Inspirasjon
Da var oppgave nummer to i Dramaturgi og iscenesettelse på skolen levert og vurdert. Det har vært ei lang uke med mye hodevridning og filmtitting. Av filmer jeg har sett for å få inspirasjon til oppgaven min er Lars Von Trier sin Antikrist (2009) med veldig detaljerte vold og sex-scener. En film med en kald og dyster tone, og en helt fantastisk fint skildret introduksjon. Den andre filmen jeg har tatt inspirasjon fra er den norske filmen Naboer (2005) av Pål Sletaune hvor Kristoffer Joner spiller en psykisk ustabil karakter i sin selvkonstruerte lille verden. Filmen er fotografert tett og kaotisk med dystre, mørke og desaturerte toner. Den siste plassen jeg har funnet inspirasjon fra er den amerikanske serien om seriemorderen Dexter Morgan spilt av Michael C. Hall. Karakteren i novellen jeg skulle illustrere følte jeg hadde mange likhetstrekk med John Lithgow karakter Arthur Mitchell, som er en eldre herremann i kjernefamilie-miljø, med en mørkere bakside. Dog har ikke sesong fire kommet så langt i visningene på TV.
For de av dere som har lyst til å lese novellen jeg har illustrert: side 1, side 2 og 3. Forfatteren av novellen er dessverre ikke opplyst, men om det er noen som føler seg tråkket på i forhold til åndsverksloven, ta gjerne kontakt med meg.
Oppbygging av bildene og teknikk
Siden jeg synes hele novellen var litt vag og hadde så mye mellom linjene man måtte tenke seg til, ville jeg også gjenskape dette i bildene mine. Derfor har jeg valgt å fotografere alle bildene med en 50mm f/1.4D på minimum blenderåpning på f/2.0. ISO har jeg også valgt å skru opp til minimum ISO500 for å få tekstur i serien.
Bilde 1:
foto: Bjørn Christiansen, modell: Sondre Nymoen
Her sitter modellen i et lite belyst rom, ser på bilder, muligens gruppebilder, av tidligere kollegaer ved fakultetet han kanskje har drept. Man kan også skimte ei flaske og et glass for å illustrere drikkingen. Jeg tolket novellen slik at han hadde en egen konstruert virkelighet hvor han pratet med noen, men i virkeligheten bare snakket med seg selv. Kanskje litt Gollum fra Ringenes Herre.
Bilde 2:
foto: Bjørn Christiansen, modell: Eline Bjerkan og Sondre Nymoen
For å illustrere at han faktisk er en morder har jeg valgt å fotografere et mord, kanskje et tidligere mord han tenker tilbake på.
Bilde 3:
foto: Bjørn Christiansen
Inntrykket jeg får fra filmer og serier om seriemordere er at de er veldig organisert og lever i sin egen lille kaotiske verden. På tross av det litt utklare og kaotiske rommet morderen jeg skildrer har han god oversikt over mordredskapene sine. De ligger klart fremme til det mordet som kommer snart skal skje.
Bilde 4:
foto: Bjørn Christiansen, modell: David Nikolaisen
Dette er det siste bildet i serien min og illustrerer det siste offeret til denne seriemorderen. Bildet illustrerer også her, som gjennomgående i bildene mine, anonymitet, uklarhet og mørke.
Som en liten sublim melding i hele serien valgte jeg å legge på et annet bilde tatt i sammenheng med oppgaven, et mord utført av seriemorderen hvor offeret blir kvalt med plastfolie. Uttrykket til begge modellene er sterkt. Jeg føler selv jeg får en kvelningsfølelse og et gufs av redsel. Bildet finner du i denne posten: Dramaturgi og iscenesettelse – I.
Selv synes jeg ikke jeg havnet så veldig langt unna planen min fra forrige uke, Stemning for neste oppgave.
Jeg vil gjerne takke Eline Bjerkan, Sondre Nymoen og David Nikolaisen som stilte som modeller for meg på litt for kort varsel, bokbutikken på Svartlamoen for lån av location og Helgemo Rørteknikk for utlån av bolter.
Andre i klassen sine besvarelser:
Anne Katrine Harkestad
Åsta Skjervøy
Bjørn Tore Økland
David Nikolaisen
Elisabeth Richardsen Grønøien
Ingunn Molden Grøntvedt
Jarand Boge
Martine Elvira Heitmann Størseth
Martine Lein Skrove
Mats Kalland
Tuva Kleven
