Etter barnehagefotograferinga i Måløy i dag gikk turen til Florø. 20 cm nysnø på Nibba, Rv614, produserte vakker natur som måtte fotograferes. Såklart måtte noen ødelegge bildet.

Videre gikk turen igjennom trange daler, bratte bakketopper og isete fjelloverganger. Så åpenbaret det seg en foss ikke langt fra Myklebust.

Jeg hadde desverre glemt boka mi hjemme og lesestoffet hotellet tilbø var ikke av særlig stor interesse for meg.

Helga startet fantastisk. Under en liten snarvisit fra søskenbarnet mitt, John, avtalte vi å treffes etter jobb for litt kameralek i sandynene på Lademoen. Etter fotograferinga trilla vi hjem til meg med noen øl, pizza og film. Dagen etter, i skrivende stund i dag, starta jeg dagen med å sko kjærra med nye vinterdekk. 4000 for fire flunkende nye Nokian. Dama er dyr i drift. Etterpå bar det av gårde på swingkurs i frimurerlòsjen med ei venninne og søstra hennes. For å være helt ærlig har jeg aldri vært så nervøs før, mye på grunn av min store mangel på danse-, og særlig swing-, ferdigheter. Til stor lettelse var det dårlig oppmøte på vk1-kurset og tiden man kunne drite seg totalt ut på ble redusert til det halve og omgjort til ett krasjkurs. Swing for dummies 101. Lettelsen over at den totale ydmykelse ikke viste seg førte til at leiligheten ble skinnende ren til de glaf, jamaicanske raggaetonene til avdøde Bob Marley. Nå sitter jeg på bussen mot Lerkendal og vors før en rolig kveld på byen. Kan ikke ta den helt ut ikveld fordi lòsjen og 4-takts swing også venter meg i morgen. Og når helga endelig er ferdig legger jeg ut på langtur retning Måløy hvor jeg skal fotografere enda flere barnehager. Hvor ble det av helga?

Hjemme hos foreldrene mine står gutterommet så og si urørt fra den dagen jeg reiste sørover til Kongsberg og HMK Garden.

På premiehylla ligger det en bundt med fotballmedaljer og fire-fem pokaler fra en glemt hopp- og slalomkarriære og ei lita flaske Sierra tequila jeg fikk av gammeln etter hans utflukt med kolleger til Island. Lengre opp i hyllesystemet finner jeg ei rød, velbrukt russelue, en sammenrullet plansje med russebile av alle i kullet mitt, samt en bunke russekort med mitt navn. Bildet på plansjen og kortene er kanskje en medvirkende faktor for at færrest mulig har russekortet mitt. Ellers på toppen står ett par nedstøva blankpussa spittsko. En liten runde med bomull, skokrem og vann vil nok gi skoene sin sjarm tilbake, noe jeg ser for meg aldri vil skje.

Hylla under pokalene er okkupert av ti-tolv år gamle amerikanske plastmodellfly satt sammen av sterkt lim og lakkert med løsemiddellakk. En lidenskap på barneskolen som kanskje har bidratt til litt dårlig hukommelse.

Påfølgende hyller under flyplassen er fyllt med VHS-opptakskassetter, bøker om fly, data og skateboard. Diverse blader fra språkreisebyrået jeg brukte for godt og vel 9 år siden og en hel del notatark fra skolen.

I morgen reiser jeg videre igjen.

PÃ¥ vei til Bomme-Lom

Etter en rolig søndag gikk turen til Lom og Fossheim Turisthotell hvor jeg skal være fram til tirsdag. Her skal jeg fotografere nok en forhåpentligvis trivelig barnehage. På veien ned stoppet jeg på det øverste punktet på Dovre-platået, ca 840 meter over havet, for å late vannet. Utrolig hvor trengende man blir av kaffe. Følte jeg hadde veldig god tid så jeg nappet fram litt fotoutstyr fra bagasjerommet på partneren min og satte opp til litt naturfotografering. Etter å ha gått pilegrimsleia over Dovre for ni år siden har jeg hatt vage erindringer om vakker natur her oppe. Det tok rundt to minutter med knoting på innstillingshjulene på Nikon D200-en min før jeg fant ut at det blåste noe helt for jævlig, det snødde noe helt for jævlig og det var generelt helt for jævlig vær der oppe til at det kunne bli noen gode naturbilder. Nappet fram en stavblits av typen Nikon SB-800, retta den mot et passende rastebord og begynte å varme opp for litt håndstående. Etter ti minutter og 15 effektive speikegrader ble jeg fornøyd og her er resultatet.

Vel nede i DombÃ¥s gikk turen videre til Otta og, etter planen, holde riksvei 15 inn til Lom. Men den lille dritten av en GPS hadde andre planer i tankene. Snarveien GPS-en min ville ta førte meg til ingenmannsland. En smal skogsvei, dÃ¥rlig mobilsignal og et hotell som hadde om koblet sentralbordet sitt til fax-maskina. Sliten og trøtt som jeg var følgt jeg statens vegvesens rÃ¥d om Ã¥ sove femten minutter. Femten – tjue minutter hadde gÃ¥tt og jeg vÃ¥knet av litt ekkelt, klebrig sikkel pÃ¥ kinnet mitt. Vakkert. Jeg holdt pÃ¥ Ã¥ legge GPS-en min under forhjulet pÃ¥ bilen min og rygge meg tilbake til Otta. Heldigvis fulgte jeg sunn fornuft og lot vær begge deler. Snudde snuten, kjørte tilbake til Otta og havnet plutselig i Lom hvor jeg ble møtt av nydelig kalvefilet pÃ¥ en seng av kantarell og asparges. NÃ¥ er det natt og fotografering imorgen.