden, hennes venstre side. At jeg ikke så det med en gang kan skyldes at hun kom langt ute i fotoshooten og jeg var litt slarkete med lysoppsettet.

Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan

Ida Sofie ble jeg kjent med igjennom søskenbarnet mitt Ole en gang på 90-tallet. I tillegg til studiet på NTNU spiller hun innebandy på Freidig. Marit har jeg visst nok en gang kjørt spark sammen med i Sømna, også på 90-tallet en gang. Hun kom nesten rett fra flyet fra India til fotoshooten, derav kastemerket i panna. På bildet av Ida var jeg litt uheldig med å overeksponere den hvite bakgrunnen. Lyset slår litt for hardt tilbake som gjør at det blir lite tekstur og form i håret på Ida.

Bikube – hva er den godt for og hvordan lage en

En bikube brukes for å retningsstyre lyset man benytter seg av, enten om det er fastlys eller blits, slik at man ikke får “lyssøl” på områder i et bilde hvor man ikke ønsker lys. Her er en lenke til den snutekjeglen og bikuben jeg bruker på mine Elinchrom blitser (RX600): Kaffebrus.com – Spotkon Snoot. Lysteorien bak dette fenomenet går jeg ikke nærmere inn på, men jeg vil fortsette å beskrive hvordan du kan lage en selv.

Det du behøver er en bunt sorte sugerør. Sorte brukes for å få en nøytral farge på lyset som kommer ut. Slike sugerør fås kjøpt på Nille eller Ikea (da får man også med rosa sugerør) for 20-30 kroner. Man behøver også lim, skarp kniv, saks, tape og sort papp. Papp fås kjøpt på bokhandler for en billig penge. Da jeg kjøpte inn utstyr til min DIY-strobist-bikube stakk jeg på SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og kjøpte fire pappskiver i A3-format for litt over tjue kroner. Jeg målte ut en lengde på henholdsvis 3 centimeter på sugerørene og begynte den lange prosessen med å klippe opp sugerør i den lengden. Har man dårlig tid og vil bare eksperimentere kan man bruke en kniv, men lengden kan blir variabel og effekten minke. Etter å ha klipt opp alle sugerørene slik at jeg hadde godt over førti rørbiter limte jeg alt sammen i en bikubeformet flate i passe størrelse, ca 7 centimeter i diameter. Deretter klippet jeg opp pappstykket mitt slik at det kunne brettes rundt blitshodet og bikuben min. Lengden på snutekjeglen kan variere, desto lengre snuten er, desto mer fokusert blir lyset. Min snutekjegle er på ca 20 centimeter og fungerer greit til å lage en fin sirkel på bakgrunnen på på en meter. Fest snutekjeglen med tape eller det som faller deg inn å feste den med på blitsen og lek.

Her er noen lenker til sider med slike guider, tekst og illustrasjon:

DIY Snoot or maybe we can call it Monster Honey Comb
DIY Honeycomb Snoot
Using A Cooling Honeycomb As A DIY Gridspot

Cecilie Johanne Liland Kjellevold

Høy, mørk og kjekk trådde Håkon inn i studioet mitt. Det er slik jeg ville portrettere han. Håkon en grei kar i sin beste alder. Vi ble kjent igjennom Orakeltjenesten og IT-supportjobben jeg har hatt på NTNU. Nå har han sagt opp og ror amerikanske og tyske fiskere opp og ned Namsen, samt at han er støttekontakt for barn med ekstra brus i blodet.

Ann-Linda H

Da jeg fotograferte Ann-Linda sine bilder ville jeg prøve å portrettere henne som en småsprø og gal sykesøster på St. Olavs Hostpital anno 2014. Uten at jeg hadde sagt noe på forhånd så hadde hun i tillegg til å ta med seg en uniform, også tatt med seg ei sprøyte av besvimende dimensjoner. Dog ble det ikke tatt noen blodprøver der og da, så det røde i sprøyta er bare farge lagt på i etterkant.

Anna Ervik Johnsen

Anna har jeg trent kickboxing med i snart tre år på Trondheim Kickboxing Klubb. Ei utrolig morsom og glad jente, men på tross av dette ville jeg prøve å få frem litt bad-ass-babe-faktor i henne. Anna tok med en del av utstyret vi bruker i kickboxing, hansker, hjelm, håndbandasjer, foto- og leggbeskyttere. Vi droppet både hjelmen, tannbeskytteren og beskyttelse på føttene, og stod igjen med hansker.

Anne Siri Aamo

Den siste jenta, Anne Siri, er fra Orkdal og ble med Kristin Beate Sognli og søstera Monika Aamo inn til Trondheim for å se hvordan alt foregikk. Det var første gangen jeg hadde møtt henne så hadde ingen umiddelbare planer om hvordan jeg ville portrettere henne. Vi prøvde oss på noen poseringer og kom frem til dette portrettet.

Utstyret brukt på TFP-en

Jeg hadde nettopp gått til innkjøp av et nytt objektiv, Nikon Nikkor 24-120mm f/3.5-5.6 IF-ED AF-S VR, som du kan lese litt mer om på bytom.com. Hadde jeg visst da hva jeg visste nå, hadde jeg ikke benyttet meg av dette objektivet i det hele tatt på denne fotoshooten. Brennvidden er grei som et objektiv til bruk på sånn type arbeid. Jeg liker å kunne zoome litt ut og inn uten å forflytte meg så mange meter for å få det utsnittet jeg er ute etter. Jeg vurderte å bruke Sigma sitt 70-200 f/2.8 APO HSM objektiv, men siden jeg også vurderte helfigur på en del av bildene ble det ikke noe av. Kort fortalt om 24-120mm-eren til Nikon. Den har rask autofokus, grei brennvidde, men utrolig upresis. Over halvparten av bildene jeg tok ble uskarpe.