Det har kommet en del treff på siden min hvor folk har søkt etter vannblemmer. Jeg regner med det er fordi brukeren er på utkikk etter informasjon om behandling av vannblemmer og litt om hvordan det oppstår, så da tenker jeg like gjerne at jeg kan dele den informasjonen jeg sitter på rundt det området.

Preventive metoder

Som tidligere menig og vognkommandør på ambulanse i HMKG (Hans Majestet Kongens Garde) har jeg litt erfaring med akkurat vannblemmer. Vannblemmer på føttene oppstår som regel når man enten har kjøpt seg nye sko og skoene har dårlig passform, eller at man går barbeint i skoene. Sistnevnte er ikke så veldig smart da dette kan medføre at skoene over tid kommer til å lukte noe helt forferdelig. Nye sko og sko med dårlig passform er altså hovedårsaken. Sett i forhold til forsvaret og inngåing av nye feltstøvler, bør man fylle de nye skoene med vann og gå seg en lang tur. Dette er ikke helt anbefalt med vanlige finsko eller Gore-Tex sko da dette kan ødelegge utseende eller pusteevnen til Gore-Tex. Har man brukt skoene en stund, men får fremdeles gnagsår bør man kjøpe nye sko eller bruke nylonstrømper som innerste lag mot foten. Det hjelper også mye å holde føttene og skotøyet tørt. Våt hud tåler mindre enn tørr hud. Løfter man vekter kan også hansker være greit å ha.

La blemmen være intakt

Det i praksis oppstår når noe gnikker gjentatte ganger mot huden, for eksempel en sko eller når man bruker redskap man ellers ikke benytter seg av til daglig. I treningssammenheng kan man i starten få vannblemmer i hendene når man løfter vekter. Huden hvor friksjonen har oppstått dør og det danner seg en veskeholdig blemme rundt området. Denne blemmen bør man unngå å stikke hull og la den være intakt så lenge som mulig siden vesken inne i blemmen består av hvite blodlegemer og dreper bakteriene under, kroppens eget lille plaster. Det som skjer under denne klumpen er at ny og tøffere / hardere hud dannes. Man kan prøve å beskytte denne blemmen så godt som mulig ved å legge på en liten bandasje eller et plaster over slik at det ikke går hull på den når man er i aktivitet. Gjerne hold området luftig så ofte som mulig. Etter hvert vil vesken trekke seg tilbake og den døde huden som danner blemmen tørke inn og falle av.

Hull på blemmen?

Har det kommet hull på blemmen av naturlige årsaker eller på grunn av intens nysgjerrighet på hva som skjer om man stikker hull på den? Da anbefales det at man fjerner det døde hudlaget og renser såret godt under. Grunnen er at bakterier lettere samler seg opp under det døde hudlaget og såret kan bli betent. Dette kan over tid føre til at man i verste tilfelle må amputere. Dekk til såret med eksempelvis Compeed Gnagsårplaster eller andre gnagsårplastermerker. Sørg for god hygiene til ny hud har vokst frem.

I ettertid

Når skaden har blitt helet, den gamle huden har falt av og ny hud har vokst frem, vil man oppleve at denne nye huden er hardere enn den rundt. Dette er fordi kroppen reagerer ved å kompensere og forhindre gjentatt slitasje. Man vil derfor oppleve at hvor skoen trykket tidligere og dannet en blemme, vil ikke det samme skje igjen den nærmeste tiden.

Andre sider om vannblemmer

Newton på NRK har en liten reportasje om vannblemmer.
Kjerringråd.com har en kort artikkel om vannblemmer.
Fjellforums diskusjonstråd om vannblemmer, behandling og måter å unngå det på.

Tommy Sharif, foto: Bjørn Christiansen

Ikveld har jeg brukt tiden på å dekke Gründer Lounge 2009, fotografisk sett, i regi av Start->HiST som er en studentorganisasjon som jobber med å veilede fremtidige gründere. Gründerloungen er en konferanse hvor norske gründere, som Hallgrim Bjørvik (www.increo.no), Eivind Guldseth (Fra Skaperen på TV2), Eivind Bergsmyr, som driver med utvikling av øreklokker med innebygd radiosender og mottaker NACRE, og Tommy Sharif, som er Norges dekkonge, holder foredrag om produktene de har utviklet og veien til målet.

Du kan lese mer om Gründer Lounge 2009 på Start-HiST sine egne nettsider www.starthist.no.

Den 11. mars 2009 skrev jeg om TomTom GO 930T, den nye GPS-en jeg hadde gått til innkjøp av. Nå har jeg fått testet den litt ytterligere og her kommer altså noen tillegg til savn og mangler.

Multimediabruk

Jeg er av den typen som liker å vite litt på forhånd hvor jeg kjører og bruker primært GPS-en for å finne ut om jeg ankommer destinasjonen til rett tid. Men det hender seg også at det kan være greit å vite når og hvor neste avkjørsel er. Derfor er jeg ikke så veldig stor fan av at en stemme forteller meg hele tiden når jeg skal ta av til neste høyre og videre. Fabrikkoppsettet i enheten demper automatisk musikken eller lydboken jeg hører på mens jeg kjører når nye hendelser oppstår. Denne funksjonen har jeg slått av for å spare meg for stress og for å få en kontinuitet i musikken eller lydboken. Kanskje litt prippent, men det går i hvert fall an. Dog dempes musikken når andre varslinger, som at man må ta det litt rolig ved skoler og universitet.

Skoler og universitet

Når det er sagt, skulle man tro at alle skoler og universitet i Norge var lagt inn som POI (Point of interest), men den gang ei. Som skole og barnehagefotograf hadde dette vært en utmerket resurskilde slik at jeg hadde sluppet å søke opp alle skoler og barnehager jeg er og besøker. I Trondheim er det bare høgskoler og univesitetscampus som er lagt inn. For mann i gata er ikke dette et veldig stort ankepunkt.

TMC – Trafikkinformasjon

TMC-funksjonaliteten fungerer ikke helt optimalt heller. Det har vært flere turer jeg har vært utfor vegarbeid eller mindre kollisjoner på grunn av glatt veibane som det ikke har blitt meldt fra om. Jeg hadde også et lite håp om at den ville varsle om bilkøer, men akk. Jeg har blitt stående både ti og femten minutter i rushtrafikken som kunne blitt unngått med omplanlegging av reiseruten. Veiarbeidet langs Vinjefjorden, E39, som er et langtids prosjekt i regi av Statens vegvesen er heldigvis lagt inn i TMC som et område man må unngå.

Destia Traffic.no er en av to firma som jobber med å levere trafikkmeldingstjeneste.

Reiseruteplanlegger

Det er lagt inn en egen funksjon for reiseruteplanlegging som er, for meg, vanskelig å forstå seg på. I løpet av den daglige kjøreturen har jeg flere plasser jeg må innom å besøke i løpet av dagen, men når jeg ankommer det første stoppestedet hadde jeg håpet at enheten automatisk ville kalkulere kjøreturen min videre, men her må jeg inn og velge ny destinasjon.

Kjørebok og logg

I den gamle GPS-enheten min, Garmin StreetPilot c330, hadde logget enheten alt av kilometer totalt, antall kilometer for gjeldende tur og snittfart totalt og for gjeldende tur. Dette er en funksjon jeg savner på grunn av mangelen på kjørebokfunksjonalitet.

Linn Johansson

Først og fremst vil jeg gratulere Nidaros Nixies med 5. plass i NM i cheerleading i helga. Jeg har relativt lite peiling på cheerleading og har hatt en del litt nedverdigende fordommer mot det opp igjennom tiden, men etter at jeg var så heldig å få Linn Johansson i studio den 26. februar har synet endret seg veldig mye. Etter bare ett par oppvarmingshopp ga hun full gass og splittet både beina hit og dit. Fantastisk imponerende å se på og utrolig morsomt å fotografere. Jeg skjønner nå at det ligger en del trening bak mye av det de gjør.

Tredje del i fotoshootens føljetong. Her er Kristin Beate Sognli (rosa topp), Isa A. Halmøy Fredriksen (3/4 og 1/2 figur) og Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan (portrett og vennebilde).

Kristin Beate Sognli

Isa har trent kickboxing og startet som elev hos oss i TKBK (Trondheim Kickboxing Klubb) høsten 2008. Hun er opprinnelig nordfra og er som nordleninger flest, omgjengelig og trivelig. Ihvertfall av de jeg har møtt. Snutekjeglen som ble brukt på bakgrunnen var plassert litt feil i forhold til bakgrunnen slik at man ser tegning av bikuben. Alternativt kan man flytte snutekjeglen litt nærmere bakgrunnen og vinkle den litt ned for ikke å få slik tegning. Dette var som sagt en fotoshoot for å eksperimentere litt med lysutstyret jeg har tilgjengelig, så ikke alt blir like bra. Bildet av Kristin mangler litt mer lys for å tegne omrisset av henne fra høyresiden, hennes venstre side. At jeg ikke så det med en gang kan skyldes at hun kom langt ute i fotoshooten og jeg var litt slarkete med lysoppsettet.

Ida Sofie Langaas og Marit Strand Okan

Ida Sofie ble jeg kjent med igjennom søskenbarnet mitt Ole en gang på 90-tallet. I tillegg til studiet på NTNU spiller hun innebandy på Freidig. Marit har jeg visst nok en gang kjørt spark sammen med i Sømna, også på 90-tallet en gang. Hun kom nesten rett fra flyet fra India til fotoshooten, derav kastemerket i panna. På bildet av Ida var jeg litt uheldig med å overeksponere den hvite bakgrunnen. Lyset slår litt for hardt tilbake som gjør at det blir lite tekstur og form i håret på Ida.

Bikube – hva er den godt for og hvordan lage en

En bikube brukes for Ã¥ retningsstyre lyset man benytter seg av, enten om det er fastlys eller blits, slik at man ikke fÃ¥r “lyssøl” pÃ¥ omrÃ¥der i et bilde hvor man ikke ønsker lys. Her er en lenke til den snutekjeglen og bikuben jeg bruker pÃ¥ mine Elinchrom blitser (RX600): Kaffebrus.com – Spotkon Snoot. Lysteorien bak dette fenomenet gÃ¥r jeg ikke nærmere inn pÃ¥, men jeg vil fortsette Ã¥ beskrive hvordan du kan lage en selv.

Det du behøver er en bunt sorte sugerør. Sorte brukes for å få en nøytral farge på lyset som kommer ut. Slike sugerør fås kjøpt på Nille eller Ikea (da får man også med rosa sugerør) for 20-30 kroner. Man behøver også lim, skarp kniv, saks, tape og sort papp. Papp fås kjøpt på bokhandler for en billig penge. Da jeg kjøpte inn utstyr til min DIY-strobist-bikube stakk jeg på SiT (Studentsamskipnaden i Trondheim) og kjøpte fire pappskiver i A3-format for litt over tjue kroner. Jeg målte ut en lengde på henholdsvis 3 centimeter på sugerørene og begynte den lange prosessen med å klippe opp sugerør i den lengden. Har man dårlig tid og vil bare eksperimentere kan man bruke en kniv, men lengden kan blir variabel og effekten minke. Etter å ha klipt opp alle sugerørene slik at jeg hadde godt over førti rørbiter limte jeg alt sammen i en bikubeformet flate i passe størrelse, ca 7 centimeter i diameter. Deretter klippet jeg opp pappstykket mitt slik at det kunne brettes rundt blitshodet og bikuben min. Lengden på snutekjeglen kan variere, desto lengre snuten er, desto mer fokusert blir lyset. Min snutekjegle er på ca 20 centimeter og fungerer greit til å lage en fin sirkel på bakgrunnen på på en meter. Fest snutekjeglen med tape eller det som faller deg inn å feste den med på blitsen og lek.

Her er noen lenker til sider med slike guider, tekst og illustrasjon:

DIY Snoot or maybe we can call it Monster Honey Comb
DIY Honeycomb Snoot
Using A Cooling Honeycomb As A DIY Gridspot