Liten introduksjon og oppsummering
Da er uka mi som lakto-ovo-vegetarianer over og en kjapp førstekonklusjon er at det ikke blir noen vegetaruke 10. De første dagene var plankekjøring med pannekaker og stekt ris. Det ble også et lite besøk på Persilleriet i Trondheim hvor jeg fikk en indiskinspirert kulinarisk opplevelse med kikerter, bønner, lefse og noe mer. Påfølgende dager ble lettvindtmiddag med Findus wokblandinger, Toro-suppe, speilegg og brødskiver.
Å handle inn middag og engasjere seg for å være kreativ i matlaginga uten kjøtt krevde litt ekstra innsats. Men heldigvis var jeg ikke så, ironisk kalt blod-vegetarianer , at jeg ikke kunne spise egg og melkeprodukter. Som tidligere nevnt ble det både blomkålsuppe og pannekaker fortært under uka, noe som ga meg litt friere tøyler.
Forandringer fysiologisk sett
Å gå fra å spise kjøtt hver dag til å ikke innta kjøtt i det hele tatt var en stor utfordring både mentalt og fysiologisk sett. Jeg hadde en pakke salami i kjøleskapet og noen skiver laks i fryseren som lå i bakhodet og ropte på meg hele uka. Jeg måtte også finne ut av en del ting som jeg ikke kunne ta til meg, eksempelvis tran. Tran er noe jeg har fått inn som en slags morsmelkerstatning i og med at jeg er adoptert. Tran er rik på omega-3 som visstnok er veldig sunt, godt for hjerneutvikling og hjertet og de greiene der. Alternativet til å helle i meg fiskeolje, ja, for tran er laget av fisk, som igjen har puls, var å drikke noen desiliter med solsikke- eller olivenolje. Ikke veldig fristende.
Søken etter alternative næringskilder fikk meg til å titte litt nærmere på glassmanter og meitemarker. Førstnevnte består av 90% sjøvann som i grunn ikke gir så mye næring og man blir veldig tørst av. Sistnevnte har to pulsårer og går under definisjonen kjøtt. Seriøsiteten av vurderingen min kan tas med en klype salt, men personlig føler jeg at jeg har lært noe nytt og nyttig om faunaen i Norge.
Fysiologisk sett gikk jeg rundt og var sulten konstant. Spesielt etter middagsbesøket mitt på Persilleriet og grønnsaksmiddagen min var sulten den jeg slet mest med. En til to timer etter matinntaket rumlet magen min igjen. Dette resulterte i hyppigere mellommåltider med frukt og brødskiver med hvitost og honning.
Før vegetaruka 09 veide jeg 78 kilo, kanskje ideelt for en person på 173 centimeter, mandagen etter veide jeg meg igjen og var nede på 75 kilo, som er ei vekt jeg har holdt meg på i ukene etter. Nå tror kanskje folk at jeg har kjørt på med militærtreningsprogram bare for å bevise at avholdenhet fra kjøtt fører til vektreduksjon, men den gang ei. Fem treningsøkter, som normalt under hele vegetaruka 09, tre kickboxingøkter og to styrkeøkter. Dog med lavere prestasjon enn normalt.
Liten konklusjon
Det har vært litt læringsrikt å være vegetarianer og de siste dagene ble gjennomført mest på trass for å motbevise mine planteetende venner at jeg faktisk kunne greie å avstå fra kjøtt ei hel uke, og å overleve det. Jeg vil verken råde folk til å bli vegetarianere eller fraråde de. Er det på grunn av enkelte uhumane slaktemåter, vannskjøtsel av dyr eller for å redusere utslipp av klimagasser så kan det være en grei politisk sak og sultestreike, ja for det er sånn jeg opplevde uka, så er det greit over en kortere periode. Men for å bli vegetarianer av kosmetiske årsaker, vektreduksjon, vil jeg på det sterkeste fraråde det. Protein i kjøtt, nærmere bestemt fisk, er det beste proteinet man får i seg og den beste måten å gå noen kilo ned i vekt på er å trene og spise skikkelig. Skal man bare spise grønnsaker blir det cirka like dyrt i lengden, prisen på grønnsaker og frukt er kanskje noe lavere per kilo, men man må spise oftere, som igjen veier opp utgiftsmessig sett i forhold til kjøtt.
Jeg minner om at jeg ikke har noen som helst faglig bakgrunn for å uttale meg ernæringsfysiologisk sett eller biologisk sett. Dette er personlige erfaringer. Vegetarianer eller ei, lykke til med trening og matlaging!
