Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Heidi Vatn

Nå som jeg endelig har fått den gamle datamaskina mi opp å kjøre har jeg fått tak i backup av noen gamle bilder fra februar 2008 av Heidi Vatn. Om jeg ikke tar helt feil er de tatt med hjelp av QiHe 110Ws blitsene jeg kjøpte fra Kaffebrus.com for snart to år siden. Bakgrunnen jeg har brukt er en gammel 2,5×3meter fra Fotoimport.no, rett bort i gata og en 4×5meter hjemmelagd fra Ikea.
Kamerautstyret jeg har brukt er Minolta Dynax 7D, det gamle proff-kameraet til Minolta før de ble solgt til Sony, med lettere optikk.

Resten av bildene jeg tok av Heidi kan du se ved å klikke her.

Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Helene Næss

Liten oppdatering om sykelulykken

Sist fredag, 12. juni, var jeg hos tannlege Marit Høye og fikk bygd opp begge fortennene som hadde knekt, dagen etter spiste jeg taco og presterte å knekke av den ene tannbiten jeg hadde fått bygd på, noe som har resultert i konstant ising i tennene og lite soving hele uka. Dog er jeg på bedringens vei. Skrubbsårene i ansiktet er så godt som helbredet og de på hendene er på god vei til å bli hele igjen. Dog blir jeg nok gående rundt med noen arr fremover. Alt i alt kostet sykeltryninga til sammen 1580 blanke kroner, 1380,- for å få fikset tennene og 200,- for kjøretur til St. Olavs Hospital i discobil. Ett lite tips til alle syklister verden over, sjekk alltid at forhjulet er ordentlig skrudd fast før man legger ut på korte og lange sykkelturer.

Bryllupsfotografering

I morgen starter den store sesongen med bryllups- og konfirmasjonsfotografering. Jeg har så og si bare to helger til ferie denne sommeren og det er i og for seg helt greit. I morgen skal jeg fotografere ett brudepar som skal gifte seg i Bakke Kirke i Trondheim for så å ta de med ut i bushen på Rotvoll for å ta takkekortbilder. Jeg både gleder og gruer meg litt, siden det er det første bryllupet som skal fotograferes i år.

Hovefestivalen 2009

Etter bryllupet går turen Orkdal og gjenforeningsfest med de jeg gikk på ungdomsskole sammen med. Søndag vender jeg nesen sørover, nærmere bestemt Arendal, Tromøya og Hovefestivalen 2009. Her skal jeg prøve å få tatt noen konsertbilder og av livet generelt på festival, samt å få med meg noen konserter; El Caco, The Prodigy, Disturbed, Franz Ferdinan, Slipknot og ikke minst Faith No More. Jeg ser frem til noen dager med mer sol og sommer enn det som har vært hittil i Trøndelag (13 grader og regn stort sett hele uka). Jeg drar forresten sammen med Helene Næss som jeg har portrettert (bilde over) på Mormors Stuer etter en litt fuktig tur på byen kvelden før. Helene jobber som tidligere nevnt på Persilleriet i Trondheim og vi skal visstnok ha med oss 200 kilo ris til mat-standen Persilleriet skal ha på Hove. Det som er litt morsomt er at jeg har vært på Hove og Tromøya mange år på rad, dog ikke på festivalen, men igjennom indonesiatreffet til søsteren min på slutten av åtti-tallet. Det blir kanskje litt rart å se igjen festivalområdet 20 år etter.

Det er dag en etter mitt fantastiske stunt i krysset Olav Trygvassonsgate / Kjøpmannsgata utenfor Selbu Sparebank. Jeg husker særdeles lite av det selve hendelsen og forløpet, men jeg skal prøve å nøste sammen enda litt mer når jeg har fått pratet med politiet. Men siden det er så mange som spør, er nysgjerrige, og bryr seg om meg så skal jeg prøve å få erindret litt og fortelle hva de fortalte på sykehuset da jeg ble litt mer våken.

Dagen starta med sol og spredte skyer, det var en passe varm junidag og jeg var på tur ned til byen for å ta en kaffe med ei venninne. Litt på etterskudd valgte jeg å sykle fremfor å småløpe inn til byen på tross av særs kort avstand. Litt i den glade og uvitende skyen over at jeg ting aldri skjer med meg tar jeg en liten spansk en og krysser Olav Trygvassons Gate på grønn mann tett på hjul til en like glad og uviten syklist foran meg. Før man kommer opp på gangfeltet igjen er det ei lita dolp som gjerne under en regnskur fylles opp til randen av vann. I dag var det sol og den lille kanten kunne kanskje forårsake en bråstopp i forhjulet mitt som igjen kunne føre til at den kinetiske energien jeg hadde hjalp meg over styret og i grusen. For å unngå å sette fast hjulet i denne kanten vippet jeg forhjulet litt opp for å kunne treffe med forhjulet over kanten. Til min forferdelse så jeg forhjulet trille videre uten sykkelen og meg festet til seg og plutselig våknet jeg av at det var en hel folkemengde rundt meg, samt ett par politifolk og ambulansepersonell. Det første som slo meg, bortsett fra asfalten, var at jeg kanskje hadde kjørt på eller i verste fall drept noen. Det andre som slo meg var at jeg kanskje ikke rakk å ta en kopp kaffe med venninna mi. Litt ør i hodet, med nakkekrage, fikk jeg etter å ha oppgitt personalia ringt og på en måte sagt i fra. Politiet tok med det som var igjen av sykkelen min; forhjulet hadde de litt problemer med å finne helt, gaflene var visst ikke så mye å spare på, men låsen og pedalene var like hele.

Etter å ha fått lagt på røret, pekt ut tannrester som tydeligvis tilhørt meg og oppgitt personalia ble jeg fraktet ned til legevakta på St. Olavs Hospital hvor jeg ble liggende, sittende og til tider gå på veggen av kjedsomhet. Skadeomfanget ble registrert; Skrubbsår på høyre og venstre hånd, saltvann og plaster, verandaleppe som jeg i ettertid var på størrelse med Negar Khans fra Paradise Hotel, saltvann og sårrens. To knekte tenner, som skal fikses i dag om en times tid, eller ihvertfall startes å fikses på. Samt etter å ha reddet resten av sykkelen med bakhodet et lite kutt som måtte limes. I går kveld fant jeg også ut hvorfor tskjorta mi hadde noen fine, rette striper vertikalt nedover brystkassa også. En lang rift i kloremerkestil åpenbarte seg i speilet etter å ha tatt av skjorta.

Jeg er overlykkelig for at det ikke gikk verre enn det faktisk gjorde. Ironisk nok kom det trillende inn en annen syklist som hadde blitt meid ned av en bil rett etter meg. Han så temmelig mer maltraktert ut enn meg, og hadde i motsetning til meg brukt hjelm. Etter å ha tatt CT og konstatert at det fremdeles var vakuum i skallen min fikk jeg lov av legen å dra hjem og at jeg måtte komme tilbake så fort jeg ble kvalm og dårlig. Null kickboxing på to uker, null alkohol på ei god stund, og mye hvile. Jeg fikk også anbefali

Dagen i dag kommer til å bære preg av mye gåing, næringsinntak via sugerør og en dose god humor. Tusen takk for alle støttemeldingene jeg har fått på facebook og SMS, uten vennene mine, dere, hadde det vært adskillig kjipere.

Liten introduksjon og oppsummering

Da er uka mi som lakto-ovo-vegetarianer over og en kjapp førstekonklusjon er at det ikke blir noen vegetaruke 10. De første dagene var plankekjøring med pannekaker og stekt ris. Det ble også et lite besøk på Persilleriet i Trondheim hvor jeg fikk en indiskinspirert kulinarisk opplevelse med kikerter, bønner, lefse og noe mer. Påfølgende dager ble lettvindtmiddag med Findus wokblandinger, Toro-suppe, speilegg og brødskiver.
Å handle inn middag og engasjere seg for å være kreativ i matlaginga uten kjøtt krevde litt ekstra innsats. Men heldigvis var jeg ikke så, ironisk kalt blod-vegetarianer , at jeg ikke kunne spise egg og melkeprodukter. Som tidligere nevnt ble det både blomkålsuppe og pannekaker fortært under uka, noe som ga meg litt friere tøyler.

Forandringer fysiologisk sett

Å gå fra å spise kjøtt hver dag til å ikke innta kjøtt i det hele tatt var en stor utfordring både mentalt og fysiologisk sett. Jeg hadde en pakke salami i kjøleskapet og noen skiver laks i fryseren som lå i bakhodet og ropte på meg hele uka. Jeg måtte også finne ut av en del ting som jeg ikke kunne ta til meg, eksempelvis tran. Tran er noe jeg har fått inn som en slags morsmelkerstatning i og med at jeg er adoptert. Tran er rik på omega-3 som visstnok er veldig sunt, godt for hjerneutvikling og hjertet og de greiene der. Alternativet til å helle i meg fiskeolje, ja, for tran er laget av fisk, som igjen har puls, var å drikke noen desiliter med solsikke- eller olivenolje. Ikke veldig fristende.
Søken etter alternative næringskilder fikk meg til å titte litt nærmere på glassmanter og meitemarker. Førstnevnte består av 90% sjøvann som i grunn ikke gir så mye næring og man blir veldig tørst av. Sistnevnte har to pulsårer og går under definisjonen kjøtt. Seriøsiteten av vurderingen min kan tas med en klype salt, men personlig føler jeg at jeg har lært noe nytt og nyttig om faunaen i Norge.
Fysiologisk sett gikk jeg rundt og var sulten konstant. Spesielt etter middagsbesøket mitt på Persilleriet og grønnsaksmiddagen min var sulten den jeg slet mest med. En til to timer etter matinntaket rumlet magen min igjen. Dette resulterte i hyppigere mellommåltider med frukt og brødskiver med hvitost og honning.
Før vegetaruka 09 veide jeg 78 kilo, kanskje ideelt for en person på 173 centimeter, mandagen etter veide jeg meg igjen og var nede på 75 kilo, som er ei vekt jeg har holdt meg på i ukene etter. Nå tror kanskje folk at jeg har kjørt på med militærtreningsprogram bare for å bevise at avholdenhet fra kjøtt fører til vektreduksjon, men den gang ei. Fem treningsøkter, som normalt under hele vegetaruka 09, tre kickboxingøkter og to styrkeøkter. Dog med lavere prestasjon enn normalt.
Liten konklusjon
Det har vært litt læringsrikt å være vegetarianer og de siste dagene ble gjennomført mest på trass for å motbevise mine planteetende venner at jeg faktisk kunne greie å avstå fra kjøtt ei hel uke, og å overleve det. Jeg vil verken råde folk til å bli vegetarianere eller fraråde de. Er det på grunn av enkelte uhumane slaktemåter, vannskjøtsel av dyr eller for å redusere utslipp av klimagasser så kan det være en grei politisk sak og sultestreike, ja for det er sånn jeg opplevde uka, så er det greit over en kortere periode. Men for å bli vegetarianer av kosmetiske årsaker, vektreduksjon, vil jeg på det sterkeste fraråde det. Protein i kjøtt, nærmere bestemt fisk, er det beste proteinet man får i seg og den beste måten å gå noen kilo ned i vekt på er å trene og spise skikkelig. Skal man bare spise grønnsaker blir det cirka like dyrt i lengden, prisen på grønnsaker og frukt er kanskje noe lavere per kilo, men man må spise oftere, som igjen veier opp utgiftsmessig sett i forhold til kjøtt.
Jeg minner om at jeg ikke har noen som helst faglig bakgrunn for å uttale meg ernæringsfysiologisk sett eller biologisk sett. Dette er personlige erfaringer. Vegetarianer eller ei, lykke til med trening og matlaging!

Fotograf: Bjørn Christiansen, modell: Ingalill Bjørgan

I dag hadde jeg endelig litt fri igjen og hadde tid til å ha en liten fotoshoot med Ingalill Bjørgan som jobber på Nidar som seigmenn-ekspert. Dette var hennes andre fotoshoot og min første med henne. Siden jeg var litt lat av meg bestemte jeg at vi skulle kjøre fotoshooten på parkeringsplassen på City Lade på Lade i Trondheim. Det er en ganske åpen parkeringsplass med litt høyde. Jeg hadde satset på litt mer skyer i dag, men den gang ei. Dog ble resultatet fra fotoshooten overraskende bra.

Akkurat dette bildet ble inspirert av noen 40-talls pinupbilder jeg så på nettet for ikke veldig lenge siden. Både i fargetonene og påkledning.